Hugin-prototyp på minejaktfartøyet KNM Karmøy.
Hugin-prototyp på minejaktfartøyet KNM Karmøy. (Bilde: Sjøforsvaret)

MINEJAKT OG UBÅTJAKT

Nato skal utvikle nye ubemannede farkoster for å jakte miner og ubåter

Norge samarbeider med 12 andre Nato-land, men er allerede langt framme.

Norge har gått sammen med tolv andre Nato-land om å utvikle nye ubemannede undervanns- og overflatefartøyer.

Intensjonsavtalen ble vedtatt på forsvarsministermøtet i Brussel onsdag.

I tillegg til Norge er Belgia, Danmark, Hellas, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Tyrkia, Tyskland og USA med på det nye samarbeidet. Planen er at nasjonene skal samkjøre seg i utviklingen av ubemannede fartøyer som kan operere både i havoverflaten og under vann.

Nato skriver at ubemannede fartøyer kan bli et veiskille. Autonome systemer i samhandling med tradisjonelle bemannede marinefartøyer, kan øke situasjonforståelsen og styrke alliansens sjømakt. Det er selvsagt også et mål om at samarbeid vil redusere kostnadene ved å utvikle teknologien.

Miner og ubåter

Norge har lenge jobbet med ubemannede overflate- og undervannsfarkoster med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Kongsberg Maritime i spissen. Særlig på minejakt er Norge langt framme, og etter planen skal vi være operativ med et ubemannet system om ti år fra nå.

Tretten forsvarsministre skrev under samarbeidsavtalen om utvikling av nye autonome marinefartøyer i Brussel onsdag. Foto: NATO

De tre minejakt- og tre minesveiperne i henholdsvis Oksøy- og Alta-klassene begynner å nærme seg slutten av sin levealder. De ble produsert av Kværner Mandal og levert Sjøforsvaret i perioden 1994-1997.

Etter det Teknisk Ukeblad får opplyst, er det flere Nato-land som jobber med å utvikle lignende autonome systemer selv, eller er i ferd med å anskaffe dem. Det kan med andre ord være muligheter for norsk forsvarsindustri innenfor det som på forsvarsspråk kalles MCM (minemottiltak, «mine counter measures»).

Dette er Odin som i to år nå har fungert som utviklingsplattform for autonom minejakt. Foto: Tore Stensvold

I tillegg er det visstnok et voldsomt driv i Nato om å ta i bruk ubemannede systemer med nye anvendelsesområder, da særlig ubåtjakt («anti-submarine warfare», ASW). Teknologisk vil det gjerne være mye som ligner minejaktkonseptet, med autonome plattformer både over og under vann, men trolig med andre størrelser og utholdenhet, og med nye sensorer.

Hugin og Odin

Sjøforsvaret bruker Hugin for deteksjon, klassifisering og identifisering av miner, og kjøpte i fjor fire komplette systemer.

Arbeidet med Hugin startet på tidlig 1990-tall, og har vært i kontinuerlig utvikling. AUV-en utgjør en svært viktig komponent i videreutviklingen av den  teknologien som skal inngå i neste generasjon sjøgående mineryddingssystemer.

Gjennom minekrig-konseptstudiene, som har pågått noen år, utvikles det også en ubemannet samarbeidspartner for overflaten, en såkalt USV – ubemannet overflatefartøy for minemottiltak (eventuelt AUSV med «autonomous» foran). 

Partneren heter Odin, og er en plastbåt som brukes som utviklingsplattform for anti-mine-krigføring, «launch and recovery» (LARS) av Hugin og engansvåpen mot miner.

Kort fortalt blir operasjonsmønsteret slik, ifølge FFI: Hugin kartlegger havbunnen. Miner som oppdages, uskadeliggjøres med et fjernstyrt engangsvåpen som sendes ut fra en ubemannet båt. I områder med
kupert og steinet sjøbunn vil ubemannede båter detonere miner med minesveip. Operasjonen overvåkes fra et bemannet fartøy som ligger utenfor faresonen.

Illustrasjonen viser hvordan Hugin brukes til å undersøke havbunnen for mulige miner, identifisere typen og kommunisere med fly, kommandofartøy og UVS (ubemannet overflatefartøy), som sørger for å sende riktig verktøy til å sprenge eller deaktivere minen. USV-en er også hangarskip for to Hugin AUV-er. Illustrasjon: FFI

Kommentarer (5)

Kommentarer (5)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå