Kartleggingen av Mars

«Noe» produserer metan-gass på Mars

En av teoriene er at det er liv under bakken. Dessverre mangler Mars-roveren det som trengs for å finne det.

Det lekker metan ut av Mars-grunnen. En av teoriene er at det er liv under overflaten.
Det lekker metan ut av Mars-grunnen. En av teoriene er at det er liv under overflaten. (Foto: Nasa)

En av teoriene er at det er liv under bakken. Dessverre mangler Mars-roveren det som trengs for å finne det.

  • Industri

Samtidig som Curiosity er på vei inn i det mest «håpefulle» området i jakten på liv, kan forskere bekrefte at både roveren og sonden Mars Express fant metan for noen år siden.

Metan. Denne enkle gassarten er igjen på alles lepper i forskerkretser når praten kommer inn på Mars. For i Nature Geoscience har forskere nå slått fast at det er funnet metan på Mars.

Det har vært flere meldinger om funn av metan på Mars, men i det siste studiet har forskerne spesielt undersøkt oppdagelser fra sommeren 2013, da Curiosity kjørte rundt i Gale-kratret.

I løpet av to måneder målte Curiosity metan i lufta, og verdiene var hele 10 ganger høyere enn normalen, som er langt under 1 ppb (parts per billion).

I perioden da Curiosity målte metan, lyktes det også den europeiske sonden Mars Express å detektere metan på overflaten. Den høyeste målingen ble foretatt 16. juni 2013, da innholdet av metan ble målt til 15 ppb. Det er nettopp disse målingene fra Mars Express som er i fokus i denne siste undersøkelsen.

Mikrober eller geologi?

Hva som produserer metan på Mars, er fremdeles et mysterium for forskerne. Men det finnes to framherskende teorier. Enten er det snakk om en geologisk prosess i undergrunnen som kalles serpentinisasjon, som både krever vann og varme for å produsere metan, eller så kan det være snakk om at det finnes levende mikrober under hjulene til Curiosity.

Mikrobe-teorien er naturligvis mest interessant for forskerne. Men det kan vise seg at Curiosity ikke har de rette instrumentene med seg for å bekrefte eller avkrefte den teorien. Det frykter i hvert fall forskere ved Planetary Science Institute i Arizona. De har undersøkt mikrobenes muligheter for å overleve i jord fylt med leirmineraler, skriver New Scientist.

Jorden som de har brukt i laboratorietestene, ligner den Mars-jorden som Curiosity nå er på vei mot, og som antas å ha best mulighet for å inneholde liv. I den leirholdige jorden har forskerne plassert mikrober og etterlatt dem til sin egen skjebne i 195 dager. Den gode nyheten er at mikrobene overlevde og produserte metan.

Kan stamme fra område med is

Den dårlige nyheten er at forskerne verken kunne se mikrobene – eller rettere sagt de forandringene som de skapte i leirjorden – med røntgenstråling eller med infrarøde instrumenter.

Forskerne har lenge visst at det lekker metan ut fra Mars-overflaten. Men hva det skyldes, vet de ikke. Foto: Nasa

Bare med et elektron-mikroskop av typen SEM kunne de oppdage forandringene, og et slikt har ikke Curiosity med seg om bord.

Til gjengjeld har forskerne en god formening om hvor fremtidige Mars-oppdrag skal lete etter mikrober med et SEM-instrument.

Observasjonene fra Mars Express tyder nemlig på at metan-utslippet kommer fra et sted 300 kilometer øst for Gale-krateret, hvor forskerne mener at det finnes is under overflaten, uttaler den italienske forskeren og en av lederne på Mars Express-ekspedisjonen, Marco Giuranna, til New York Times.

Denne artikkelen ble først publisert på ing.dk.

Kommentarer (129)

Kommentarer (129)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå