En fersk rapport fra forskningsinstituttet Nilu varsler om alarmerende høye metan-konsentrasjoner i atmosfæren, både globalt og over Norge.
– Den pågående økningen av metan i atmosfæren setter oppnåelse av klimamålene i Parisavtalen i fare, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet, i en melding.
– Utviklingen er skremmende fordi metan er en kraftig klimagass. Desto større konsentrasjoner av metan i atmosfæren, desto mer og dypere må vi kutte i de andre klimagassene, som CO2 og lystgass.
Rekorder over Svalbard og Agder
Dataene er hentet fra et omfattande, globalt nettverk av målestasjoner. I Norge finner man to av disse: Zeppelin-observatoriet på Svalbard og Birkenes-observatoriet i Agder.
Ifølge en ny rapport fra Nilu har det aldri vært målt høyere gjennomsnittskonsentrasjoner av metan på de to stasjonene.
I 2022 økte konsentrasjonen på Zeppelin på Svalbard med rekordhøye 17,6 ppb (parts per billion, milliarddeler) til et årlig gjennomsnitt på 1999,6 ppb. Målestasjonen på Birkenes målte den nest høyeste økningen noensinne, med en økning på 13,8 ppb, til et årlig gjennomsnitt på 2005,5 ppb.
Varmere våtmark og permafrost
Hovedårsaken til den globale metanveksten er økt mikrobiotisk aktivitet i tropiske våtmarksområder, ifølge Nilu.
– At hovedkilden til metanøkningen det siste tiåret er utslipp fra tropisk våtmark, er spesielt urovekkende fordi det er vanskeligere å gjøre noe med naturlige utslippskilder enn de menneskeskapte, sier seniorforsker Stephen Matthew Platt.
Et klima med mer nedbør kan bidra til å utvide våtmarksområdene, heter det i rapporten. Både det og stigende temperaturer kan føre til økt mikrobiotisk aktivitet, som igjen øker metanutslippene.
Av samme grunn er Nilu-forskerne bekymret for økt tining av permafrost.
Nord Stream-sabotasjen sprengte utslippsrekord
En metan-nyhet mange vil huske godt fra fjoråret, er da gassledningene Nord Stream 1 og 2 ble sprengt den 26. september 2022. Det merket man svært godt lokalt, forteller Platt.
– Målinger fra Birkenes-observatoriet i Agder fanget opp signalene fra lekkasjen den etterfølgende dagen, og aldri før har det vært registrert så høye konsentrasjoner av metan ved denne målestasjonen. Metanverdiene var faktisk så høye at målingene først ble flagget som feilaktige i systemet, men de viste seg å være rette, sier han.
Utslippet fra Nord Stream-sabotasjen var på minst 150.000 tonn, ifølge Nilus beregninger.
Dermed utgjør gasslekkasjen trolig det største enkeltstående metanutslippet som noen gong har blitt observert i verden.
Hendelsen bidro også til å øke Sveriges klimagassutslipp med hele 12 prosent i fjor.
Langt større metanutslipp fra landbruket
Metanutslippet fra Nord Stream var isolert sett stort, men lite i et klimaperspektiv, ifølge Nilu.
Faktisk bidro den sprengte gassledningen til bare 0,01-0,03 prosent av de globale årlige, menneskeskapte metanutslippene i 2022.
Til sammenlikning ligger de menneskeskapte, globale metanutslippene bare fra landbruket på omtrent 560.000 tonn hver eneste dag.
Tilsvarende utslippstall fra naturlige prosesser i våtmark er på om lag 400.000 daglige tonn.
– Dette illustrerer omfanget av metanutslipp på global skala fra andre kilder, sier Platt.
– Snu metankurven
Miljødirektoratet-direktør Ellen Hambro mener metan-tallene viser behovet for å få fortgang i utslippsreduksjonene.
– Parisavtalen har som mål å holde den globale oppvarmingen under 2 grader, helst 1,5 grader. Vi er allerede på 1,1 grader oppvarming og nærmer oss veldig raskt 1,5 grader. Metan har en sterk varmeeffekt på kort sikt. Vi trenger å snu metankurven raskt for å begrense den globale oppvarmingen, sier Hambro.
