KOMMENTAR: Ekofisk 50 år

Når TU markerer Ekofisk-funnet 24. oktober, feirer vi den kanskje viktigste norske hendelsen i moderne tid

Oljefunnet 24. oktober 1969 endret Norge, og har ledet til en rikdom vi bare kunne drømme om i etterkrigsårene.

TU har intervjuet oljearbeiderne som fant det drivverdige Ekofisk-feltet for 50 år siden.

Oljefunnet 24. oktober 1969 endret Norge, og har ledet til en rikdom vi bare kunne drømme om i etterkrigsårene.

Torsdag neste uke inviterer TU og Polyteknisk forening til seminar om Ekofisk-funnet. Samme dag vil oljefunnet for nøyaktig 50 år siden selvsagt prege innholdet på TU.no.

Vi har hatt en rekke redaksjonelt baserte seminarer og konferanser de siste årene. Men det historiske suset har aldri vært større enn nå.

Hadde nærmest gitt opp

I et brev til Utenriksdepartementet i februar 1958 skrev Norges Geologiske Undersøkelse :«Man kan se bort fra mulighetene for at det skulle finnes kull, olje eller svovel på kontinentalsokkelen langs den norske kyst». Det kan vi lese i Olje- og energidepartementets egen kortversjon av norsk oljehistorie.

Heldigvis var Phillips Petroleum, nå Conoco Phillips, mer optimistiske, og tok i 1962 initiativet til oljeleting i Nordsjøen. Det ledet til en serie historisk viktige vedtak og beslutninger som la grunnlaget for den norske oljepolitikken, med høy beskatning av selskapene som fikk konsesjon. Og 24. oktober 1969 ble optimismen i Phillips belønnet, da det endelig ble funnet olje i store nok mengder til at det kunne være drivverdig. Uten et slikt funn, ville historien sett annerledes ut.

Det hører med til historien at Phillips boret denne siste brønnen nærmest bare fordi det ville koste dem like mye å la være, siden selskapet risikerte en diger bot fra norske myndigheter, samtidig som Phillips allerede hadde kontrakt på riggen som de måtte betale for.

Heller ikke de som jobbet ombord på riggen, ante rekkevidden av hva de var med på. De antok at det var et nytt funn som ikke var drivverdig, og at de mest sannsynlig kom til å miste jobben noen dager senere, fordi Phillips da ville trekke seg ut av Norge. I stedet ble det en historisk hendelse, som endret Norge for alltid.

Oljen er mest verdt

Nå har Norge i 50 år vært en oljenasjon. Vi har også gass, men de virkelig store verdiene ligger i oljen. Ifølge en analyse fra Rystad Energy tidligere i år, er to tredeler av restverdiene i Nordsjøen knyttet til olje.

Ekspertene gjetter på at det fortsatt finnes verdier for 1200 milliarder kroner i Nordsjøen og Barentshavet, som ikke er oppdaget. Letevirksomheten på norsk sokkel er høy; svært mange brønner ligger an til å bli boret i år. Det har imidlertid ikke vært det helt store året hva gjelder funn. På den annen side: For noen dager siden ble Johan Sverdrup-feltet satt i produksjon, det tredje største olje- og gassfeltet i Norge. 2,7 milliarder fat olje vil gi brutto inntekter på rundt 1.500 milliarder kroner, gitt dagens oljepris og valutakurs. Kostnadene ved utvinningen vil være på under 2 dollar fatet.

Les også

Teknologisk utvikling

Kostnadsnivået reflekterer også en teknologisk utvikling, ikke minst i norsk industri, som oljealderen i stor grad har bidratt til. I dag er det mulig å utvinne langt mer olje og gass fra feltene, takket være teknologiske forbedringer, enn det som var tenkbart i 1969. Nå bygges ubemannede plattformer hvor produksjonen til dels kan styres helt fra land, uten den klassiske oljearbeideren til stede.

Balder-feltet, som først ble startet opp i 1999, er kanskje det beste eksempelet på den teknologiske utviklingen. Det var der olje ble funnet aller først i Nordsjøen, men med 1960-tallets teknologi var det ikke drivverdig. Først med Ekofisk startet oljealderen på ordentlig.

Ingeniører og roughnecks 

Selv om det norske oljefondet antakelig passerer 10.000 milliarder kroner i veldig nær framtid, og vi dermed nærmer oss en oljeformue på 2 millioner kroner per innbygger, er verdiene som blir hentet opp i årene framover, fortsatt veldig store. Og selv om de løpende oljeinntektene ikke er i nærheten av hva de var i storhetstiden, og skatteinntektene i statsbudsjettet nå i stor grad kommer fra beskatning på arbeidstakere, gir oljevirksomheten Norge en ekstra økonomisk boost.

Det store spørsmålet om hvordan vi både håndterer de siste 50 årene med norsk oljevirksomhet, samtidig som vi klarer å endre oss industrielt til å levere andre varer og tjenester til verden enn olje og gass, er noe TU skal bruke mye spalteplass på framover. Spørsmålet om utfasing kommer til å bli aktuelt. Fossile brensler og klimaendringene er også noe vi skal følge. Det er i høyeste grad viktige teknologiske utfordringer. Men akkurat nå skal vi rydde plass til å hedre både ingeniører og roughnecks som ledet Norge inn i en økonomisk gulltid som vi heldigvis også i det store og hele har forvaltet godt med sikte på kommende generasjoner.

En av de viktigste datoene i moderne tid

Seminaret kommende torsdag vil både se på hva oljen har betydd for Norge, hva som har skjedd teknologisk siden 1969 og hvordan framtiden ser ut både for norsk oljeindustri og for norsk energisektor generelt.

TU har valgt å legge seminaret til funndagen. Mange vil også markere Ekofisk lille julaften, da feltet ble erklært for å være drivverdig. Men den teknologiske bragden det var å finne olje, vil for alltid være knyttet til 24. oktober 1969. Dagen feires ikke på samme måte som frigjøringsdagen og nasjonaldagen, men for Norge som velferdssamfunn er dette kanskje den viktigste datoen i moderne historie.

Les også

Kommentarer (9)

Kommentarer (9)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå