Fakkelsystemet
- En hver prosessinstallasjon med hydrokarboner eller annen brennbar gass under trykk er pålagt å ha et sikkerhetssystem for å hå ndtere feil i prosessen.
- For å hindre at brennbar og eksplosjonsfarlig gass slippes ut i luften, er installasjonen pålagt å ha kontrollert avbrenning av overfl ødig gass eller hydrokarboner.
- Det gjøres i en fakkel.
- Ved trykkavlastninger i prosessen føres gass til fakkelsystemet gjennom en knock-out drum, en stor trykktank som skal ta å fange opp væskerester og utjevne forskjeller i trykk.
- Fra denne føres gassen til fakkelen hvor den brennes.
- Dimensjoneringen for fakkelen bestemmes av maksimal mengde av gass og avstand til prosessanlegg.
- Det er temperaturen fra strålevarmen fra fl ammen som bestemmer hø yden på fakkelen.
- I Norge er det ikke tillatt å brenne gassen i fakkel under normal drift.
- På eldre plattformer brennes en pilotfl amme ved utløpet av rø ret for overfl ødig gass, mens på nyere plattformer brukes automatisk tenning av fl ammen.
- Røret opp i fakkelen er således normalt stengt med en hurtigvirkende ventil som åpnes ved behov.
- Parallelt med ventil sitter en sikkerhetsplate som brister ved for hø yt trykk, dersom ventilen ikke skulle åpne seg.
- Ved nødavstengning av en prosess, gjøres hele anlegget trykklø st.
- Store mengder gass frigjøres fra anlegget og ledes til fakkelsystemet og avbrenning.
Fakkelen om bord på en plattform skal lede gassen vekk fra lekkasjepunktet og til en sikker avbrenning dersom det oppstår feil i systemet.
Problemet på Visund oppstod fordi lekkasjen lå i tilførselen til fakkelen. Da ble gass i stedet tilført lekkasjepunktet ved avstenging.
Først rapport
– Vi har ikke vurdert hvorvidt vi må endre regelverket rundt fakkelsystemet etter denne hendelsen. Det vil vi avgjøre først etter at rapporten fra våre folk foreligger om en måneds tid, sier pressetalsmann Ole-Johan Faret i Petroleumstilsynet, PTIL.
Han sier at det er for tidlig å si noe om årsaken til gasslekkasjen, men at PTIL ser svært alvorlig på hendelsen.
– Dette er den største gasslekkasjen vi har hatt fra et prosessystem på norsk sokkel. Men den kan ikke sammenliknes med Snorre-hendelsen, sier Faret.
Mulig korrosjon
I et gjenvinningssystem strømmer det alltid gass. For å hindre at gassen strømmer ut i fakkelen sitter en utløsningsventil som normalt er lukket på røret.
Parallelt med denne ventilen sitter en plate som brister ved et visst trykk, dersom ventilen ikke skulle åpne.
Gassen fra fakkelsystemet blir normalt ført tilbake til prosessystemet via en kompressor før den eventuelt injiseres i reservoaret, eller sendes til rørledning for eksport.
Halvmeterhull
Ifølge PTIL var det i rørledningen mellom knockout drum og utløsningsventilen at det store hullet på mellom 50 og 60 centimeter oppstod.
Sannsynligvis er det kommet som følge av korrosjon innvendig i røret.
Røret sprakk
Informasjonssjef Geir Gjervan i Statoil kan ikke bekrefte årsaken til lekkasjen, men bekrefter at røret sprakk på nederste dekk på Visund.
Da røret sprakk, detekterte både gass- og fl ammesensorene at noe var galt i området hvor lekkasjen inntraff. Ifølge PTIL ble det ikke observert fl ammer i området fra personell i nærheten.
Gasslekkasjen ble forsterket av at nødavstengingssystemet slo inn som forutsatt. Dermed ble hele prosessanlegget stengt ned og trykkavlastet gjennom lekkasjepunktet. Dette tok 2,5 timer.
