Løsningen på klimakrisen er ikke mer klimaskadelig, norsk gass, slik administrerende direktør i M Vest Energy, Johnny Hesthammer, argumenterer for i Teknisk Ukeblad.
Det er absurd at olje- og gassindustrien fortsatt påstår at norsk gass trengs som en brobygger til den fornybare fremtiden. Nye investeringer i gass, gjennom leting og infrastruktur som gassrørledninger for å frakte gassen til forbrukere, vil låse inn store klimagassutslipp og forsinke det grønne skiftet som allerede er her. Fornybar energi er nå den billigste kilden til energi i to tredjedeler av verden, og prisen fortsetter å stupe. På stadige flere steder er fornybar energi nå så billig at det lønner seg å bygge ut nytt fornybart, fremfor å fortsette driften av fossile kraftverk.
EU planlegger uten gass
EU, som kjøper så å si all norsk gass, er i full gang med å planlegge for et gassfritt samfunn. Visepresident i EU, Frans Timmermans, uttalte på fjorårets klimatoppmøte at «norsk olje og gass må ut når EU skal dekarboniseres».
Et spørsmål som melder seg er om Norge skal forsinke det grønne skiftet med å lete etter mer olje og gass, eller akselerere det gjennom en skikkelig satsing på for eksempel flytende havvind. Svaret på det burde være innlysende for alle som ikke er direktører i olje- og gasselskaper. Gjennom å satse på fornybare, grønne næringer kan vi skape trygge, norske arbeidsplasser for fremtiden, samtidig som vi bidrar til klimakutt.
At EU jobber med å fase ut gassen skyldes utslippene forbrenning av gassen forårsaker. Det holder ikke å peke på kull som den forurensende storebroren. Gass er også en kilde til store klimagassutslipp, som vi må fase ut om vi skal begrense de verste virkningene av klimakrisen vi står midt i.
Frem mot 2030 må verdens klimagassutslipp halveres, og innen 2050 må utslippene ha sunket ned mot netto null om vi skal oppfylle de klimamålene verden har satt seg. Skal vi klare det er det ikke plass til ny fossil energi.
Klimakrisen er den største trusselen
At det er så viktig å begrense klimakrisen, skyldes de enorme effektene klimaendringen har på naturen og oss mennesker. Ifølge FN er klimakrisen den største trusselen mot bærekraftig utvikling, og i en ny rapport fra Norges institutt for menneskerettigheter konkluderes det med at klimaendringene også er den største trusselen mot menneskerettighetene. Vår egen statsminister omtaler også klimautfordringen som «vår tids største utfordring».
Det er nettopp derfor Greenpeace og Natur og Ungdom har gått til et klimasøksmål mot statens beslutning om å dele ut nye olje- og gasslisenser i 23. konsesjonsrunde. Vår grunnlovsfestede rett til et levelig miljø trues av klimaendringene, og oljepolitikken Norge fører er ikke i tråd med de klimamålene Norge har forpliktet seg til i Parisavtalen.
Tror ingeniørene vil klare seg godt uten oljen: Slik mener han oljeindustrien bør trappes ned
Feier truslene under teppet
Truslene klimaendringen utgjør mot menneskeheten feies under teppet av Hesthammer. I stedet peker han på at vi av hensyn til menneskerettigheter og bærekraftig utvikling må gi fattige land tilgang til energi.
Selvsagt må fattig land få tilgang på energi, men det er feil at norsk olje og gass løfter fattige land ut av fattigdom, slik han prøver å argumentere for.
Tallenes klare tale er at verken norsk olje eller gass selges til fattige land. Tvert imot selges det aller meste til rike, vestlige land. Og når den oljen og gassen forbrennes forsterkes klimakrisen, som altså er den største trusselen mot menneskerettigheter og bærekraftig utvikling.
Stadig bedre alternativer
Heldigvis er alternativene nå i stadig større grad tilgjengelige. Teknologien for å lagre fornybar strøm til tider det ikke blåser eller stråler sol er også på vei inn.
Heller enn å lete etter mer olje og gass, må Norge se på hvordan vi kan bidra til å akselerere den grønne utviklingen.
Slik kan vi bidra til det grønne skiftet, ren energitilgang i fattigere land, kutte klimagassutslipp og samtidig skape trygge, fornybare arbeidsplasser for fremtiden.
Miljøorganisasjoner: EU trenger ikke mer norsk gass
