RISIKO: Sammenkoblingen i strømnettet mellom de nordiske landene øker risikoen for at omfattende strømbrudd i feks Sverige kan gi ustabilitet i andre lands kraftforsyninger. (Bilde: NVE)
KAN BLI MØRKT: Omfattende strømbrudd kan gi alvorlig effektsituasjon i andre land, i ytterste konsekvens grenseoverskridende mørklegging av deler av kraftsystemet. Likevel mangler beredskapsplaner mellom de nordiske landene. Riksrevisjonen mener OED burde ha tatt initiativ til slike planer. (Bilde: Nordel)
(Bilde: NVE)
FÅR REFS: OED må få en tydeligere prioritering for å sikre effektiv gjenopretting av strømforsyningen ved ulykker eller havari i kraftforsyningen, sier seksjonssjef Therese Johnsen i Riksrevisjonen. (Bilde: Jannicke Nilsen)
FÅR REFS: OED må få en tydeligere prioritering for å sikre effektiv gjenopretting av strømforsyningen ved ulykker eller havari i kraftforsyningen, sier seksjonssjef Therese Johnsen i Riksrevisjonen. (Bilde: Jannicke Nilsen)

Norden er sårbar for elsvikt

  • Kraft

Alvorlige hendelser

Norge har hittilt ikke vært utsatt for så omfattende brudd på sentralnettet at vi har trengt bistand fra andre land. Episodene under viser likevel at risikoen er der.

Orkanen Gudrun, Sør-Sverige, januar 2005

Omkring 75 millioner kubikkmeter med tømmer blir felt. Store ødeleggelser oppstår da trærne river med seg 30 000 km luftledninger på distribusjonsnettet og forårsaker strømbrudd for rundt 660 000 svenske abonnenter. Sentralnettet unngår skader. I Norge gjør orkanen store skader på kraftledninger i Agder-fylkene.

Fremmedspråklige montører førte til språkproblemer, det var manglende organisering av kost og losji, og problemer med autorisasjon på tvers av landegrensene.

Som en konsekvens måtte svenske myndigheter avvise noen av tilbudene om reparasjonsressurser.

Sverige mottok hjelp fra Norge, Finland, Danmark, Tyskland, England og Polen under gjenoppbyggingen.

17 personer omkom i Sverige.

Sveriges direkte kostnader utgjorde 21 milliarder kroner.



Nyttårsorkanen, 1992

Rammet Nordvestlandet og Trøndelag. Mørkla store områder i flere dager. Kristiansund var uten strøm i opptil seks døgn. Enkelte hadde redusert strømforsyning i en måned. Samlet økonomisk skade: 2 milliarder kroner.



Kilde: Riksrevisjonen.

Hvert år flyter store mengder kraft mellom Norge, Sverige, Danmark og Finland.

I takt med utviklingen av det felles nordiske kraftmarkedet øker sårbarheten for alvorlige hendelser på strømnettet.

Havari på sentralnettet i Norge eller andre land i Norden vil raskt forplante seg til regional- og distribusjonsnettet, og kan raskt ramme store deler av samfunnet, viser en parallellrapport fra riksrevisjonene i Norge, Danmark og Finland.

Les også: – Kritiske mangler i strømnettet

Ingen beredskap

Omfattende strømbrudd kan gi alvorlig effektsituasjon i andre land, i ytterste konsekvens grenseoverskridende mørklegging av deler av kraftsystemet.

Likevel eksisterer det ikke risiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner eller avtaler mellom de nordiske landene, når det kommer til hendelser som krever reparasjonshjelp over landegrensene.

Riksrevisjonene har revidert det nordiske samarbeidet om beredskap for kraftforsyningen. Resultatene er nedslående:

  • Effektivisering i energibransjen har ført til færre folk og redusert kompetanse.
  • Statnett baserer krisekommunikasjon med reparasjonspersonell på ordinært mobilnett. Kravet er et mobilt sambandssystem som skal fungere uavhengig av svikt i offentlig kommunikasjonsnett.
  • Olje- og energidepartementet har ikke tatt initiativ til en felles nordisk beredskap.

Allerede i 2002 anbefalte NVE at OED skulle ta initiativ til en overordnet beredskapsrammeavtale for de nordiske landene.

Det skjedde ikke.

OEDs ansvar

– OED har ikke akkurat stått først i rekken for å ta tak i dette. OED må få en tydeligere prioritering på departementsnivå, slik at vi får en effektiv gjenoppretting av strømforsyningen ved ulykker eller havari i kraftforsyningen, sier seksjonssjef Therese Johnsen i Riksrevisjonen.

NVE, Statnett og tilsvarende aktører i Danmark, Finland og Sverige erkjenner overfor Riksrevisjonen at den manglende beredskapen kan utgjøre en sikkerhetsrisiko dersom strømforsyningen svikter.

– Alle land, alle selskaper er enige i at vi kan få skader av store dimensjoner om sentralnettet skades. Det har vært en generell effektivisering og dermed reduksjon i kompetansen på området. Det har ført til mindre beredskapsressurser. OED sier dette gjelder for hele Europa. Vi sier: Hva så, problemet er her. Oppstår en stor skade, må den uansett repareres ved hjelp av ressurser og kompetanse, sier Johnsen.

Viktigere framover

I rapporten kommer det fram at OED mener initiativet til felles beredskap bør komme fra den nordisk beredskapsgruppen (NordBER).

Riksrevisjonen vil derimot ha ansvaret plassert på toppen.

– NordBER har ingen myndighet, men er en samordning med lite ressurser, i stor grad basert på enkeltpersoners engasjement. Arbeidet er lite forankret i institusjoner. Vi mener det er behov for å formalisere kontakten mellom landene, slik at reparasjonsarbeidet kommer hurtigere i gang. Dette er OED sin jobb. Vi trenger kontrakter, interne beslutningsmodeller, slik at alle vet hvordan beredskapen skal settes i verk, sier Johnsen.

- Har samarbeidet godt

Teknisk Ukeblad spurte olje- og energiminister Terje Riis-Johansen hvorfor OED ikke har tatt initiativ til en nordisk beredskapsplan, slik NVE foreslo i 2002. Det fikk vi ikke svar på.

I stedet mener OED at de nordiske landene har samarbeidet godt innen reparasjonsberedskap uten rammeavtaler.

"Det er riktig at vi ikke har en felles beredskapsavtale. Det har imidlertid vist seg at de nordiske landene har samarbeidet godt innen reparasjonsberedskap uten rammeavtaler, et eksempel på dette er reparasjonsbistanden etter orkanen Gudrun i 2005, skriver kommunikasjonssjef Stein Hernes en e-post.

Måtte avvise hjelp

Av rapporten går det imidlertid fram at svenske myndigheter, nettopp under orkanen Gudrun, så seg nødt til å avvise noen av tilbudene om bistand til reparasjonsressurser.

Årsaken var blant annet manglende organisering av kost og losji, og problemer med autorisasjon av personell på tvers av landegrensene for arbeid i anlegg med elektrisk spenning.

Les hele svaret til OED her: