DEBATT: Grønne elektriske verdikjeder

Norsk batteriproduksjon kan bli et nytt, norsk energieventyr. Vi må gripe mulighetene

Biler, båter og fly kommer til å bli stadig mer elektrifisert. Fossil energi blir mindre etterspurt, samtidig som fornybar energi blir enda viktigere. Forholder vi oss passive, vil eksportinntektene stupe.

Anslag fra World Economic Forum indikerer at batterietterspørselen i Europa i 2030 vil være 15 ganger høyere enn i dag – ikke minst på grunn av elbilutviklingen. Dette potensialet er bakgrunnen for etableringen av batterifabrikkselskapet Morrow. Selskapet planlegger nå bygging av en gigafabrikk for batteriproduksjon på Sørlandet.
Anslag fra World Economic Forum indikerer at batterietterspørselen i Europa i 2030 vil være 15 ganger høyere enn i dag – ikke minst på grunn av elbilutviklingen. Dette potensialet er bakgrunnen for etableringen av batterifabrikkselskapet Morrow. Selskapet planlegger nå bygging av en gigafabrikk for batteriproduksjon på Sørlandet. (Montasje: TU.no, foto fra Elkem og Nissan)

Biler, båter og fly kommer til å bli stadig mer elektrifisert. Fossil energi blir mindre etterspurt, samtidig som fornybar energi blir enda viktigere. Forholder vi oss passive, vil eksportinntektene stupe.

  • Debatt

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Debattinnlegg kan sendes til nettdesk@tu.no

Batteriproduksjon er et område der Norge med våre naturgitte fortrinn kan skape både arbeidsplasser og eksportinntekter som kompenserer for lavere oljeinntekter. Men det haster. Vi er ikke alene om å ha oppdaget mulighetene innen batteriproduksjon.

Sørlendingen Sam Eyde så potensialet i kraften fra norske fossefall. Det førte til etableringen av bedrifter som vi i dag kjenner som Hydro, Yara og Elkem. Den samme fornybare kraften gir oss fortsatt unike fortrinn i utviklingen av ny industri. Potensialet er blant annet dokumentert i NHOs ferske rapport om «Grønne elektriske verdikjeder». Her er utvikling av batteriteknologi identifisert som ett av seks satsingsområder Norge bør utvikle.

Nær de europeiske markedene

Industribedriftene Sam Eyde etablerte leverer allerede materialer til batteriproduksjon og Elkem har nylig lansert planer om å bygge en helt ny fabrikk på Herøya i Grenland for å møte etterspørselen fra batteriindustrien. Regionen har svært god tilgang på grønn, fornybar vannkraft og er samtidig den delen av Norge som er nærmest de store europeiske markedene.

Bilindustrien etterspør batterier, og elbil-kundene er ikke fornøyd før batteriene er grønne. Anslag fra World Economic Forum indikerer at batterietterspørselen i Europa i 2030 vil være 15 ganger høyere enn i dag. Dette potensialet er bakgrunnen for etableringen av batterifabrikkselskapet Morrow. Selskapet planlegger nå bygging av en gigafabrikk for batteriproduksjon på Sørlandet.

10.000 nye arbeidsplasser

Dersom satsingen lykkes, er verdiskapingspotensialet svært høyt. Beregninger som er gjort av Eyde-klyngen synliggjør noe av dette potensialet:

  • En fullt utbygd fabrikk (fire moduler à 8 GWh) vil skape opp til 10.000 nye arbeidsplasser. Dette anslaget tar utgangspunkt i at fabrikken alene vil ha behov for rundt 2000 medarbeidere. I tillegg kommer betydelige økonomiske ringvirkninger, blant annet knyttet til underleverandører og kjøp av tjenester som fabrikken vil ha behov for.
  • Etableringen av batterifabrikken vil anslagsvis innebære investeringer i størrelsesorden 30–45 milliarder kroner. I dette anslaget er det også inkludert noen av de investeringene som gjøres av underleverandører og andre som bidrar til økt verdiskaping i prosjektet.
  • Den årlige eksportverdien for Norge for én batterifabrikk, er beregnet til å være minst 20 milliarder kroner. Dette er betydelig sett i lys av dagens totale fastlandseksport er på ca. 470 milliarder.

I tillegg er det anslått at det årlige kraftforbruk i forbindelse med batteriproduksjonen vil være på rundt 2,5 TWh (nasjonal kraftproduksjon var 133 TWh i 2019). Dette bidrar også til økt verdiskaping i Norge – ikke minst til glede for kommuner som i dag er store eiere i regionale kraftselskaper.

Det er selvfølgelig usikkerhet knyttet til disse tallene, men de illustrerer uansett det enorme potensialet som ligger i å utnytte fornybar norsk energi til å utvikle ny norsk eksport.

Les også

Batterier sentralt for EU

Batterier er blant de sentrale satsingene i EUs ambisjoner om en ny «Green Deal». Derfor har EU-kommisjonen godkjent å fravike statsstøtteregelverket for å utvikle batteriindustrien i Europa gjennom ordningen «Important Projects of Common European Interest». Finland og Sverige er blant de syv EU-landene som deltar. Landene har sammen forpliktet seg til å bidra med 32 milliarder kroner i prosjektet. I tillegg er det ventet at private bedrifter vil bidra med over 50 milliarder kroner i forsknings- og utviklingssatsingen. Det satses altså massivt på europeisk nivå. Og Norge kan delta.

Norge bør knytte seg til dette europeiske initiativet så raskt som mulig. Det vil sikre norske bedrifter de samme rammebetingelsene som andre europeiske konkurrenter. Men allerede nå bør norske myndigheter være tydelige på at batterisatsingen må få en betydelig andel av den grønne krisepakken på 3,6 milliarder kroner som Stortinget vedtok tidligere i sommer. Norge kan være en viktig bidragsyter i den store europeiske satsingen på batterier, men da må vi satse nå. Det er nå toget går. Og Norge bør ha ambisjoner om å bidra med kraft til lokomotivet!

Les også

Kommentarer (12)

Kommentarer (12)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå