Nok en Russland-nabo ruster opp med norsk luftvern

Forsvaret av Natos østflanke skal styrkes med norsk luftvern. 

Da snakker vi selvsagt om NASAMS («Norwegian Advanced Surface to Air Missile System»), mens den nye brukeren er Litauen.

Ifølge en rapport som ble publisert før helga, håper forsvarsdepartementet i Litauen å kunne begynne så smått å ta luftvernet i bruk i løpet av året. 

Mer enn 100 millioner euro

Den første avtalen, som ble inngått i oktober i fjor, handlet om to utskytningsenheter, såkalte «launchere», og missiler. Nasams er modulært bygget opp og består i tillegg av kommando- og kontrollstasjoner, aktive radarer og passive elektroptiske/infrarøde sensorer (EO/IR). 

I forbindelse med avtaleinngåelsen i oktober meldte det litauiske forsvarsdepartentet at de skulle kjøpe brukt norsk utstyr for i overkant av hundre millioner euro. Først de såkalte effektorene, deretter resten av komponentene. Der kommer det fram at to komplette batterier skal være på plass innen 2020, og at de får hjelp av det norske forsvaret til innfasingen av den nye teknologien. Forhandlingene startet allerede i mai i fjor.

– Det norsk-amerikanske systemet er et robust og utprøvd luftvern, skriver departementet i oversikten som på engelsk heter «Lithuanian Defence System: Facts and Trends 2017».

Nasams lages av Kongsberg Defence Systems i samarbeid med den amerikanske partneren Raytheon og har vært i bruk i 20 år. Dette er det mest solgte luftvernsystemet i Nato de siste årene og regnes som en av Norges største forsvarseksportsuksesser.

Systemet er kjøpt inn av Norge, USA, Finland, Nederland, Spania, Chile og Oman, mens kontrollstasjonene benyttes av Hellas, Sverige, Tyrkia og Polen. Chile er ikke en offisiell bruker. 

• Trengte mer slagkraft: USA hastekjøper ny norsk teknologi etter russisk invasjon

Medaljer til tre nordmenn

Litauen har lenge vært på jakt etter luftvern med større rekkevidde enn det de har i dag.

– Dette er en bilateral avtale mellom forsvarsdepartementene i Norge og Litauen. Derfor er ikke vi part i saken og kan heller ikke si noe mer, selv om vi selvsagt kjenner godt til saken, sier kommunikasjonssjef Kyrre Lohne i Kongsberg Defence Systems.

Med investeringene vil Lituauen i 2018 bruke 2,07 prosent av bruttonasjonalprodukt på forsvar - en andel som ifølge rapporten vil fortsette å stige. 

Spesialrådgiver Birgitte Frisch i Forsvarsdepartementet sier at det ikke er noe nytt fra den avtalen som ble inngått i fjor høst, og ønsker ikke å si noe mer av hensyn til avtalepartnerne i Litauen. 

Der virker det for øvrig som man er meget fornøyd med samarbeidet med Norge så langt: For to uker siden ble tre norske representanter tildelt det litauiske forsvarets fortjenestemedalje for sitt arbeid med luftvernavtalen.

Nå er altså Nasams-innfasingen innført i den ferskeste materielloversikten sin en av de tre viktigste anskaffelsene de nærmeste årene, ved siden av nye hjulgående panservogner av typen Boxer-Vilkas og nytt artilleri av typen Panzerhaubitze 2000 fra tyske Krauss-Maffei Wegmann (KMW). For øvrig et artillerisystem også Norge har vurdert som erstatning for dagens M109-skyts.

• Gjenopplives: For første gang på 14 år kan Hæren selv beskytte seg mot luftangrep

Kampluftvern etter 14 år

Dette er ikke første gangen Norge selger brukt luftvern til Litauen: Landet kjøpte de svenskproduserte Robot 70-missilene da Forsvarets faset ut NALLADS «Norwegian Advanced Low Level Air Defence System» i 2004.

Nå er for øvrig Norge i ferd med å gjeninnføre kampluftvern, altså et mobilt luftvern som ruller sammen med avdelingene, etter at forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i februar besluttet å gjennomføre prosjektet som direkteanskaffelse fra Kongsberg-gruppen.

Spydspissene i det nye kampluftvernet blir seks ombygde M113-panservogner med IRIS-T-missiler og tre Humvee-feltvogner med AMRAAM-missiler. I tillegg kommer sensorer og kommando- og kontrollstasjoner.

Kongsberg får ansvaret for at systemene snakker sammen, altså det mobile luftvernet og Nasams, hvis kommando-, kontroll- og nettverksløsninger gjenbrukes. Det skal også ha evne til å integrere seg i nettverk med andre sensorer og våpen. Innfasingen starter i 2018.

• Historisk avtale: Norsk teknologi får eksklusiv plass i alle de kommende tyske ubåtene

Tredje generasjon

På samme tid skal Nasams III være klar til bruk. Den første versjonen ble tatt i bruk med inititell operativ kapasitet av Norge i 1994, mens den første oppgraderingen til Nasams II var klar i 2007. Tredje generasjon består blant annet av «High Mobility Launcher» (HML), ny radarsoftware, oppgraderinger av kommandosentralen og av gamle «canister launchere» og et helt nytt kommunikasjonssystem.

I Nasams er vanligvis fire systemer bundet sammen i ett nettverk som deler sensorinformasjon i sanntid, reduserer forsinkelse, korrigerer sensortrack og sørger for mest mulig effektiv leveranse av missilene. I den nye kommunikasjonsløsningen benyttes fortsatt radio, men dette er løftet over på ip-teknologi.

Tidligere måtte de enkelte Nasams-enhetene koble seg rett inn i ildledningssentralen. Det endrer seg med det nye utstyret for sikker ip-kommunikasjon, der det altså etableres logisk forbindelse i stedet for fysisk. Det blir langt mer fleksibelt, der de enkelte komponentene kan plasseres hvor som helst i teigen.

• Skal for første gang lage rakett-komponenter utenfor Norge: Nammo bygger våpenfabrikk inne på amerikansk base