IT

Norge får Nordens beste anlegg for hemmelige data

Nytt skjermet datasenter åpner i dag.

En egen tjeneste ved Universitetet i Oslo skal håndtere store mengder forskningsdata som ikke skal komme på avveie.
En egen tjeneste ved Universitetet i Oslo skal håndtere store mengder forskningsdata som ikke skal komme på avveie. Bilde: Espen Zachariassen
5. mai 2014 - 14:18

Universitetet i Oslo (UiO) kan slå seg på brystet over å ha det beste anlegget i Norden, når Tjenester for sensitive data (TSD) formelt åpnes mandag ettermiddag.

Neste skritt kan bli tilsvarende sentre i nabolandene for å kunne forske på langt mer omfattende datagrunnlag og dermed bedre resultater.

TSD er en del av det nye datasenteret ved Universitetes senter for IT (USIT), som også håndterer Nasjonal infrastruktur for lagring av forskningsdata, Norstore.

Her har forskere tilgang til lagring og ikke minst tung regnekraft.

Les også: Fikk E i programmering. Nå lager hun IT-løsninger for byggebransjen

Etterlyst

Data som ikke enhver skal ha innsyn i krever høyere grad av sikring enn vanlige ikke-sensitive data.

Forskningsmiljøene ved blant annet UiO og Oslo universitetssykehus har lenge etterlyst en elektronisk infrastruktur som takler store volumer av slik informasjon.

Det omfatter høyoppløselige MR-bilder, DNA-data, ulike registre og video av pasienter, samt web-basert datasanking av for eksempel kostholdsvaner koplet med adresse, lønn og sykdomsprofil.

Pilot

Etter et pilotprosjekt, er TSD i gang som versjon 2.0 og skal gi hele landet muligheten til å jobbe med sensitive data.

Informasjonen kan lagres, analyseres og deles uten å komme på kant med personvernreglene.

I utgangspunktet var denne lukkede delen av Norstore nettopp lukket. I utviklingsarbeidet har imidlertid USIT lagt til rette for ekstern tilgang.

Les også: Inderne har de mest fornøyde kundene i nord

Mye video

Gard Thomassen leder forsyningstjenestene ved universitetet og har registrert stor pågang.

– Det viser seg at samtlige fakulteter hos oss jobber med sensitive data, noe vi ikke var klar over, sier gruppelederen til Teknisk Ukeblad.

Her er et knippe av informasjonen som trenger sikker lagring:

  • Opptak av intervjuer med overlevende fra angrepet på Utøya
  • Videoopptak med faktiske pasienter ved psykologiutdanningen
  • Videoopptak ved Teologisk fakultet av personer som lever i hemmelig asyl eller har skiftet religion
  • Videoforskning i barnehager

– I tillegg er vi på trappene med tjenester for Universitetet i Nord-Norge, Folkehelseinstituttet og Høyskolen i Oslo og Akershus, sier Thomassen.

Superdatamaskin

Hitachi Data Systems Norge har levert lagringsenhetene til universitetet og Norstore, mens USIT selv har stått for utviklingen.

Løsningen er skalerbar på en ganske enkel måte.

– Hvis jeg ser behov for mer lagringsplass, bestiller jeg flere disker, forklarer gruppelederen.

I dag er det 300 terabyte tilgjengelig, mens øvre grense er 7 petabyte.

Regnekraften finnes i en lukket superdatamaskin kalt Colossus.

Den disponerer 1500 kjerner og en storminnenode på 1 terabyte.

Colossus er bygget på samme måte som storebror Abel - men er mindre.

Les også:

Politiet har et investeringsbehov på 14,4 milliarder

Atea-sjefen slakter analytikernes «megatrender»

Ukraina vil bli Europas «Outsourcing Valley»  

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.