BYRDEFORDELING: Norge bør få rabatt for sin vannkraft i forhandlingene om fornybardirektivet, mener energiminister Terje Riis-Johansen. (Bilde: Scanpix)

– Norge ikke med i EUs byrdefordeling

  • Kraft

– Vil regjeringen følge EUs modell eller vil den forsøke å forhandle ned Norges forpliktelser i fornybardirektivet, spurte Venstres representant Borghild Tenden i Stortingets spørretime onsdag.

Energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) svarte med å si at Norge ikke er med i EUs byrdefordeling.

– Etter en grundig gjennomgang av direktivet er det vår vurdering at Efta-landene ikke er med i EUs byrdefordeling, og at det derfor ikke er klart at beregningsmetoden, eller EUs modell, skal gjelde for andre land enn EU-land, sa energiministeren.

EU og Efta-landene skal forhandle om hvor mye ny fornybar energi Norge må bygge ut og hvor mye energi vi må spare i forbindelse med EUs klimadirektiv. Regjeringen har allerede kunngjort at den anser direktivet som EØS-relevant og dermed må følges.

Les også: EUs fornybardirektiv: – Stortinget må informeres bedre

Tak

Energiministeren påpekte at Norge allerede har en høy fornybarandel.

– I 2005, som var utgangspunktet for beregningen av 2020-målet, var vår fornybarandel 58,2 prosent, og det er godt over den øvre grensen på 50 prosent. i 2020, som angis i EUs beregningsmetode, og som er benyttet for Sverige. Vi må derfor finne en alternativ metode for å beregne mål for land som Norge og Island, sa Riis-Johansen.

Statsråden understreket deretter at regjeringen er innstilt på å øke fornybarandelen utover nivået i 2005, men at den ønsker å finne en ”balansert løsning”. Sammenliknet med de andre landene i Europa har Norge langt mindre mulighet til å fase ut fossil energi i bruken innenlands, siden nesten all strømmen som brukes i Norge allerede er fornybar.

Les også: EU irettesetter regjeringen

Offshore ikke med

Riis-Johansen påpekte videre at Norges ambisjoner i klima- og fornybarpolitikken favner bredere enn fornybarandelen definert gjennom fornybardirektivet.

– En stor del av vårt forbruk av fossil energi er knyttet til offshoresektoren. Denne sektoren er ikke dekket av direktivet. Det innebærer at tiltak som for eksempel elektrifisering eller CO2-fangst og lagring ikke øker vår fornybarandel, selv om det skulle redusere de negative effektene av vår fossile energibruk, sa energiministeren.

EUs delegasjon til Norge har tidligere sagt at det ikke finnes noe tak på 50 prosent, slik Norge hevder. Den har også påpekt at Norge ikke nødvendigvis må bygge ut så mye mer energi for å oppfylle direktivet. Norge kan nemlig også satse på energisparing, eller finansiere utbygging av kraft i andre EU-land. Dessuten har EU påpekt at de rikeste landene må betale mest.

Mer om saken:

– Det finnes en grense for sertifikatforhandlingene

– Usmakelig av Norge

– Grønne sertifikater er ikke alt