CO2-fangst i revidert nasjonalbudsjett

Norcem om CO2-fangst-utsettelse: – Skulle gjerne sett at det gikk fortere

Men har forståelse for at politiske prosesser tar tid.

Norges største sementfabrikk, Norcem, får støtte til et forprosjekt for planene om CO2-håndtering.
Norges største sementfabrikk, Norcem, får støtte til et forprosjekt for planene om CO2-håndtering. (Foto: Reuters/Scanpix)

Men har forståelse for at politiske prosesser tar tid.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Mandag ble det klart at regjeringen bevilger penger til å videreføre minst ett av CO2-fangst-prosjektene, på sementfabrikken til Norcem på Brevik. 

En tilleggsbevilling på 80 millioner kroner legges i potten, men fangstprosjektet blir i tillegg skjøvet på nok en gang. Tidligst oppstart av et fullskalaanlegg blir nå i 2023. 

Per Brevik i Norcem er fornøyd med videreført støtte, og at regjeringen har tro på prosjektet deres. 

– Så vil sikkert noen si at dette tar lang tid, jeg skulle også sett at det gikk fortere, sier han til Teknisk Ukeblad. 

– Må bare gjøre det beste utav det

Brevik sier at han likevel har forståelse for at dette er en politisk prosess, og at kvalitetssikring og vurderinger tar tid. 

– Jeg har ikke så veldig store problemer med at det blir noen stansperioder, hvor man setter foten i bakken og gjør noen vurderinger. Jeg har forståelse for prosjektene må gjennomføres på denne måten. Så kunne jeg så klart ønske at det var annerledes og at det gikk raskere, påpeker han. 

Noen vansker skaper det også for selskapet, når det hele tiden må forholde seg til stans i fremdriften av prosjektet. 

– Det skaper litt utfordringen, for eksempel ved at du vet ikke hvilke personer du da får med deg når prosjektet starter opp igjen. Det er vanskelig å planlegge med slik start og stopp i prosjektet. Men sånn er nå hverdagen, og vi må bare gjøre det beste utav det.

Men han syntes derimot det var overraskende da prosjektet ble satt på vent i statsbudsjettet i høst. 

– Da var det en periode helt uten fremdrift i prosjektet. Da må folk gjør andre ting, gå inn i andre posjekter. Men det er ingen som har blitt gående uten å ha noe å gjøre.

Best forutsetninger

Norcem-prosjektet er ansett som det med best forutsetninger for å gjennomføre et vellykket prosjekt.

– De har god gjennomføringsevne, og relativt lav kostnad per tonn CO2 fanget sammenlignet med de andre prosjektene. Sementindustrien er også en vesentlig bidragsyter til globale klimagassutslipp, skriver regjeringen i en pressemelding.

– Det er veldig fint at de har tro på det arbeidet vi har gjort. Det er viktig for sementindustrien i sin helhet at vi får gjennomført et slik prosjekt, understreker Brevik.

Norcem er også de eneste som har fått klarsignal for å gjennomføre forprosjektet. Fortum Varme Oslos prosjekt på energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud skal gjennom en ny runde med kvalitetssikring før endelig beslutning om videreføring tas. 

Vurderingen er at Fortum Oslo Varmes opprinnelige prosjekt har større risiko i gjennomføringen, både knyttet til lang rørledning, frykt for aminutslipp nær storby og organisasjonens prosjekterfaring. Samtidig er kostnadsanslaget betydelig høyere enn hos de andre fangstaktørene.

Dette taler mot å gå videre med forprosjektering av Fortum Oslo Varme, skriver regjeringen.

Fortum Oslo Varme (FOV) har levert nye opplysninger som nå vurderes av ekstern kvalitetssikrer. 

Yaras prosjekt blir ikke videreført. Regjeringen anbefaler ikke å videreføre prosjektet ved ammoniakkfabrikken i Porsgrunn fordi det har lavt læringspotensial sammenlignet med de to andre aktørene og usikkerhet rundt andre forhold ved anlegget. Yara mener også selv det ikke er industrielt fornuftig å videreføre deres prosjekt.

Kan fortsatt bli med

Påtroppende CCS-direktør i Fortum Oslo Varme, Jannicke Gerner Bjerkås, sier de er glade for at det fortsatt er muligheter for at de tas med videre til forprosjektsfasen. I etterkant av kvalitetssikringen som ble gjort har de hatt en dialog med OED, hvor de har pekt på en del forhold som de mener burde vært bedre belyst i den eksterne vurderingen av prosjektet deres.

– Det var en del positive faktorer i prosjektet vårt vi mener burde vært tatt mer hensyn til i kvalitetssikringsrapporten, sier Bjerkås til Teknisk Ukeblad.

Hun nevner blant annet at prosjektet deres fanger en del biologisk CO2 (omtrent 58 prosent), at risikoen for at anlegget flyttes eller legges ned er minimal, noe som gir forutsigbarhet, og at det er stor overføringsverdi til avfallsbransjen globalt, slik som Teknisk Ukeblad tidligere har skrevet om.

– Dette er et viktig prosjekt for at verden skal nå klimamålene. Det skal vi nå klare å overbevise om, poengterer hun.

Foreløpig har de ikke fått informasjon om prosessen videre, annet enn at prosjektet skal gjennom en ny runde med kvalitetssikring. Bjerkås påpeker at de antar dette gjelder noen av de forholdene som de selv har pekt på, samt det som er adressert i proposisjonen.

Fortum Oslo Varme vet heller ikke hvor lang tid de kan forvente at det vil ta, eller når det vil være mulig å starte opp en eventuell forprosjektfase, men dette regner de med å få en rask avklaring på.

– Vi ønsker jo å komme i gang så raskt som mulig, sier hun.  

– Ansvarsfraskrivelse

Selv om Norcem er forsiktige i sin kritikk av utsettelsen, er det mange andre som er mer skarpe i tonen.

Bellona er blant dem som er svært kritiske til utsettelsen. Olav Øye sier til Teknisk Ukeblad at utsettelsen av investeringsbeslutning til 2020-2021 i verste fall betyr at avgjørelsen ikke blir tatt før i neste stortingsperiode.

– Det er nytt stortingsvalg i 2021, og vi frykter at regjeringen med dette prøver å dytte beslutningen inn i neste periode. Det er en ganske stor ansvarsbeskrivelse. Vi er veldig kritiske til regjeringen sine vurderinger om at de må ta seg god tid. Vi har ikke god tid. Dette prosjektet har allerede vært modnet lenge. Det er ikke mer å vente med, sier han.

Øye understreker at han synes det er positivt at Norcem og forhåpentligvis også Fortum sine prosjekter er tatt med videre, samtidig som han understreker at det burde være selvsagt.

– Det skulle nesten bare mangle. Her har vi to internasjonale konsern som mobiliserer, og det er ikke en mulighet vi ikke har råd til å miste.

Han er redd en konsekvens av utsettelsen er at selskapene som er med på prosjektet mister lysten på å fortsette.

– Det fører til usikkerhet hos konsernene som skal jobbe med dette. det er veldig uprofesjonelt av regjeringen å forholde seg til norske industriaktører på denne måten. De skal planlegge frem i tid og trenger forutsigbarhet, understreker Øye.

Nå håper han stortingsflertallet kan gi støtte til prosjektet.

– Det er opp til opposisjonen å tvinge gjennom at dette prosjektet skal gjennomføres så fort som mulig.

– Krevende å finansiere

Når forprosjektering er gjennomført, vil regjeringen gjøre en ny vurdering og invitere Stortinget til eventuelt å fatte en investeringsbeslutning, skriver regjeringen i pressemeldingen. 

Vi har nådd en milepæl i det norske demonstrasjonsprosjektet. Jeg er glad for å kunne anbefale videreføring til forprosjekt, selv om mye arbeid gjenstår før vi vet om vi har et prosjekt vi kan legge fram for Stortinget for investeringsbeslutning. Da må kostnadene være akseptable og prosjektet bidra til kunnskapsspredning og teknologiutvikling internasjonalt, sier olje- og energiminister Terje Søviknes i meldingen.

Regjeringen skriver videre at en eventuell investeringsbeslutning vil legge beslag på mye av handlingsrommet i budsjettet i flere år fremover. Det vil være krevende å finansiere et prosjekt for fangst og lagring av CO2 i Norge uten betydelig finansiering fra andre kilder.

– Det er derfor en forutsetning at selskapene bærer deler av kostnadene og risikoen. Det vil også være nødvendig å få på plass samarbeid om støtte fra for eksempel EU.

Og det legges altså til grunn en ny tidsplan der en investeringsbeslutning kan fattes tidligst i 2020-2021.

Ekstern kvalitetssikrer vurderer prosjektet som samfunnsøkonomisk ulønnsomt, opplyser regjeringen. I rapporten det vises til er det likevel ikke tatt med eventuelle oppsider av satsing på CO2-håndtering, noe den har fått kritikk for i ettertid.  

– Skal det bli samfunnsøkonomisk lønnsomt må prosjektet demonstrere et tilstrekkelig lavt kostnadsnivå, samt sannsynliggjøre at andre utbyggere vil komme etter og at læringen som oppstår i demonstrasjonsanlegget vil spres til etterfølgende utbyggere. Innen neste milepæl, som er investeringsbeslutning, vil det derfor være avgjørende at staten og selskapene lykkes i å arbeide fram et grunnlag som gjør en vellykket gjennomføring av prosjektet mulig, skriver regjeringen.

For lite, for sent

Selv om rapporten som ble bestilt av regjeringen ikke har tatt for seg potensielle industrimuligheter ved CO2-fangst og -lagring, er det andre som har sett på problemstillingen.

I slutten av april la et samlet arbeids- og næringsliv, med NHO, LO, Norsk olje- og gass, Norsk Industri, Fellesforbundet og Industri Energi , frem en rapport som beskriver verdien av CO2-håndtering i Norge. 

Konklusjonen er at en satsing på CCS kan skape 30.000 til 40.000 nye arbeidsplasser frem mot 2050, og med ringvirkninger kan det bli opptil 70.000 nye jobber.

Per Øyvind Langeland, avdelingsdirektør for næringspolitikk i NHO, uttalte til Teknisk Ukeblad at dette viser et potensial for å kunne bli et nytt norsk industrieventyr. 

Samtidig er det avhengig av at Norge satser. Langeland påpekte at det er en klar fare for at Norge kan havne bakpå om vi ikke satser på karbonfangst og -lagring. 

– Det handler om å posisjonere seg tidlig i det vi tror blir et marked. Jeg tror også vi står i fare for å få et tilbakeslag, dersom vi får et vedtak hvor den politiske viljen ikke er tilsvarende stor som det engasjementet de involverte bedriftene har lagt inn. Da kan du fort få en stopp, hvor bedrifter ikke kaster seg med på slike initiativer på en stund, sa han.

NTNU var medvirkende i arbeidet med rapporten. Johan Einar Hustad, direktør for NTNU Energi, har tidligere sagt at han mener Norge er i ferd med å skusle bort en mulighet til å bli store på kunnskapsintensiv ren industri, med tilhørende arbeidsplasser og tilsig til statsbudsjettet i fremtiden.

Til Teknisk Ukeblad har han også poengtert at hvis vi skal være med på den utviklingen som kommer til å skje nå, så må Norge ta en rolle. 

– Hvis industrien er klare til å investere, så må politikerne følge opp, for å få de resultatene rapporten peker på, sa han.  

Til enerwe.no sier han i dag at han er skuffet over beslutningen om å utsette prosjektet og at Stortinget kjenne sin besøkelsestid.

– Nå risikerer vi et svarteperspill der man skyver på beslutningene og fremdriften i håp om at andre skal ta kostnadene. Det er positivt at regjeringen vil bruke 280 millioner kroner, men det er alt for lite. Dette går alt for sent, sier han. 

– Lavthengende frukt

Tidligere denne måneden var Steven Winberg fra det amerikanske energidepartementet på besøk i Norge. Han var svært interessert i de norske fangstprosjektene, og mente industrien var et naturlig sted å starte med CO2-fangst

– La meg si det sånn, i USA ser vi mye på muligheten for å bruke CO2 til økt utvinning. En av de lavthengende fruktene her er å hente denne CO2-en fra industrielle kilder. Nå er ikke jeg skolert i utslipp i Norge, men i USA i hvert fall, så gir det mening å se mot industrien, påpeker Winberg.

Han påpekte at det vil være mindre kilder enn kull og gass, mer konsentrert, samtidig som CO2-fangst her kan begynne å bety noe.

– De jeg har diskutert dette med i Norge vet at dette handler om økonomi og oppskalering av teknologien. Skal du gjennomføre slike prosjekter så må du gjøre det der hvor det gir mest mening økonomisk og hvor muligheten for suksess er størst, sa han.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå