Tomra-Autsralia
Tomra-Autsralia (Tomra)

Gjenvinning Tomra

Norsk teknologi bidrar til å rense Australias strender for plast

Tomra lærer Australia å pante.

ASKER: Australias største delstat, New South Wales, har bestemt seg for å gjøre noe med søppelproblemet fra engangsemballasje.

I fjor la staten ut syv anbud som skulle dekke en returordning for hele New South Wales, som også omfatter landets største by, Sydney. Tomra vant alle.

Panteprosjektet inngår i et større program hvor målet er å redusere avfallet i delstaten med 40 prosent innen 2020.

Tomra:

  • Stiftet 1972 – startet med utvikling og produksjon av panteautomater for drikkeemballasje
  • I dag: To divisjoner: Panteautomater/sorteringsteknologi for gjenvinning- og resirkulering
  • Ansatte: 3.400 globalt
  • Hovedkontor: Asker, utenfor Oslo
  • Omsetning 2016: 6,6 milliarder kroner
  • Antall panteautomater: Ca. 80.000 (ca. 80 % av global-markedet).

Vivende:

  • Norsk ansatteid konsulentselskap etablert 2015 som gir seniorkonsulenter et alternativ til å starte som selvstendig.
  • P.t 15 konsulenter, omsetning 18,1 MNOK 2017
  • Partner med Amazon Web Services siden oppstart
  • Fokus på front- og backend systemutvikling for responsive og dynamiske systemer på web og mobil

– Vi gikk «live» med infrastruktur, systemer og 800 maskiner i løpet av bare fem måneder, sier Aleksander Mortensen, direktør for Tomra Collection Solutions Digital.

Den 1. august i fjor ble kontrakten for levering og installasjon av et komplett retursystem for plast- og glassemballasje spredt ut over statens fem regioner signert.

Ferdig utbygd skal det være i overkant av 1000 returautomater i New South Wales.

En omfattende jobb skulle gjøres på bare fem måneder. Tomra hadde kun noen få ansatte i Australia på det tidspunktet. 

Fra 1. desember skulle et fullverdig retursystem med «back office»-løsninger for betaling og oppgjør være på plass. Og selvsagt måtte de 800 første maskiner være ferdig produsert, testet og fraktet til Australia, 10 ukers seilas fra Norge.

Digitale grep

– Vi satte ned en «task force» og måtte til og med kalle hjem noen fra ferie, sier Mia Norman, som er gruppeleder for utvikling i Tomra Digital.

Tomra Collection Solutions Digital ble så smått etablert i 2014-2015. Utviklingen av panteautomater var godt i gang i retning digitalisering.

Selskapet så behov for å strømlinjeforme satsingen, bygge opp kompetansen og utvikle systemer for å håndtere den digitale utviklingen.

– Nå er rundt 50.000 av våre cirka 80.000 panteautomater «online» og følges av vårt team her i Asker, sier Mortensen.

IoT i praksis

Norman føyer til: – Dette er virkelig Internet of things. Vi vet når en automat trenger vask, når det begynner å bli fullt av bokser og glass, eller trenger tilsyn, sier Norman.

Om lag 25 personer jobber for Tomra Collection Solutions Digital. Flere av dem er leid inn på prosjektbasis. Foto: Tore Stensvold

Tomra Digitals største utfordring var – og er – å få tak i nok kompetente folk.

– Når vi ramser opp alt vi driver med og trenger kompetanse til, kan vi krysse av på all buzz-ordene; digitalisering, big data, maskinlæring, tingenes internett, kunstig intelligens, skytjenester, forbrukertjenester og apper, sier Mortensen.

I dag er 25 personer knyttet til Tomra Digital. Men ikke alle er ansatte.

– Vi har måttet hente inn spisskompetanse fra eksterne konsulenter, sier Mortensen.

Samfunnsengasjerte konsulenter

Vivende er et av selskapene som bistår. Konsulentene sitter sammen med Tomras egne folk i Asker og føler seg som en del av Tomra-familien.

Konsulentene fra Vivende har blant annet bidratt til utbetalingsløsningene for forbrukere. Da benyttes blant annet Amazon Web Services.

– Våre konsulenter ønsker å jobbe med noe meningsfylt, for eksempel å bidra til å rydde opp i marin søppel, sier Steinar Koffeld, daglig leder i Vivende.

Det passer godt for Tomra. Selskapet ser på seg selv som en del av løsningen, sirkulærøkonomien. Det er også sentralt for Australias myndigheter og stadig flere land i andre deler av verden. England og Skottland står på terskelen til å innføre retur- og panteløsninger.

Daglig leder i konsulentselskapet Vivende, Steinar Koffeld (t.v) og Aleksander Mortensen, direktør for Tomra Collection Solutions Digital, ved samme type automater som er utplassert i Australia. Vivende har bidratt med utbetalingsløsninger til forbrukerne. Foto: Tore Stensvold

Plasthval

Den berømte Sotra-hvalen med magesekken full av plastposer har hatt enorm innflytelse på holdninger til plast og marin forsøpling. Det merker Tomra godt.

Inntil nylig har de nærmest reist rundt som misjonærer og prøvd å frelse verden for retur og gjenvinning av emballasje.

– Vi har jobbet med holdningsendring i årevis. Nå er det nærmest snudd på hodet. Det er et sug etter løsninger, sier Mortensen.

Teknologien for selve automatene – kameraer, sensorer, objektgjenkjenning og oppsamling mener Tomra å ha god kontroll på.

Apper

Nå er det fokus på å utnytte informasjonsteknologien til beste for alle parter. Det omfatter både deg og meg som brukere, kjøpmenn og butikker eller andre eiere samt de som skal betale eller ha betalt for returemballasjen.

På toppen kommer gevinst av fjernoppdatering av programvare og konfigurasjoner, service og reparasjon.

Produktsjef for forbrukertjenester i Tomra, Chris Brasøygård, demonstrerer Appen myTOMRA som brukes i Australia.

I Australia er enda en nyvinning innført: App-er, både for eiere av automater som får hjelp til å drifte automatene samt brukeren som kan få pantepenger rett på sin Paypal-konto. 

Facebook-engasjement

Brukerne kan laste ned appen «My Tomra» og registrere seg. Etter et halvt år er det over 100.000 registrerte brukere og egne Facebook-grupper er etablert. 

– Miljøengasjementet er stort. Facebook-grupper bidrar til økt engasjement for å plukke plastflasker og bokser, sier Norman.

New South Wales har ca. 7,8 millioner innbygger, de fleste bosatt nær kysten. Plast og avfall er tydelig langs strendene. Nå er barn i alle aldre ivrige til å plukke og pante. Hver flaske eller boks betales med 10 cent (ca. 60 øre).

– Folk står i kø med hele trillevogner og sekker, sier Mortensen.

Landkjøp og infrastruktur

I New South Wales er automatene driftet på vegne av myndighetene. De fleste er plassert i utendørs kiosker og ikke inne i butikker. De skapte litt ekstraarbeid for Tomra-teamet som skulle rulle ut 1.000 maskiner. Det fantes ikke infrastruktur.

Tomra Collection Solutions Digital ble etablert i 2014-2015. Herfra kan de ansatte fjernoppdatere programvare, konfigurere og utføre service og reparasjoner på de om lag 50.000 maskinene som er på nett. Foto: Tore Stensvold

– Vi måtte ordne alt selv, men hadde verken organisasjon eller ansatte på plass. Vi måtte ut og kjøpe eller leie grunn for plassering av stasjoner, ordne tillatelser, strøm, kommunikasjon og annet som hører til, forteller Mortensen.

Oversikt

Den australske delstaten er stor i utstrekning og returpunktene dermed et godt stykke unna for mange.

– Der kommer appen godt med. For brukerne kan de få opp nærmeste returstasjon, og raskt få innblikk i driftssituasjonen. Hvis den nærmer seg full, er det kanskje lurt å velge en annen eller vente til de ser at det er stor kapasitet, forteller Mortensen.

De som er registrerte brukere i New South Wales kan velge om de ønsker en vanlig pantelapp for innløsing i penger eller varer, om de vil donere til et veldedig formål, eller digital betaling, det vil si få pengene inn på en Paypal-konto. 

Det siste er en utvikling Tomra gjerne ser brer om seg.

– Kan vi slippe å utstyre automatene med printere, blir maskinene enklere og de som drifter slipper å etterfylle med papir. Vi sparer også litt skog, sier Mortensen.

Analyse

Tomra Digital jobber kontinuerlig med å analysere og tilgjengeliggjøre data for butikkeiere eller andre som drifter automatene.

I dag kan man via en app få beskjed om at maskinen er for eksempel 75 prosent full og snart må tømmes, om maskinen snart skal ha service eller trenger vask.

Historiske data brukes til å vise butikkeiere når det er mest trafikk, om det blir kø og om vaskingen er tilfredsstillende. Er det godt vær en dag, kan det bli ekstra panting dagen etter.

– Vi kan sammenlikne data med tilsvarende periode i fjor, se på været, helligdager og hvordan det kan forventes av bruk. Vi analysere hvor mye tid det er fra en sesjon til neste og dermed hvor mye kø det er, hvor lang tid det tar å skifte en full sekk, hvor godt det er vasket og dermed gi råd til butikkeiere om bedre drift.

– Via apper og web-dashboard kan vi fortelle dem som drifter om best mulig bruk og vi får verdifull informasjon til å forbedre våre produkter, sier Mortensen.

Via en App på telefonen får Aleksander Mortensen og brukere i Australia opp oversikt over nærmeste returpunkt, tilstanden og hvor mye de har pantet for. På TV-skjermen vises dashboard med detaljert informasjon i sanntid for en automat i Australia. Foto: Tore Stensvold

Online-service

Mia Norman sier at de bare så vidt er i gang med å utnytte mulighetene. Tomras serviceteam er på 600.000 servicebesøk til de i overkant av 80.000 automatene.

– Det er veldig mye å spare på å kunne løse både service, oppdateringer og reparasjoner online. Nå kan vi bruke ressursene på produktutvikling og å sikre oppetid, sier Norman.

I løpet av 2017 ble antall maskiner som er koblet til Tomra Connect  og dermed kan overvåkes fra Asker, doblet fra 22.500 til 45.000. I dag er det i overkant av 50.000. Ikke alle de resterende 30.000 Tomra-maskinene kan kobles på nett. Noen av dem er altfor gamle.

De 1.000 maskinen i Australia er geografisk langt unna. Men digitalt ikke så fjernt. Mobilnett og IP-protokoll er det som skal til.

Kommunikasjonen med automatene skjer via kablet nett, eller mobilrouter/3G-nett. Mortensen kobler seg til en maskin i Sydney og sender en forespørsel.

– 1,2 sekunder. Det er ikke verst, sier han fornøyd.

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)