Norge stiller med en fregatt, en ubåt og seks kampfly i det nye prestisjeprosjektet der NATO skal blinke ut styrker som kan rykke ut på 30 dager eller mindre.
Det nye prestisjeprosjektet kalles «fire ganger tretti» og handler om at NATO skal identifisere 30 bataljoner, 30 luftskvadroner og 30 marinefartøyer som skal kunne settes inn på 30 dager eller mindre.
Bakteppet er en bekymring for at NATO i dag har altfor dårlig reaksjonsevne.
Vil øke bidraget etter hvert
Norge stiller i første omgang med et begrenset styrkebidrag, men legger opp til å øke bidraget i årene som kommer.
– Vi har varslet at vi er i en stor omstilling. Etter hvert vil vi ha andre kapasiteter, sier Bakke-Jensen til NTB.
Han legger ikke skjul på at det hadde vært enklere for Norge hvis fregatten Helge Ingstad ikke hadde sunket. Nå har Norge bare fire fregatter igjen. Samtidig gjør innfasingen av F-35 at luftforsvarets kapasitet vil være svakere enn normalt de nærmeste årene.
Før helgen sa forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen til VG at det ikke er mulig for det norske Forsvaret å innfri alle forventningene fra NATO.
– Vi har et såpass lite forsvar i omfang at vi vil ha en utfordring, sa han.
Svensk forsvars-topp: – F-35 blir sterkere med Gripen
Eksisterende styrker
NATO-sjef Jens Stoltenberg har for sin del gjort det klart at alle allierte må bidra i spleiselaget.
Men det skal ikke opprettes nye styrker. I stedet vil NATO øke beredskapen til styrker som allerede fins, slik at de allierte er sikre på at de kan reagere raskt hvis nye trusler oppstår.
– Det handler ikke om at vi skal utplassere en fregatt på et geografisk sted ute i verden på vegne av NATO. Det handler om at vi skal varsle om at hvis NATO trenger det, så har vi en fregatt som er operativ og i stand til å delta, sier Bakke-Jensen.
Etter det NTB kjenner til, skal noen av styrkene kunne rykke ut på bare 10 dager, noen på 20 dager og andre på 30 dager.
Forsvarsanalyse: Norge må ha en tydelig og realistisk plan for strid med russiske styrker
Ingen landstyrker fra Norge
NATOs mål er nå å få identifisert alle de aktuelle styrkene i løpet av 2020.
Men å holde styrker i så høy beredskap er svindyrt. For flere allierte er det derfor krevende å få til.
Så langt har NATO identifisert om lag tre firedeler av styrkene som trengs for å nå målet. Spesielt i innsatsen for å identifisere landstyrker er arbeidet kommet langt.
Norge har derimot ikke meldt inn landstyrker til det nye initiativet. Det skyldes at vi simpelthen ikke har styrker som er ledige.
Vil gi 1200 milliarder til Ukraina
