Natt til søndag stiller vi klokka én time tilbake. Den natten får vi en time ekstra, og fra søndag av blir det tidligere lyst om morgenen, men også mørkere ettermiddager og kvelder.
Mange land innførte sommertid under første verdenskrig for å spare energi. På engelsk heter det derfor «daylight saving time». Energisparing var også hovedargumentet da EU innførte dette som en følge av oljekrisen i 1973.
Men Europaparlamentet har åpnet for at alle land fra 2021 selv skal få bestemme om de vil ha sommertid eller normaltid hele året. Næringsminister Thorbjørn Røe Isaksen har sagt at saken skal ut på høring i Norge, og at regjeringen i tillegg skal gjennomføre en innbyggerundersøkelse for å finne ut hva folket ønsker.
EU-landene (ikke Norge) har fått frist til å bli enige om sin posisjon på et møte 2. desember, men det gis ingen garantier for at dette vil skje.
Nye lyspærer endret effekten av sommertid
For teknologien har gått framover siden «daylight saving time» ble innført. Et viktig moment var at glødepærer ble erstattet av LED-pærer i hele EU-området i 2012.
LED-pærer bruker 90 prosent mindre energi enn glødepærer, og har gjort at belysning ikke lenger er en stor energifaktor. I de gamle glødepærene gikk cirka 95 prosent av energien ut som varme til omgivelsene.
Det er også andre grunner til at sommertid har mindre betydning for energibruken enn før:
- Før i tiden var deler av industrien avhengig av dagslys, og derfor stengt om natten. Slik er det ikke lenger.
- Besparelsene innen belysning ble oppveid av at folk varmet opp husene sine mer om morgenen.
- Selv om strømforbruket gikk ned i enkelte undersøkelser, ble miljøfordelene oppveid av økt biltrafikk og forsøpling når folk fikk en time ekstra fritid i dagslys.
Forskning indikerer at det fortsatt er en viss sammenheng mellom sommertid og utslipp av både ozon, NOx og svevestøv.
.jpg)
Skipseiere må betale for klimagassutslipp
Mer aircondition med sommertid
En rekke land har forsøkt å finne ut av energieffekten av sommertid:
I 2016 gjorde Bundestagen i Tyskland en gjennomgang av all tilgjengelig forskning på feltet. De fant at effekten på strømforbruket varierte fra -0.9 til 1 prosent i de forskjellige landene. For Tyskland ga sommertiden til en besparelse på 0,8 prosent.
Mens det var liten effekt på oppvarming (-/+ 0,2 prosent), var effektene større på bruk av aircondition. Der så noen land en negativ effekt på opptil 9 prosent.
Det italienske nettselskapet Terna Group estimerte at Italia i 2013 sparte 544 gigawatt-timer på å ha sommertid. Det tilsvarer forbruket til 180.000 italienske familier og utgjorde 90 millioner euro. Terna Group anslo i 2011 at strømsparing som følge av sommertid kuttet mer enn 300.000 tonn CO2 i året i Italia.
En studie av Sør-Norge og Sør-Sverige fra 2011 viste at de to landsdelene sparte henholdsvis 519 og 882 GWh på å ha sommertid. I kroner og kronor tilsvarte dette 16 og 30 millioner euro.
Europakommisjonen vurderte spørsmålet både i 2007 og 2014. Konklusjonen var at energibesparelsene var relativt små, cirka 0,5 prosent av det totale nasjonale strømforbruket.
Kan ha verdi å spre forbrukstoppene
Dersom EU-landene går bort fra sommertid, vil også Norge gjøre det samme. Verken Statnett eller Statkraft tror at det vil føre til store endringer i strømforbruket.
Men hva skjer dersom Norge og landene vi utveksler kraft med ikke lenger følger samme klokke? Kan en times tidsforskjell til Tyskland, eller to timer til England, være med å spre forbrukstoppene bedre?
– Det er absolutt et interessant poeng. Dette kan potensielt ha verdi, for eksempel mellom Norge og Sverige. Men i et EU-perspektiv er det viktigere at det er forskjell mellom Frankrike, Tyskland og Storbritannia enn mellom Norden og Tyskland, eller Norden og Storbritannia, sa pressetalsmann Knut Fjerdingstad i Statkraft til tu.no i oktober i fjor.
Håndterer tidsforskjeller allerede
Heller ikke Nordpool, som organiserer handelen av strøm i Norden, tror at det vil ha store konsekvenser hvis det skulle bli tidsforskjeller mellom Norge og handelspartnerne.
– Norge er jo en del av et felles europeisk kraftmarked og Nordpool opererer i dag i 13 ulike markeder, inkludert Storbritannia, Norden, Baltikum og Tyskland. Ulike tidssoner er dermed allerede en realitet i det europeiske kraftmarkedet, skriver Stina Johansen i Nordpool.
Hun sier at forbruksmønsteret er ganske likt i Norge og landene som vi utveksler kraft med.
– I ekstreme situasjoner kan det være en fordel å fordele forbrukstoppene, men vi ser ikke at en eventuell sommertid vil gjøre de helt store utslagene i en normalsituasjon, sier Johansen.
Hun legger til at det er en fordel for utvikling og drift av handelssystemene at landene følger hverandre.
Sommertid er bedre for strømprodusentene
I en tysk undersøkelse fra 2016 beregnet man for første gang hvordan sommertid påvirker husholdninger som produserer og selger strøm fra solceller. Undersøkelsen viste at sommertiden ga fem prosent bedre samsvar mellom når solcellene produserte strøm, og når tyskerne brukte strøm.
Altså vil sommertid bedre økonomien i å ha private solcelleanlegg.
PS: Verken EU-kommisjonen eller det tyske beregningsutvalget finner at sommertiden har noen signifikant effekt på helse, turisme eller trafikksikkerhet. Men: Forskningen antyder at mer dagslys på ettermiddag/kveld kan gi en viss positiv effekt på kriminalitet som ran, voldtekt og drap. Kommisjonen påpeker imidlertid at denne forskningen er mangelfull.
400 kinesiske busser i Norge: Advarer om høy risiko for menneskerettighetsbrudd
