NOAHs utredninger synes hovedsakelig å være styrt av profitable hensyn, langt mer enn nøkterne tekniske fakta og vurderinger, mener artikkelforfatterne.
NOAHs utredninger synes hovedsakelig å være styrt av profitable hensyn, langt mer enn nøkterne tekniske fakta og vurderinger, mener artikkelforfatterne. (Foto: Noah)

DEBATT: Deponi av spesialavfall

Noahs og Bellonas «fakta» og påvirkning i deponisaken

At Brevik ennå ikke er utelukket som mulig deponilokalitet er for lengst en gåte, skriver Frivillig faggruppe for bidrag til løsning av deponisaken i dette debattinnlegget.

  • Industri

Det vises til artikkel i TU 24.04.2019. Ifølge Bjørn Rune Gjelstens avfallsselskap NOAH AS er situasjonen tidskritisk med tanke på å behandle og deponere farlig uorganisk avfall i Norge.

Alt i alt kan vi bestemt hevde at Dalen gruver slett ikke egner seg som stordeponi for avfall

De mener det er stor fare for at farlig avfall vil hope seg opp ukontrollert, dersom staten snart ikke bestemmer seg for at NOAH får klarsignal for å benytte Dalen gruver i Brevik som deponilokalitet for totalt 20 millioner tonn (ca 400 000 – 800 000 tonn pr. år) farlig avfall. Det meste skal i tilfelle deponeres uten resirkulering av farlige stoffer og tenkes stabilisert ved at det nøytraliseres; bakes inn i gips før det deponeres i gruvene. Det påstås også at stedlig berg er selvtettende, slik at dagens vannførende soner med tiden blir tette, og at vannstrømmen gjennom gruvene blir neglisjerbar etter hvert. Slik har de møtt skeptikere for å overbevise alle om at miljøtanken bak deponiet er ivaretatt.

Det er imidlertid flere store haker ved NOAHs utredninger: De synes hovedsakelig å være styrt av profitable hensyn, langt mer enn nøkterne tekniske fakta og vurderinger. Dette er inntrykk som råder hos fagfolk med mange titalls års erfaringer om blant annet hvordan overholde internasjonale krav til tilstrekkelig minsteavstand mellom avfallsprosjekter og bebyggelse/innbyggere, og hvordan etablere deponihaller i tett berg. Innen sistnevnte fagkompleks kan vi hevde at vi ligger i verdenstoppen.

Alt i alt kan vi bestemt hevde at Dalen gruver slett ikke egner seg som stordeponi for avfall, og at så vel Miljødirektoratet som NOAH til nå har benyttet for mangelfulle kriterier for sin påstand om egnethet.

Erfaren annen ekspertise har også reagert massivt på NOAH sine utredninger og har tilbakevist de fleste gjentatte påstander:

  1. At berget er tett. Dette er ikke riktig. Betydelige vannmengder passerer i dag gjennom gruvene og vil også gjøre det etter avsluttet deponering.
  2. Berget er selvtettende. Dette er ikke riktig. Nedbøren er undermettet og vil løse opp vesentlige deler av berget i sprekkene over tid (se også prof. S.E Lauritzen, UiB, 2019).
  3. Forbehandling med utfelling av gips vil stabilisere avfallet. Dette er ikke riktig. Gipsen er ikke stabil og har en løselighet på 2,4 kg/m3 i gjennomstrømmende vann.
  4. Beboere over gruvene er trygge. Dette er ikke riktig, fordi grunnvannet over gruvene er drenert, noe som ville gi mulighet for gasslekkasjer fra gruvevolumene til dagen. Dette vil si; ingen oppfyllelse av tilstrekkelig minsteavstand. 
  5. NOAH gir inntrykk av å støtte seg på endelige vurderinger fra direktoratet om at Brevik er egnet, og at teknologien er veltilpasset BAT og avfallsdirektivenes krav, også til lokalisering. Det har de absolutt ikke belegg for. Lovverk, fortolkingsdommer (EU-domstolen 2004) og planveiledninger (EU 2012/13) er klare på at lokaliteter ved tett bosetning og sensitiv arealbruk absolutt bør ekskluderes. Det er også erfaringsbaserte folkehelsegrunner til dette, og i slike volumer, uavhengig av om avfallet er farlig eller «ikke farlig». Arbeidsuhell og forvekslinger av avfall for deponering har forårsaket noen av de mest skjellsettende kursendringer i nyere avfallspolitikk.
  6. Hverken NOAHs KU eller Miljødirektoratet behandler problemet rundt helserisiko for befolkningen. Det er bl.a. dokumentert i The Lancet, (vol 352, August 8, 1998).  I Grenland bor 17 451 personer i en radius av 3 km. Ved et deponi vil disse være utsatt for en signifikant øket helserisiko. Minsteavstander 1-3 km, avhengig av aktivitetens karakter, samsvarer med anbefalte avstander for helse- og miljøkritisk industri, nedfelt i juridiske forskrifter på delstatnivå i f.eks. Tyskland, som Baden Würtenberg, fra 2008. 
Dalen gruver i Brevik, hvor Norcem i dag har gruveaktivitet, ønsker NOAH å benytte til nytt deponi for spesialavfall. Foto: Norcem

Avstanden fra Holmestrand til Langøya er vel 3 km. Fra verdens største oppgitte årlige underjordiske mottak, Herfa Neurode i Hessen, er avstanden til nærmeste landsbyer ca. 2,5 og 3 km. Tillatt årlig mengde er 200 000 tonn farlig uorganisk avfall i en 700-800 meter dyp saltgruve, mye for tørr mellomlagring og mulig gjenbruk. 

Dalen gruve, ca 350 meter dyp, ligger under fjorden i skrå sedimentære luft- og vannførende lag; stigende 15-20 grader opp under arealene av tettbebyggelsen på ytre Heistad (Heistad ca 7 000 bosatte) og tilstøter Brevik (noe «underlappende» boligbebyggelsen også i  Brevik, som har ca. 3 000 bosatte). Det ville ikke oppnås nødvendige skilleavstander.

I lokale aviser har vi, for et industrivant kvalifisert publikum, lykkes med å informere om slike relevante fakta. Også delvis i NRK/rikspresse, spesielt i Teknisk Ukeblad, som har trykket  våre innspill, kfr. bl.a. innspill i TU 21.10.2015, 28.05.2018 og 15.11.2018. VG har hatt betydelige oppslag om saken både i 2017 og 2019.

Vi forutsetter at regjeringen fra nå av vedtar minimering og resirkulering av farlig avfall, innen en nasjonal, lovhjemlet plan

NOAH og Bellona har blitt møtt med tilsynelatende bemerkelsesverdig interesse av disse medier. For NOAH har minimal erfaring med underjords berganlegg, og hvordan vil Miljødirektoratet nå uansett kunne forsvare å gå videre med en slik lokalitet for svært store mengder meget kontroversielt og farlig avfall i urbant område? Så har vi Bellona. De uttaler seg freidig til fordel for deponering i og ved et tettsted, tydeligvis uten å ha forstand på underjords berganlegg. 

At Brevik, i likhet med andre tettsteder, ennå ikke er utelukket som mulig deponilokalitet er for lengst en gåte. For å sitere Jonas Gahr Støre, som så innsiktsfullt siden september 2017 offentlig har stått på dette: – En legger ikke et slikt deponi i en befolkningskonsentrasjon.

Bjørn Helge Klüver, Egil Ronæss og Øystein Dalland er med i Frivillig faggruppe for bidrag til løsning av deponisaken. Foto: K. Schüller

Vi forutsetter at regjeringen fra nå av vedtar minimering og resirkulering av farlig avfall, innen en nasjonal, lovhjemlet plan. Vi har i denne forbindelse beskrevet for regjeringen, og bekjentgjort offentlig, hvordan underjords deponering av farlig avfall som ikke lar seg resirkulere, kan løses på betryggende måte, i ubenyttet fjell, unna folk. 

Frivillig faggruppe for bidrag til løsning av deponisaken:

  • Øystein Dalland (cand. real., prof.komp. miljøplanlegging og i planlegging/ forvaltning)
  • Bjørn Helge Klüver,(siv.ing. ingeniørgeologi, lang erfaring med prosjektering av berghaller)
  • Sturla Rising (spesialist i anestesiologi, lang erfaring med gassrelaterte tema) 
  • Egil Ronæss (siv. ing. tekn. kjemi, lang erfaring med prosjektering og drift av berghaller)

TU.no har invitert både Miljødirektoratet, NOAH og Bellona til å svare på kritikken som framkommer i innlegget. Miljødirektoratet og NOAH har takket nei. Bellona vurderer saken.

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå