Demonstrasjon: Eksisterende og potensielle kunder studerer resultatet etter sorterting av glass med Tomras nyeste lansering, Autosort Laser.
Demonstrasjon: Eksisterende og potensielle kunder studerer resultatet etter sorterting av glass med Tomras nyeste lansering, Autosort Laser. (Mona Strande )

TOMRA GJENVINNING

Det norske selskapet har over halvparten av verdensmarkedet. Slik jobber de for å beholde plassen

Bruker mer penger enn noen gang tidligere på forskning og utvikling.

KOBLENZ, TYSKLAND: Det er 45 år siden Tomra hadde sin spede start med en flaskepantmaskin i et skur i Asker. Det er også 13 år siden selskapet kjøpte TiTech Visionsort, med utspring fra Elopak og Sintef, og dermed tok det første skrittet mot dagens posisjon som verdensledende innen sensorbasert avfallssortering.

I 2016 sto sorteringsløsningene for 39 prosent av selskapets omsetning, og Tomra brukte 244 millioner kroner på forskning og utvikling både innen pantesystemer og sorteringsløsninger.

Hovedsetet for gjenvinning ligger i Koblenz, en drøy time nord-vest for Frankfurt i Tyskland. Det er her Tomra har sitt testsenter for sorteringsløsninger, og det er her de har utviklet Autosort Laser, som ble lansert i september og kan sortere ut selv svært møkkete glass fra restavfall.

Laserteknologien skiller også glass fra transparent plast, som ofte benyttes i lightere og kosmetikkflasker.

Bort med fyllingene

Autosort Laser er et typisk eksempel på hvordan Tomra jobber med produktutvikling, forklarer Dr. Ralph Uepping, som er teknisk ansvarlig for all forskning og utvikling innen resirkuleringssektoren.

Først og fremst vokser et stadig økende marked frem på grunn av politisk press om å forby fyllinger i naturen, kombinert med høyere avgifter for å kjøre inn på fyllinger, og økte skatter for alt avfall som dumpes der.

Dermed blir det viktigere å få sortert ut alt som faktisk kan ha en verdi som annet enn energi, være seg plast, papir, metaller og glass.

– EUs mål er at bare 10 prosent av kommunalt avfall skal på fylling innen 2030. I 2014 var andelen 28 prosent. I dag havner rundt 50 prosent av all plast på fyllinger, men innen 2030 skal 75 prosent av alt emballasjeavfall gjenvinnes, sier Georges Kremlis i EU-kommisjonens miljøavdeling, med ansvar for EUs handlingsplan for sirkulær økonomi.

Fleksibelt: Gode algoritmer er vesentlig for riktig sortering. Da kan man endre fra sortering av rødt og gult metall til blandet metall med ett trykk.
Fleksibelt: Gode algoritmer er vesentlig for riktig sortering. Da kan man endre fra sortering av rødt og gult metall til blandet metall med ett trykk. Bilde: Mona Strande

Når Tomras kunder i tillegg kan få betalt for det de sorterer ut ved å sende det til resirkulering eller gjenbruk, da øker behovet for stadig nye sorteringsteknologier – som Laseren.

Stor portefølje

– Når vi ser et behov og et marked, går vi gjennom vår egen portefølje for å se om vi har noe som kan løse utfordringen. Vi fant ut at vi har en laserspredningsteknologi utviklet for matsektoren som kunne egne seg, men den var ikke god nok fordi den krevde at laseren ble reflektert mot en ren bakgrunn, noe som er umulig med møkkete kommunalt avfall. I tillegg måtte den kunne skille mellom glass og transparente polymerer, som ser like ut. Dermed startet arbeidet for å forbedre teknologien slik at den kunne kjøre uten en bakgrunn, og samtidig skille glass og glasslignende plast. Og etter mye forskning og testing klarte vi det, sier Ralph Uepping.

Vi bruker mer penger på forskning og utvikling nå enn vi har gjort tidligere. Vi trenger å gasse på litt for å øke avstanden til konkurrentene.

Tom Eng

Han leder teknisk avdeling for gjenvinning, som sysselsetter cirka 35 prosent av de rundt 300 personene som jobber med forskning og utvikling i Tomra.

Nærmere 95 prosent av de ansatte her er ingeniører, og de jobber med alt fra systemutvikling, programmering og algoritmer til mekanisk design, elektro-design og å lage prototyper av nye maskiner.

Det eneste på sorteringsmaskinene som ikke utvikles av Ueppings folk, er sensorer og software. Det gjøres i en egen avdeling kalt Core R&D, med ansvar for å lage kjerneteknologien som deretter implementeres på tvers av industriene og tilpasses spesifikke behov innen matsortering, gjenvinning og gruvedrift.

Lærer av kundene

Til testsenteret i Koblenz kommer potensielle og eksisterende kunder og bruker noen dager på å teste nye ting eller prøve utstyret for å se om det kan dekke behovene de har.

Sånn sett er dette den viktigste salgsarenaen. Men det er også den største idébanken:

­– Det blir en spesiell stemning når vi jobber med kundene og faktisk putter hendene våre ned i søppelet deres. Da åpner de seg opp og forteller om de faktiske problemene de har nå, og hvilke utfordringer de tror de vil møte i fremtiden og som de mener må løses med sortering. Da er det viktig at alle våre folk spisser ørene, for kundenes fremtidige behov er helt klart en viktig kilde til innovasjon hos oss, sier Uepping.

Tomra overvåker også all forskning på sensorteknologi fra universitetsinstitusjoner og ulike forskningsmiljøer, siden utviklingen på området går ekstremt fort.

– For sensorer er det typisk en veldig bratt kurve i bedre funksjonalitet, økt hastighet og lavere kostnad. Da er vi nødt til å være der akkurat i det øyeblikk det blir både teknisk mulig og økonomisk fornuftig å bruke dem i sorteringssystemer, sier Uepping.

Rene materialer

Han eksemplifiserer med LIBS-maskinen (Laser Induced Breakdown Spectroscopy), som kan sortere ulike aluminiumslegeringer og kommer på markedet neste år. Uten sortering må alt aluminium selges som billigste type fordi legeringer blir svakere om de blandes.

Tomra Sorting Solutions

  • Et av to forretningsområder i Tomra Gruppen. Det andre er Collection Solutions; panteløsninger.
  • Sorting Solutions har tre forretningsstrømmer: Matsortering, gjenvinning og gruvedrift.
  • Det er mer enn 11.000 installerte enheter på verdensbasis. Ved utgangen av 2016 var antallet enheter 6200 for matsortering, 4820 for gjenvinning og 100 for gruvedrift.
  • Tomra har en 55 prosents markedsandel på resirkulering globalt, med installerte enheter i over 50 land.
  • Tomra Gruppen hadde 2770 ansatte ved utgangen av 2016, hvorav 286 jobbet i Norge.
  • Tomra Gruppen brukte 244 millioner kroner på forskning og utvikling i 2016.
  • Medregnet pantemaskiner har Tomra over 90.000 enheter installert i over 80 markeder, og hadde en total omsetning på cirka 6,6 milliarder kroner i 2016.

Med sortering kan man selge ulike støpte legeringer rene, og dermed øker verdien betraktelig.

– Det er en teknologi som har eksistert i mange tiår. Men det ingen har klart tidligere er å få skapt plasma fleksibelt på objektene, og få scannet dem, samtidig som båndet beveger seg i normal sorteringshastighet på minst tre meter i sekundet. Det ble da så klart vår jobb å løse det, sier Uepping.

Og så er det Autosort Black, som kommer på markedet over nyttår. Den klarer å skille svarte polymerer fra hverandre, slik at alt av blomsterpotter og annen polypropen (PP) som inneholder litt karbon ikke lenger trenger å gå til brensel. Karbonholdig plast har ikke kunnet leses med infrafrød stråling, men Tomra har funnet en ny bølgelengde i medium-infrarød-spekteret som skal kunne sortere ut PP med en renhet på 95%. Videre er planen å bruke samme teknologi for å sortere ut isopor (polystyren).

Konkurransefortrinn

I dag har Tomra Sorting Recycling en 55 prosents markedsandel globalt. Den andelen skal de ikke gi fra seg.

– Vi bruker mer penger på forskning og utvikling nå enn vi har gjort tidligere. Vi trenger å gasse på litt for å øke avstanden til konkurrentene. Selv om vi mener vi er best på dette området og har et konkurransefortrinn, vet vi at konkurrentene også jobber med ny teknologi. Vi er nødt til å beholde forspranget, sier Tom Eng, som leder Tomra Sorting Recycling.

De største konkurrentene er amerikanske Steinert US og franske Pellenc ST.

Samarbeider: Polypropylen med en renhet på 99,9 prosent er bra nok til at Ikea kan bruke det som råstoff i nye produkter. Krakken Mästerby og vannkannen PS 2002 er eksempler på Ikea-produkter laget av resirkulert polypropylen.
Samarbeider: Polypropylen med en renhet på 99,9 prosent er bra nok til at Ikea kan bruke det som råstoff i nye produkter. Krakken Mästerby og vannkannen PS 2002 er eksempler på Ikea-produkter laget av resirkulert polypropylen. Bilde: Mona Strande

Tomra forutsetter at de fortsatt skal vokse ved hjelp av nye produkter, nye segmenter og utvidelse geografisk. Eng mener Europa fortsatt vil være det viktigste markedet, samtidig som aktiviteten i Asia vil øke. I Europa blir de godt hjulpet av strengere resirkuleringskrav fra EU.

Kinas import-stopp for avfall fra Europa og USA gjør samtidig at flere land blir tvunget til å tenke på lokale gjenvinningsløsninger istedenfor eksport.

Han har også stor tro på initiativ som «The New Plastics Economy» fra Ellen MacArthur Foundation, hvor Tomra og over 40 andre selskaper langs hele verdikjeden for plastforpakning jobber sammen for bedre løsninger som skal gjøre det enklere å nå målet om en fungerende, sirkulær økonomi. Som for eksempel å ikke blande ulike plasttyper i samme produkt slik at det blir umulig å sortere PP og PE fra hverandre. For å sikre god nok kvalitet til gjenbruk er man nemlig avhengig av at materialene er rene.

Nye produkter

Og når de blir rene nok, da begynner ballen å rulle i retning av gjenbruk og sirkulær økonomi som får betydning. For eksempel har Tomra jobbet mye med Ikea for å kunne sortere ut polypropylen med en renhet på 99,9 prosent i sine Autosort Flake-maskiner.

Det er rent nok til at Ikea tar imot det som råstoff for produksjon av nye plastprodukter.

– Vår ambisjon er at all plast som brukes både i produkter og emballasje skal være laget av enten resirkulert plast eller bioplast. For å nå disse målene trenger vi hjelp fra andre, så vi samarbeider derfor ofte med aktører som har ekspertise på resirkulering og driver innovasjon på dette feltet, sier Yngvill Ofstad, som jobber med bærekraft i Ikea Norge.

Tom Eng mener det er viktig at store aktører som Ikea viser interesse og ønsker å gjøre noe.

– Det er ikke sikkert store produsenter ønsker å redde verden noe mer enn andre, men jeg tror de ser det som en markedsfordel om de kan si at deres produkter består av så så mange prosent resirkulert materiale. Befolkningen blir mer bevisste på at vår ressursbruk ikke kan fortsette, og det er en megatrend jeg tror gjør at sirkulær økonomi blir forstått og tatt til brystet, sier Eng.

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)