Nettleia kan i fremtiden bli bestemt av hvor stor hovedsikring du har hjemme. (Bilde: colourbox.com)

NETTLEIE

Nettleia kan i fremtiden bli avgjort av størrelsen på sikringa

Teknisk Ukeblad skrev mandag om Fredrikstad Energinett, som har gjennomført en test hvor strømkundene på Hvaler hovedsaklig betalte for effekt fremfor forbruk. Det ga en reduksjon i strømforbruket på 20 prosent.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har sett på tre ulike modeller for hvordan en mer effektbasert tariff kan bli i fremtiden. Den første er abonnert effekt.

Den andre er styrt på målt effekt, altså at man må betale for den timen man i den foregående måneden hadde sitt maksimale effektuttak.

En tredje modell er basert på installert sikringsstørrelse, og at man betaler i henhold til hvor mange ampere hovedsikringen har.

– Vi kan også tenke oss ulike variasjoner av disse modellene, som alle går ut på at effektbruken, altså den momentane strømbruken, blir viktigere for nettarifferingen enn hvor mange kilowattimer energi man bruker over tid, sier seksjonssjef Torfinn Jonassen i NVE til Teknisk Ukeblad.

Les mer: Da kundene måtte betale for effekt i stedet for forbruk, gikk strømforbruket ned med 20 prosent

– Må være forståelig

– Men er det fremtidsrettet nok å basere tariffen på sikringsstørrelsen?

– Det har vært innvendinger mot den metoden, at man ikke trenger AMS for det. Vi har ikke tatt stilling til hvilken modell som er best egnet. Alle de ulike modellene har noen positive og noen svakere sider ved seg som man må være oppmerksom på når man skrur det sammen.

– Hva med å la tariffen ta hensyn til den tilgjengelige kapasiteten i nettet til enhver tid?

– I sentralnettet håndteres kapasitetsproblemer i hovedsak gjennom inndeling i prisområder i elspotmarkedet. Men i distribusjonsnettet har vi ikke modeller for å beregne dette.  I andre land har man eksempler på at man har tariffer med høye priser i timene ​på dagen når forbruket er høyest. Generelt vil det føre til samfunnsøkonomisk tap å prise enkeltimer høyt uten at det faktisk er et kapasitetsproblem. Eventuelle tidsdifferensierte tariffer bør ideelt sett være målrettet for å løse kapasitetsproblemer i driften. På den annen side må man ved utforming av tariffer ta hensyn til at de bør være forståelige for kundene, sier Jonassen.

Uavhengige leverandører

Han forteller at nye løsninger for å håndtere kapasitetsproblemer i distribusjonsnettet kan komme spesielt etter at de smarte strømmålerne fases inn og nettselskapene får større oversikt over kapasiteten i nettet.

– Da kan man se for seg uavhengige tjenesteleverandører som leverer reguleringsytelser fra ordinære sluttbrukere for å løse kapasitetsproblemer. Kjøper av disse tjenestene kan da være lokalt nettselskap. Men vi er ganske tidlig i dette løpet. Nettselskapene bør absolutt vurdere hvordan de skal bruke slike muligheter for å effektivisere nettdriften når den nye teknologien kommer. NVE er opptatt av disse problemstillingene og er åpen for å diskutere mulige alternativer med bransjen, sier Jonassen.

Les også: Ett selskap har både den billigste og dyreste strømavtalen

Uavklarte rollerNettariffer bør være forståelige for kundene, mener seksjonssjef Torfinn Jonassen i NVE. Stig Storheil

Uavklarte roller

– Er det aktuelt å la nettselskapene utforme sine tariffer slik at det blir høyere nettleie i de minuttene eller timene når kapasiteten i nettet er sprengt, eller er det de konkurranseutsatte kraftleverandørene som bør få denne rollen, ved å kjøpe opp fleksibilitet og selge til nettselskapet?

– Det er ikke avklart hva som skal reguleres. Begge alternativene kan være aktuelle.

– Vil NVE vurdere å innskrenke nettselskapenes mulighet til selv å velge tariffstruktur?

– I dag er mange tarifftyper tillatt, og det kan godt være at det blir tillatt framover. Vi ser på tariffmodeller som begrenser antallet modeller som er tillatt, slik at tariffenes struktur blir mer sammenlignbare fra område til område.

Les også:

Billig strøm betyr færre varmepumper

Slik vil nettselskapene holde nettleia oppe i fremtiden

Kjernekraftstopp kan gi prisboom