Det er i dag 5 selskaper som har annonsert at de skal bygge relativt store fabrikker for produksjon av battericeller i Norge, hver med flere tusen arbeidsplasser og årsomsetning på titalls milliarder.
I mars i år hadde et av disse formell åpning av sin kundekvalifiseringsfabrikk, som vi mener er verdt å feire nasjonalt. Det er imidlertid noen skjær i sjøen for slike satsinger og derfor kreves et godt samarbeid mellom næringsliv, utdanningsinstitusjoner og staten.
Også i lys av den siste klimarapporten er batteriproduksjon i karbonnøytrale kraftmarkeder essensielt om vi skal klare 1,5-graders målet.
Batterier må bygges med fornybar kraft
Bilkjøring er energikrevende, og det er også produksjon av batterier. I karbonintensive energiøkonomier, der kull, olje og gass dominerer i kraftproduksjon, er energiforbruk tynget av og ensbetydende med CO2-utslipp, for ikke å snakke om lokale luftkvalitetsutfordringer. Vi vet at en elbil som kjører med kullkraft på batteriene gir mer utslipp enn en dieselbil. Men lader du en elbil med fornybar energi, så kuttes utslippene fra produksjon drift og avhending med over 60-70 prosent sammenlignet med en dieselbil.
Hva hvis produksjonen av batteriet også baserte seg på fornybar energi? Den første norske batterifabrikken er åpnet, og de går på fornybar energi! Sammenlignet med konvensjonelle dieselbiler kan vi med denne kombinasjonen nå bidra til et kutt i CO2-utslipp gjennom bilers livsløp med omlag 80 prosent. Nå ser vi endelig starten på et slikt eventyr!
Kapasitet i Norge til batterier for 500.000 biler
Ok, det er en nokså liten fabrikk som nå er i gang. Den kan «bare» produsere nok batterier tilsvarende om lag 4 000 biler årlig, men dette er jo bare starten. I Norge er det per i dag fem initiativer til fabrikker som hver har årlig kapasitet til å lage batterier tilsvarende 500.000 biler. Europas bilindustri trenger rundt 50 slike fabrikker med dagens bilproduksjon – og det er viktig at disse fabrikkene bruker fornybar kraft. Det betyr også at det er viktig at de første fabrikkene blir bygget i regioner med fornybar kraft.
Utfasingen av fossil energi krever batterier til langt mer enn «bare» elbiler.
Biler er ikke alt. Mye av verdens energi går til ting vi aldri ser, så som stålproduksjon og kunstgjødselproduksjon, som faktisk er større utslippskilder enn transportsektoren.
Dette er eksempler på energislukere vi sjelden legger merke til, men som er utrolig viktige for samfunnet, og sektorer som også har sine egne elektrifiseringsløp. Mange av batteriene som skal produseres kommer vi heller neppe til å se noe til i det daglige – sånn fysisk sett.
På innsiden av det som skulle bli Norges første gigafabrikk
Verden trenger 400 gigafabrikker
Dette er litt som at banken vår er redusert de til en app på mobilen. Dersom vi skal erstatte over 70 prosent av verdens energiforsyning (kull, olje og gass), for å komme over fra fossil til fornybar energi, så må også energibørsene ha et eget «banksystem». Det er her batterier, sammen med hydrogen, kommer inn som et helt sentralt element.
Europeisk bilindustri trenger altså rundt 50 slike fabrikker. Skal Europa klare overgangen fra kull, olje og gass, til vind- og sol-energi med energilagring i nett, så trengs det ytterligere 50 slike fabrikker som vi nå ser spiren til i Mo i Rana. Landskapet i horisonten i dette nye eventyret inneholder også andre store muligheter med batterier. Elektriske ferger og skip er også en del av dette, og sammen med kjøretøy på bane, i gruver og kollektivtilbudet vårt, så trenger Europa ytterligere 20-30 slike giga batterifabrikker. På verdensbasis trengs det totalt tre ganger så mange slike fabrikker, eller rundt 400, fabrikker frem mot 2035.
Disse fabrikkene vil trenge areal, råvarer og energi. Det er svært viktig at dette løses på en måte som gir minst mulig påvirkning av naturen. Etableringen til Freyr i Mo i Rana er et godt eksempel der ny fabrikk planlegges i et eksisterende industriområde.
Tusenvis av nye arbeidsplasser er på trappene
Det vil være plass for mange arbeidstakere og folk flest i disse giga batterifabrikkene. De ansetter ofte et par tusen mennesker, der mange av de ansatte også har vesentlig kompetanse med seg inn.
Se video: Her utvikler Freyr sin batteriteknologi
Typiske tall er 500-700 ingeniører, flere hundre fagutdannede og også helt vanlige jobber - inn i et høyteknologisk arbeidsmiljø. Fra universitetenes side jobber vi daglig med å gi ingeniørstudentene den rette kompetansen, og vi tilbyr også videreutdanning til de ingeniørene som vil være med på dette nye eventyret.
Eksportverdien årlig fra en enkelt slik gigafabrikk, som nå 5 selskaper søker å bygge hver sin av i Norge, er i størrelsesorden 40 milliarder kroner. Med fem slike initiativer, kan de samlede inntektene bli 200 milliarder per år.
Til sammenligning var eksportverdien av olje og gass i 2020 på rundt 330 milliarder. Verdens batteribehov er anslått av flere til å ligge rundt 20 TWh omkring 2040. Med priser på batterier på oppunder 100$/kWh tilsvarer dette en årlig omsetning på 20.000 mrd kr/år, eller cirka to oljefond per år.
Batteriproduksjon er nok ikke en industri med like høyt avkastningspotensiale som olje og gass-næringa, men en næring stadig flere vil inn i fordi den har et godt miljøfotavtrykk og er fremtidsrettet. Om næringen vokser i samme tempo de neste fem årene som de foregående årene, så er 10 slike fabrikker ved utgangen av dette årtiet enn helt realistisk visjon. Den er noe vi kan leve av etter oljen - vi må bare få med oss alle som vil og skolere de som ønsker det.
Investeringene skjer ikke i Norge av seg selv
De grønne næringene er en satsing fra de mange og store tenkerne, de som jobber med å legge rammer. Et eksempel på dette er den mye omtalte «inflation reduction act»(IRA) for å få den grønne næringsomstillingen i gang raskt i USA. Denne har skapt stor interesse. Dette er bra for det globale klimaet.
Vi trenger at utrullingen av dette eventyret har de best mulige rammene for å komme i gang fort. Slike initiativ gjør også at kapitalen som ennå ikke er plassert, i første omgang plasseres i andre regioner enn kanskje akkurat Norge.
Skal vi være med på utviklingen nå som vi allerede har vind i seilene, så trenger vi at alle trekker sammen – også norske myndigheter. De flere titalls tusen arbeidsplassene som i Norge kan være med å få ned de globale CO2-utslippene avhenger av at det fra statlig side også legges såkorn og at det tilføyes litt gjødsel i denne onna, dersom eventyret skal bli skikkelig stort – også i Norge.
Ved NTNU er vi mange som bretter opp ermene for å tilby god utdanning og forskning inn mot denne sektoren, og vi ser også de mange studentene som ivrer etter å komme inn i denne næringa. Vi treffer også de mange som hiver seg på videreutdanningskurs for å komme seg fra et gammelt eventyr til det nye. Dette gleder oss alle.
Pauset norsk giga-drøm – nå girer de opp i Asia
