Nå skal den europeiske menneskerettsdomstolen behandle sine første klimasaker

Klagerne hevder i at landenes passivitet overfor klimaendringer har krenket menneskerettighetene deres.

Den europeiske menneskerettsdomstolen skal nå behandle sine første klimasaker. Utfallet kan få innvirkning på europeiske lands klimahandling. Bildet er fra en demonstrasjon for klimahandling i Lisboa tidligere i mars.
Den europeiske menneskerettsdomstolen skal nå behandle sine første klimasaker. Utfallet kan få innvirkning på europeiske lands klimahandling. Bildet er fra en demonstrasjon for klimahandling i Lisboa tidligere i mars. Foto: Armando Franca/AP/NTB
28. mars 2023 - 07:19

De første tre sakene som omhandler menneskerettighetsbrudd knyttet til klimaendringer skal opp til behandling i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Til sammen er over 30 land klaget inn.

Klagerne i de tre sakene hevder i korte trekk at landenes passivitet når det kommer til klimaendringer har krenket menneskerettighetene deres.

Det er de første slike sakene som skal behandles i domstolen i Strasbourg i Frankrike, og de kan føre til at landene som er klaget inn, blir pålagt å kutte klimagassutslippene raskere enn det som er planlagt.

Hetebølger og vegring

Den første saken, som skal opp til behandling onsdag, dreier seg om helseeffekten av hetebølger forårsaket av klimaendringene. Saken er klaget inn av flere tusen kvinner i Sveits mot den sveitsiske regjeringen som en del av en seks år lang kamp i rettssystemet.

Onsdag skal EMD også behandle en sak anlagt av Damien Carême, medlem av EU-parlamentet fra Frankrikes miljøparti. Han utfordrer Frankrikes vegring mot å ta mer ambisiøse klimatiltak.

Den tredje saken skal behandles etter sommeren. Den er klaget inn av seks portugisiske ungdommer og retter seg mot hele 33 land – alle de 27 EU-landene pluss Storbritannia, Norge, Russland, Sveits, Tyrkia og Ukraina.

De hevder også at landene har krenket menneskerettighetene deres og bør beordres til å være mer ambisiøse i møte med klimaendringene.

I tillegg venter seks andre klimasaker på behandling i EMD, blant annet en fra Norge.

Rett til liv

Det er første gang domstolen skal vurdere om klimapolitikken, dersom den er for passiv, kan krenke menneskerettighetene nedfelt i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) vil holde et innlegg i saken på vegne av 46 menneskerettighetsinstitusjoner i Europa, som en tredjepart. Innlegget vil holdes av NIMs fagdirektør Jenny Sandvig.

Hun skal snakke om sakene som gjelder Sveits og Frankrike.

De sveitsiske kvinnene hevder at ved å unnlate å kutte utslipp i tråd med målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, har regjeringen i Sveits blant annet krenket deres rett til liv.

Klagen viser til FNs klimapanel, som peker på forskning som viser at kvinner og eldre voksne er blant de med størst risiko for å dø under hetebølger – og klagernes helsejournaler blir brukt for å vise deres sårbarhet.

Utilstrekkelig handling

Carêmes klaget inn Frankrike i 2019 da han var ordfører i kommunen Grande-Synthe i Nord-Frankrike. Klagen hans går ut på at utilstrekkelig klimahandling kan utgjøre et brudd på retten til liv ved å utsette folks hjem for klimarisiko.

I hans tilfelle har allerede franske Conseil d'État beordret Frankrike til å gjennomføre ytterligere tiltak for å kutte utslippene med 40 prosent av utslippsnivået i 1990 innen 2030.

Carême ber EMD vurdere om å regjeringens unnlatelse av å gjøre mer for å hindre klimaendringene krenker hans rett til privatliv og familieliv.

Skogbranner

De portugisiske ungdommene hevder at de 33 landene de har klaget inn ikke har klart å bli enige om å begrense utslippene raskt nok til å hindre at den globale oppvarmingen overstiger 1,5 grader.

De hevder at deres rett til liv blir truet av konsekvensene av klimaendringer – blant annet i form av skogbranner. De mener også at mangel på klimahandling diskriminerer unge mennesker som de som vil bli hardest rammet.

En av ungdommene kunne ikke gå på skolen i flere dager på grunn av mengden røyk i luften som følge av skogbranner. En annen fikk hagen sin dekket av aske.

Ringvirkninger

Utfallet av sakene i EMD kan få store ringvirkninger. De kan potensielt støtte eller undergrave utsiktene til at lignende saker vinnes i framtiden – både i nasjonale domstoler, og ved EMD selv.

Seier kan også oppmuntre flere til å klage inn lignende saker mot sine respektive regjeringer – på samme måte som tap kan ha en avkjølende effekt på mulige framtidige saker.

Omtrent åtte land har meldt seg som tredjeparter i Sveits-saken, noe som viser hvor viktig saken er for dem.

De 33 landene i Portugal-saken har også forsøkt, uten hell, å hindre en rask behandling av saken. Noen av de involverte landene mener sakene er uakseptable, og Sveits sier blant annet at det ikke er EMDs jobb å være «høyesterett» i miljøspørsmål eller for å håndheve klimaavtaler.

Alle de tre sakene skal behandles i storkammer, domstolens høyeste instans. Det blir sett på som vesentlig, da det bare er saker som reiser spørsmål om tolkningen av EMK, som behandles der.

Kan ta tre år

Det har de siste årene dukket opp flere klimasøksmål i domstoler rundt om i Europa. Mest kjent er Urgenda-saken i 2019 i Nederland, der saksøkerne fikk medhold og regjeringen ble pålagt å framskynde planene for å kutte klimagassutslipp. Dommen sier at Nederland ikke hadde gjort nok for å beskytte innbyggerne mot de farlige konsekvensene av klimaendringer.

I Norge tapte saksøkerne Greenpeace og Natur og Ungdom sin klimasak mot staten i Høyesterett i 2020. De har klaget saken videre inn for EMD, der den avventer behandling.

Vanligvis blir saker behandlet i EMD innen tre år, men det kan gå raskere dersom en sak får status som prioritert, slik Sveits-saken har fått.

Et panel på 17 dommere skal avgjøre de tre sakene, og utfallet kan ikke ankes.

Les også

Oktoberrekord:: – Vi kan nå si nesten helt sikkert at 2023 blir det varmeste året som er registrert

 

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.