Får du egentlig den energien du betaler for når du hurtiglader? Det er det egentlig ingen som kan si sikkert i dag.
Det er fordi det mest sannsynlig ikke er noen hurtigladere plassert ut i Norge som har samsvarsvurderte energimålere. I praksis betyr dette at ingen tilsynsmyndigheter undersøker om du får energien du betaler for.
Det er i ferd med å endre seg. I et samarbeid kalt NordCharge har Justervesenet gått sammen med tilsvarende myndigheter i Norden og Sveits for å avklare regelverket.
Resultatet av arbeidet er at det vil stilles krav til at hurtigladere som leverer likestrøm har samsvarsvurderte energimålere.
Grunnen til at det trolig ikke finnes noen hurtigladere med slike energimålere i dag, er at det har vært usikkerhet rundt hvordan måleinstrumentdirektivet skal tolkes.
Det har vært usikkert om direktivet kun stiller krav til hvordan vekselstrøm skal måles når det brukes som grunnlag for økonomisk oppgjør eller om det også gjelder for likestrøm.
Den usikkerheten mener NordCharge-gruppen at de har avklart. Altså tolker de regelverket slik at de samme kravene også gjelder for likestrøm. Dermed må alle ladestasjoner som leverer likestrøm, og hvor du betaler for antall kilowattimer, ha en samsvarsvurdert energimåler når dette er tilgjengelig på markedet.
Kaller inn bransjen
Rekordtempo i bygging av hurtigladere
Justervesenet vil i løpet av februar invitere alle interessenter, som produsenter, importører og operatører, til et møte hvor de legger frem tolkningen og hvilke krav de vil stille.
Robert Hughes, underdirektør i tilsynsavdelingen i Justervesenet, forteller at det planlegges en raus overgangsperiode, slik at hurtigladere som allerede er satt opp, ikke vil måtte byttes ut eller modifiseres med det første.
Når nytt utstyr skal settes opp, vil det stilles krav til typegodkjente strømmålere.
Dette handler ikke om at Justervesenet ønsker å være strenge, men fordi det er viktig at man skal kunne ha tillit til målinger som danner grunnlag for økonomisk oppgjør, forklarer Hughes. Det er ikke bare viktig for kundene, men også operatørene.
Om energimåleren ikke er nøyaktig nok, kan det tross alt like gjerne bety at den som selger strømmen tar for lite betalt som at kunden betaler for mye. Justervesenet har ingen mistanker om at det er dårlig kvalitet på måleutstyret som brukes i hurtigladere i dag. Problemet er at de ikke vet noe om det.
– Dette handler om kvaliteten på det som finnes på markedet og at alle skal ha tillit til de målingene som gjøres. Det er positivt for alle, sier Hughes.
Produsentene har to valg
Produsenter av ladestasjoner vil i praksis ha to valg. Enten vil de måtte installere en egen samsvarsvurdert energimåler i ladestasjonen, eller så må de få selve ladestasjonen samsvarsvurdert som en energimåler dersom det er en integrert del.
I praksis betyr dette at utstyrsprodusenten må få utstyret vurdert og testet av et teknisk kontrollorgan i Europa. Om kravene oppfylles, utstedes en typegodkjenning, og kontrollen av utstyret kan gjøres av produsenten selv som en del av samsvarsvurderingsprosessen.
Målingen som er grunnlaget for den økonomiske målingen, er energien som leveres ut fra ladekabelen. Dermed må måleutstyret også ta høyde for eventuelt tap underveis, for eksempel på grunn av motstand i ladekabelen.
Når ladere med samsvarsvurderte energimålere er på plass, vil de være underlagt tilsyn av Justervesenet. De vil da bli merket med dette i likhet annet måleutstyr, som bensinpumper.
– Skal dere kontrollere at laderne gir den energien man faktureres for?
– Det er mindre trolig at vi skal kontrollere disse energimålerne på samme måte som vi for eksempel kontrollerer bensinpumper. Det er noen praktiske utfordringer ved fysisk å måle energien som leveres, men vi kommer trolig til å pålegge et krav om internkontroll, som betyr at vi kontrollerer at eieren til måleredskapet har et system på plass for å avdekke eventuelle feil, for eksempel ved hjelp av et statistisk utplukk med en test av målefunksjonen, sier Hughes.
Vil også se på vekselstrømsladere
Seniorrådgiver Berit Hallenstvedt i Justervesenet understreker at det ikke er snakk om at det er nye krav som innføres. Regelverket har vært der hele tiden, men på grunn av usikkerhet rundt tolkning av måleinstrumentdirektivet har det ikke vært håndhevet.
– Oppfatningen har vært at forskriftene dekker energimålere for vekselstrøm. Men vi vet ikke hvor mange som er utstyrt med samsvarsvurderte energimålere, sier hun.
I løpet av året vil Justervesenet begynne å se nærmere på hva slags ladeutstyr som finnes på markedet. De vil da informere bransjen om hvilken aktivitet de planlegger fremover.
Dersom det settes opp utstyr som ikke oppfyller kravene, kan det få konsekvenser – men nøyaktig hvilke konsekvenser det er snakk om, kan de ikke si noe om nå.
– Vi vil være fleksible når det gjelder likestrøm, med tanke på at det er vanskelig å få utstyret samsvarsvurdert. For vekselstrøm har regelverket vært tydelig hele tiden, sier Hughes.
Om det for eksempel er satt opp 100.000 ladeuttak i borettslag, sameier og private husholdninger, der grunnlaget for det økonomiske oppgjøret foregår direkte ved hjelp av laderens energimåler og disse ikke oppfyller kravene, er det ikke sikkert at den beste løsningen for samfunnet er at uttakene må fjernes umiddelbart.
Justervesenets formålsparagraf sier at målinger skal være tilstrekkelig nøyaktige ut fra formålet om effektiv bruk av samfunnets ressurser. Justervesenet kan vurdere en overgangsperiode for de ulike typene energimålere dersom risikoen for feilmåling er tilstrekkelig lav, forklarer Hughes.
Busskaoset fortsetter: Elbussene har kortere rekkevidde enn Unibuss forventet
