FORSVAR

Nato-land gir tommel opp for å gå videre med Stoltenbergs Ukraina-plan

Nato-sjef Jens Stoltenberg vil ha et langsiktig fond på 100 milliarder euro til Ukraina. Nato-landene sier ja til å gå videre med planene.

Bildet er fra Arendalsuka i fjor.
Bildet er fra Arendalsuka i fjor. Foto: Eirik Helland Urke
3. apr. 2024 - 07:07

 

 

På Natos utenriksministermøte ga Nato-landene tommel opp for å gå videre og utarbeide en konkret plan som kan vedtas på toppmøtet i Washington i juli, opplyste Stoltenberg på en pressekonferanse onsdag ettermiddag.

Planene innebærer at alliansen skal ha en større rolle i koordineringen av støtten til Ukraina.

Flerårig Ukraina-fond

Stoltenbergs forslag er også at det opprettes et eget, femårig fond for militær støtte til Ukraina.

Ifølge en rekke medier er det snakk om et fond på nærmere 1200 milliarder kroner.

Stoltenberg vil ikke gå i detaljer om planene, men sier:

– Vi må gjøre støtten mindre avhengig av frivillige, kortsiktige bidrag og ha mer fokus på langsiktige forpliktelser, sier Stoltenberg.

Ifølge Nato-sjefen vil det gjøre støtten både mer forutsigbar, robust og effektiv.

– Men vi trenger også umiddelbar støtte til Ukraina. Derfor har jeg bedt allierte om å trappe opp bidragene, framholder han – med klar adresse til USA.

Der har Trump-supportere i månedsvis hindret en større støttepakke til Ukraina.

Forsvaret bør rette større oppmerksomhet mot evnen til å møte begrensede angrep og sammensatte trusler, ikke minst gjennom overvåking og beredskap, ifølge forsvarsanalysen 2024.
Les også

Forsvarsanalyse: Norge må ha en tydelig og realistisk plan for strid med russiske styrker

Advarsel til Putin

Opprettelsen av et slikt fond vil bety at Natos medlemsland må spytte mer i kassen. For Norges del kan det være snakk om opp mot 20 milliarder kroner.

Norge støtter likevel helhjertet opp om Stoltenbergs planer.

– Dette er kloke og gode forslag for å gjøre støtten til Ukraina mer bærekraftig og effektiv. For Ukraina er det også et tydelig steg på veien mot et Nato-medlemskap, sier statssekretær i Utenriksdepartementet Eivind Vad Petersson (Ap).

Et langsiktig fond innebærer samtidig en klar advarsel til Russland.

– Moskva må forstå at de ikke kan oppnå sine mål på slagmarken. Og de kan ikke vente på at vi gir opp, slår Stoltenberg fast.

Linjeskifte

Omleggingen kan bety at Nato for første gang sender våpen og ammunisjon direkte til Ukraina.

Det er et kraftig linjeskifte for Nato, som hittil har prøvd å sikre mest mulig avstand til Russland gjennom å overlate koordineringen av militærstøtten til Ukraina til medlemslandene.

Vad Petersson frykter imidlertid ikke at Russland kan bruke Natos økte rolle som argument i krigen.

– Moskva har i månedsvis, for ikke å si årevis, hevdet at de er i krig med Nato og Vesten, sier han.

En befolkning som er mentalt forberedt på krig, virker mer avskrekkende, mener Norges Nato-ambassadør Anita Nergaard.
Les også

Nato-ambassadør: Nordmenn må forberede seg bedre på krise

Skritt mot medlemskap

Planen innebærer også at Nato overtar styringen av Ukraine Defense Contact Group (UDCG) – også kalt Ramstein-gruppa – som i dag ledes av USA.

Også dette regnes som et skritt i retning av Nato-medlemskap for Ukraina.

I tillegg er det snakk om å samle sikkerhetsavtalene som Ukraina har inngått med en rekke land, deriblant Norge, under en Nato-paraply.

Men det er fortsatt uklart om alle medlemslandene vil støtte grepet. Ungarn har for eksempel lenge vært imot å gi militær støtte til Ukraina.

2024 kan bli svart

Både i Nato og EU er det fullt fokus på å få opp tempoet i Europas forsvarsindustri. Men slikt tar tid. Derfor kan 2024 bli det mørkeste året for Ukraina.

Den siste tiden har Russland gjennomført massive luftangrep mot ukrainske byer og blant annet slått ut strømforsyningen flere steder. I tillegg har de russiske styrkene hatt en liten framgang på slagmarken.

Det skyldes ikke minst at Ukraina mangler både luftvern og artilleriammunisjon. Ifølge Nato-kilder har Russland nå seks ganger flere artillerigranater enn Ukraina.

Til neste år er håpet imidlertid at innebygde svakheter i Russland vil begynne å merkes.

 NATOs Generalsekretær Jens Stoltenberg deltar på den årlige sikkerhetskonferansen i München.
Foto: Javad Parsa / NTB
Les også

Ingen planer om å sende styrker til Ukraina

Pusher ikke på forhandlinger

Men én ting ligger helt fast: Nato skal ikke bli en del av krigen.

Torsdag, på alliansens 75-årsdag, er det hasteinnkalt til et møte i Nato-Ukraina-rådet. Der vil Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba være til stede.

Samtidig vil ikke Nato legge press på Ukraina for å gå inn i fredsforhandlinger.

– Vi kan ikke feste lit til Russland. Derfor har vi heller ingen troverdig partner å forhandle med. Det fins ingen tro på at Putin vil overholde en avtale, sier en høytstående Nato-diplomat til NTB.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan, til venstre, trykker hånden til Sveriges statsminister Ulf Kristersson (til høyre) under Nato-toppmøtet i Vilnius i Litauen i juli. Natos generalsekretær Jens Stoltenberg i bakgrunnen.
Les også

Sverige rykker nærmere Nato-medlemskap

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.