Vindkraft i Sverige

Naturvernere vil mangedoble svensk vindkraft

Mens Naturvernforbundet i Norge kjemper mot vindkraft, kjemper Naturvernforbundet i Sverige for.

Naturskyddsföreningen mener man kan mangedoble vindkraften i Sverige, uten at det går nevneverdig ut over naturen.
Naturskyddsföreningen mener man kan mangedoble vindkraften i Sverige, uten at det går nevneverdig ut over naturen. (Foto: Bureau of Land Management/Flickr)

Mens Naturvernforbundet i Norge kjemper mot vindkraft, kjemper Naturvernforbundet i Sverige for.

Naturskyddsföreningen i Sverige mener landet kan mer enn firedoble utbyggingen av vindkraft uten at det går ut over sårbar natur.

– Til tross for energieffektivisering kommer behovet for elektrisk kraft til å øke når vi skal elektrifisere transport og industri, sier energirådgiver Kristina Östman i Naturskyddsföreningen til Teknisk Ukeblad (TU).

I en ny rapport viser organisasjonen hvordan man kan øke energiproduksjonen fra vindkraft i Sverige fra dagens 27 terrawattimer (TWh) til 126 TWh.

– Vi viser at det er mulig å bygge ut bærekraftig vindkraft, men det må skje på en annen måte enn i dag, sier Östman.

Vil skape nyansert debatt

Den svenske organisasjonen har dermed inntatt et annet syn enn sin norske søsterorganisasjon, Naturvernforbundet.

Norges største miljøorganisasjon, Naturvernforbundet, har nemlig endret standpunkt om vindkraft. Der organisasjonen tidligere var for utbygging av fornybar energi, også vindkraft, er de nå imot. På landsmøtet i april vedtok organisasjonen heller å trappe opp det de kaller «Kampen mot naturødeleggende vindindustri».

Kristina Östman mener det er plass til mer vindkraft både i norsk og svensk natur. Foto: Naturskyddsföreningen

I likhet med søsterorganisasjonen i Norge, sier Naturskyddsföreningen nei til utbygging av vindkraft i nasjonalparker, urørte fjellområder, viktige skogområder, viktige reservat for fugl og flaggermus og andre områder der utbyggingen kan gi negativ effekt for truede arter, såkalte rødlistearter, og deres leveområder.

Likevel mener organisasjonen det er rikelig plass til vindkraft i Sverige.

– Dette er en vanskelig debatt også hos oss. Vi jobber både for klimaomstillingen og for naturmangfoldet. Det kan oppstå vanskelige målkonflikter, men vi må løse begge utfordringene, sier Östman til TU. Hun sier et av målene med den nye rapporten nettopp er å skape en mer balansert vindkraftdebatt.

Trenger mer energi

Ved å bruke 2 prosent av havområdene til havvind og 1 prosent av landområdene til vindkraft, mener altså organisasjonen at man kan øke energiforsyningen med 126 TWh uten at det går ut over sårbar natur.

– Men er det virkelig behov for så mye ny kraft i Sverige?

– Sannsynligvis ja. Vi har tidligere vist at vi vil trenge 90 TWh med vindkraft i Sverige innen 2040. Siden da er det kommet flere store industrisatsinger i nordre Sverige som er basert på elektrisk kraft, forklarer Östman.

I rapporten skriver Naturskyddsföreningen at all elektrisitetsproduksjon har negative miljøeffekter. Organisasjonen tar derfor alltid utgangspunkt i at man må energieffektivisere først.

«Men selv med betydelig energieffektivisering er det behov for ny energiproduksjon», konkluderer de i rapporten. Foreningen viser til økt elektrifisering av skip, biler, lastebiler og industri.

Naturskyddsföreningen mener også det er et poeng at Sverige eksporterer fornyber energi:

«Mange europeiske land har fortsatt en høy andel fossil energiproduksjon. Eksport av svensk vindkraft kan altså bidra til å minske klimagassutslippene fra fossile kraftverk i andre land», skriver organisasjonen.

Vil verne natur

De grønne områdene viser hvor Naturskyddsföreningen mener det kan bygges ut vindkraft i Sverige uten at det kommer i konflikt med sårbar natur. (Illustrasjon: Naturskyddsföreningen)

For noen år siden laget den svenske Energimyndigheten et kart over områder med gode vindressurser i Sverige som egnet seg for utbygging av vindkraft.

Naturskyddsföreningen har tatt utgangspunkt i dette kartet, men fjernet alle områder med verdifull natur. Dette inkluderer såkalte Nature 2000-områder, som fjorder i Bohuslän, store myrområder i Norrbotten, verdifulle skogsområder og vidder. Nature 2000-områder dekker et areal på over 7 millioner hektar. Her vil ikke Naturskyddsföreningen bygge vindkraft. I tillegg til å være imot utbygging i verdifulle områder på land, er de imot utbygging på mange grunne sjøområder langs kysten som er verdifulle for fisk og fugl.

Östman sier anslagene de har gjort, først og fremst er et teoretisk anslag, men at det likevel viser mulighetsrommet. Potensialet for bærekraftig vindkraft kan også være større, tror hun, da foreningen bare har kartlagt verdifulle områder innenfor de områdene som allerede er pekt ut som egnede av Energimyndigheten.

Ville det være til hjelp for Sverige om det ble bygd mer vindkraft i Norge? Da hadde dere kanskje ikke trengt å bygge ut like mye i Sverige?

– Jo, det kan man si. Sånn er det. Men det vi viser, er at det er mulig å realisere dette i Sverige og fortsatt ha energioverskudd, svarer Östman.

– Norsk natur er bedre

Östman vil ikke spekulere i hvorfor det norske Naturvernforbundet har inntatt et annet standpunkt enn svenske Naturskyddsföreningen. Men Truls Gulowsen, som er nyvalgt leder for Naturvernforbundet i Norge, gir villig vekk en forklaring:

– Norge har gjennomgående mer spektakulær og vill natur enn Sverige, sier han til Europower.

– Det er ofte større arealer av samme naturtype i Sverige enn i Norge, mens vi har mer variert og kupert landskap. Det har også bidratt til at Sverige har et mer industrialisert skogbruk enn Norge, noe som allerede har gitt omfattende miljøkonsekvenser, sier han.

Östman i Naturskyddsföreningen vil ikke svare på om det er viktigere å verne norsk natur mot vindkraft enn svensk natur.

– Det er det vanskelig for meg å svare på. Sverige er et stort land. Men jeg er overbevist om at det er mulig å bygge mer i begge land uten at det går på bekostning av sårbar natur, sier hun.

– Det går an å bygge vindkraft i naturen også, men man må aktivt velge bort områder med stor verdi. Det finnes områder som allerede er i bruk til skogbruk og lignende, der det er lavere naturverdier, forklarer hun.

Les også

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå