Plasttypen i etiketten er det som skiller de to ketchupflaskene Kjersti Hurum Trømborg, fagsjef emballasje i Orkla Foods Norge, holder opp her. Ved å bruke samme plasttype i etikett og flaske, økes gjenvinningsgraden betraktelig.
Plasttypen i etiketten er det som skiller de to ketchupflaskene Kjersti Hurum Trømborg, fagsjef emballasje i Orkla Foods Norge, holder opp her. Ved å bruke samme plasttype i etikett og flaske, økes gjenvinningsgraden betraktelig. (Foto: Mona Strande)

GJENBRUK

Flasken til høyre kan gi 70 prosent mer gjenbruk

De to ketchupflaskene er tilsynelatende like, men forskjellen for resirkuleringsgraden kan bli opptil 70 prosent.

Hvert år selger Orkla Foods Norge 12,9 millioner flasker Idun tomatketchup i dagligvarebutikkene, og hvert år forsvinner mye av denne plasten til forbrenning istedenfor resirkulering. Årsaken er at flasken og etiketten er laget av ulike plasttyper. Flasken er av polypropylen (PP), og etiketten av polyetylen (PE).

De rundt 30.000 tonnene plastemballasje vi kildesorterer hjemme sendes til store sorteringsanlegg i Tyskland, og maskinene klarer som regel ikke detektere at flasken er av PP-plast når de skanner etiketten.

– Vi har vært opptatt av at det skal være enkelt for forbrukeren å kildesortere flaskene, og har nå også fått mer fokus på sirkulær økonomi og at plasten skal kunne brukes igjen. Vi har trodd at etiketten ikke hadde så mye å si, men nå vet vi at den kan ha enormt stor betydning for gjenvinningsgraden, sier Kjersti Hurum Trømborg, som er fagsjef emballasje i Orkla Foods Norge.

Det var gjennom prosjektet «Design for gjenvinning» de ble oppmerksomme på ketchupflaskenes lave gjenvinningsgrad. Prosjektet ledes av Grønt Punkt Norge og Mepex, og målet er å øke produsentenes kunnskap slik at mer emballasje kan materialgjenvinnes. I tillegg til Orkla Foods er Tine, Unil (NorgesGruppen), Bama, Fjordland, Nortura, Mills, Jotun og Orkla Home & Personal Care med på prosjektet.

Testet i Tyskland

Ved en workshop hos Norges første helautomatiske sentralsorteringsanlegg på Romerike (Roaf), fikk de se at ketchupflaske etter ketchupflaske gikk gjennom NIR-maskinene og ble blåst ut som ikke-gjenvinnbart materiale. Dermed bar det hjem for å lage en prototype med etikett i samme plasttype som flasken. Prototypen tok de med til Tomras testanlegg i Tyskland, og sammenlignet med dagens ketchupflaske ga den mellom 40 og 70 prosent høyere utsorteringsgrad.

Forskjellene i oppgitt utsorteringsgrad skyldes at testen var relativt liten med få prototyp-flasker, og at gjentatt testing ga litt ulikt resultat. Ved Roaf har de ifølge Trømborg fått sorteringsgraden opp til nær 100 prosent ved å programmere maskinene til å gjenkjenne den spesifikke kombinasjonen av materialet i flasken og etiketten, men tyske ettersorteringsanlegg kan naturlig nok ikke tilpasse spesiell formavlesing av en norsk ketchupflaske.

Bærekraftansvarlig Johanne Kjuus (f.v.), produktsjef for Idun tomatketchup Christopher Tybring-Gjedde og fagsjef emballasje Kjersti Hurum Trømborg i Orkla Foods Norge håper at ny etikett snart vil gi økt gjenvinningsgrad for plasten i ketchupflaskene deres. Foto: Mona Strande

Flere andre produsenter i prosjektet er også godt i gang med å endre sine produkter. Nortura går mer over til naturelle skåler fremfor svart og tar i bruk mer resirkulert råstoff, Mills bytter sleeve på flytende margarin så de får samme material som selve flasken, Bama går bort fra svarte jordbærkurver og Orkla Home & Personal Care lanserer en Milo-flaske i 100% resirkulert HDPE og med endret sleeveløsning.

I god tro

Prosjektleder i «Design for gjennvinning» og daglig leder i Mepex, Frode Syversen, er glad for å se at emballasjeprodusentene ønsker å følge egne produkter gjennom hele syklusen slik at mest mulig faktisk blir gjenvunnet.

Tidligere har de gjerne gjort justeringer i god tro, fordi de ikke kjenner hele prosessen, ifølge Syversen. Som å pakke inn frukt og grønt i PP-film, fordi de har hørt PP er enkelt gjenvinnbart. Men som film har PP begrenset materialgjenvinnelse og er i praksis uønsket sammen med annen PP. Eller å kle en HDPE-flaske med PET-film, fordi de vet at materialene enkelt skilles i vaskeprosessen i sorteringsanleggene. Men om HDPE-flasken ikke detekteres riktig på grunn av PET-filmen, kommer den aldri til vask.

– Mange har nok skjønt at dette er en verdikjede de ikke har hatt god nok kunnskap om. Nå jobber de med konkrete løsninger med mål om å få gjenvinnbare produkter ut i hyllene, og er mer bevisste på å gjøre de riktige endringene, sier Syversen.

Slik leser NIR-skanneren dagens ketchupetikett (t.v) sammenlignet med prototyp-etiketten til høyre. Forskjellen i plasttype på dagens flaske og etikett gjør at sorteringsmaskinen oppfatter det som blandet plast (fargeforskjell). Dermed går ikke den attraktive PP-plasten i flasken videre til gjenbruk. Flasken med ny etikett gir derimot likt resultat på hele emballasjens overflate i NIR-skanneren, og leses som et rent PP-produkt. Foto: Tomra

– Det er veldig gøy at en så liten endring kan ha så stor effekt, og denne erfaringen ønsker vi å dele med andre, sier Kjersti Hurum Trømborg i Orkla Foods Norge.

Før den nye ketchup-etiketten blir å se i butikkene, må de kjøre flere testrunder i egne produksjonslinjer for å justere påføringen. PP-plasten er litt stivere, så det er ikke like lett å få den jevnt påført 150 flasker i minuttet.

– Disse utfordringene er løsbare, og når vi får det til på ketchupflasken er det enkelt å overføre til alle våre ulike dressinger også. I løpet av relativt kort tid kan vi få alle Iduns PP-produkter inn i et sirkulært system, sier Trømborg.

Den viktige mattryggheten

En stor andel av emballasjen norske produsenter bruker er egnet for materialgjenvinning med riktige tilpasninger, men 25-35 prosent er vanskelig å resirkulere til samme type materialer. Dette gjelder særlig materialer med viktige barriereegenskaper som skal sikre holdbarhet for matvarer.

Her brukes det mye sorte PET-begre med fargestoffet carbon black, men de detekteres ikke i sorteringsmaskinene, og dermed går alle disse begrene rett til energiutnytting. Tine og Fjordland samarbeider for å finne emballasje som gir tilsvarende lysbarriere og hindrer oksidasjon like godt som carbon black gjør. De har gjort tester med brune pigmenter i skåler for risgrøt og riskrem, men er ikke ferdige med å teste dette på egne produksjonslinjer. Her må de også gjennomføre holdbarhetstester, siden de ikke på forhånd kjenner de nye fargestoffenes barriere- og oksidasjonsegenskaper. Det er avgjørende for mattryggheten.

Norsk plastemballasje

- Årlig forbrukes cirka 98.000 tonn plastemballasje i norske husholdninger, av dette blir omlag 30.000 tonn kildesortert riktig av forbrukerne.

- Kildesortert plastemballasje samles inn av kommunen eller interkommunale avfallsselskaper, før det presses og fraktes til store sorteringsanlegg i Tyskland.

- I Tyskland blir plasten sortert i 5-7 forskjellige kvaliteter. Omlag 80 prosent (24.500 tonn i 2016) går videre til materialgjenvinning.

- 73,7 prosent av plastemballasjen vi forbruker blir energiutnyttet. Det omfatter både plast vi kaster i restavfallet her hjemme, og den vi ikke får utnyttet i Tyskland fordi den ikke lar seg detektere eller består av ulike plasttyper som ikke kan skilles.

- Foreløpig er det bare Roafs anlegg på Romerike som sorterer ut plast fra restavfall i Norge.

Kilde: Grønt Punkt Norge

For de som ikke trenger tenke på mattrygghet er det enklere å nærme seg sirkulærøkonomien. Orkla har for eksempel utviklet en grønnsåpeflaske av resirkulert materiale, og Jotun tester resirkulerte materialer som skal være sterke nok til å brukes i nye malingsspann. Andelen resirkulert material vil typisk kunne variere fra 50 til 100 prosent.

Frode Syversen mener det er viktig at produsentene tar ansvar for å tilrettelegge egen emballasje, fremfor å kreve handling fra forbrukerne.

– I fremtiden får vi mer og mer sentralsortering, og forbrukerne kan da slippe å kildesortere plastemballasje, men bør sørge for at emballasjen ikke inneholder mye matrester. Stortinget har allerede bedt regjeringen kreve utsortering av plast og mat i kommunene. Samtidig oppfordrer EUs plaststrategi oss til å komme opp med frivillige forpliktelser innen 30. juni, og her kan vi være et foregangsland om vi vil. For eksempel ved å forplikte oss til å fase ut carbon black, eller bruke en større andel resirkulert plast i passende produktgrupper. Det hadde vært moro, sier Syversen.

Kommentarer (13)

Kommentarer (13)