Det hjelper miljøvernminister Erik Solheim lite at han og regjeringen deler ut milliarder på kanotur i regnskogen. Norge kommer langt ned på en ny klimarankingen. (Bilde: Miljøverndepartementet)

Norge i bakleksa på klima

  • Klima

Ny klimaranking

Climate Change Performance Index lar de tre første plassene på rangeringen stå tomme, fordi analyseinstituttet Germanwatch og paraplyorganisasjonen Climate Action Network mener at ingen land gjør en innsats som fortjener en pallplass.

  1. Ingen
  2. Ingen
  3. Ingen
  4. Sverige
  5. Storbritannia
  6. Tyskland
  7. Brasil
  8. Frankrike
  9. Sveits
  10. Mexico
  11. Slovakia
  12. Danmark
  13. Belgia
  14. Portugal
  15. Norge

Følg http://www.germanwatch.org/klima/ccpi12tm.pdf for å få hele oversikten.

Kilde: Germanwatch

Dommen fra analyseinstituttet Germanwatch og paraplyorganisasjonen Climate Action Network kan bli hard å svelge for et land som liker å se på seg selv som flinkeste gutt i klimaklassen.

Ned

Norge er helt nede på en 12. plass blant landene på rankingen Climate Change Performance Index som ble lagt frem under klimatoppmøtet i Durban tirsdag.

Miljøvernminister Erik Solheim må blant annet se seg slått av svensker, mexicanere, brasilianere, dansker, briter og tyskere. Hovedproblemet til Norge er at utslippene her hjemme er høye og fortsatt stiger.

– Det holder ikke å være storkar ute og bidra positivt i forhandlingene når man ikke klarer å få ned egne utslipp. Det går ut over troverdigheten, mener leder Ola Elvevold i Natur og Ungdom.

MINDRE: Natur og ungdom tror at det blir mindre fisk med oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen. Undersøkelsen gjort i 2009 ga ingen grunnlag for sameksistens, mener lederen av organisasjonen, Ola Skaalvik Elvevold.
Begge deler Leder Ola Elvevold i Natur og Ungdom er ikke overrasket over at Norge havner langt nede på klimarankingen. FOTO: Jo Straube, Natur og Ungdom Jo Straube/Natur og ungdom

Begge deler

Norge får dårlig betalt for milliardsatsingene på å redde regnskog og bygge ut fornybar energi i utviklingsland, det vektes nemlig bare ti prosent i undersøkelsen.

Utslippsnivået og utslippstrenden hjemme i Norge vektes med 80 prosent.

– Skal verdens land få store nok kutt, må rike lands utslipp begynne å gå ned. Du måtte ha fjernet alle utslippene i utviklingslandene, likevel hadde ikke kuttene vært store nok til å nå det vedtatte målet om at den globale oppvarmingen ikke skal stige med mer enn to grader. Man kan ikke velge å kutte hjemme eller ute, man må gjøre begge deler, mener Elvevold.

Les også: Kina stiller klimakrav

Liv og lære

Norge har et godt rykte i de internasjonale forhandlingene, og har i klimamøtene ofte fått rungende applaus for ambisiøse kuttplaner og tiltak i utviklingsland.

Men ifølge Elvevold har diskusjonen om Norge bør redusere ambisjonene på hjemmebane og gå vekk fra klimaforliket, også nådd klimaforhandlingene i Durban.

Denne uken var debatten omtalt i bladet Eco som organisasjonene hver dag gir ut til forhandlingsdelegatene.

– Det blir lagt merke til når man snakker om å redusere ambisjonene. Det blir et gap mellom liv og lære, mener Ola Elvevold.

Fond

Forhandlingene i Durban fortsetter ut denne uken. Ingen venter noe definitivt gjennombrudd, men håper på framskritt på enkelte områder.

Et av de viktigste målene som har vært satt for dette møtet har vært å få på plass det grønne klimafondet til klimatiltak i utviklingsland.

Dette er et fond som skal kunne håndtere en stor del av de 100 milliarder amerikanske dollarene som industrilandene lovet i Københavnavtalen og som de bekreftet på fjorårets klimatoppmøte i Cancún.

Til for flere stridselementer er mulighetene relativt gode for å få på plass et grønt klimafond, ifølge en analyse fra tankesmien Forum for utvikling og miljø.

Les også: – En fare for at man handler for sent

Pessimister foran klimatoppmøtet

Kyoto

Skjebnen til Kyotoavtalen er også uviss. Avtalens første periode går ut nå, men landene er ikke blitt enig om en andre forpliktelsesperiode.

"I løpet av uka har EU sagt seg villig til å gå med i en andre forpliktelsesperiode, dersom BRICS-landene går med på et vedtak som sier at man skal forhandle intenst fram mot 2015 for da å kunne vedta en slik ny avtale. USA, som ikke er med i Kyotoprotokollen, vil i prinsippet ikke gå med på noe som gir landet forpliktelser internasjonalt, men det regnes ikke som sannsynlig at det vil blokkere for et slikt vedtak," skriver Forum for utvikling og miljø på sine nettsider.

Det er imidlertid klart at Canada, Japan og Russland dropper avtalen, noe som vil svekke den reelle effekten. Man regner med at en avtale med EU, Norge, Sveits, Australia og New Zealand vil dekke cirka 15 % av verdens utslipp.

Les også: «The Climanator» vil ha klimaaction

Varsler mer ekstremvær

Usikkert klima for u-landskvoter