Klimasøksmålet

Dommen i klimasøksmålet har falt: Anken forkastes

Knusende dom for miljøorganisasjonene.

Høyesterett har kommet til at paragraf 112, den såkalte miljøparagrafen, ikke kan brukes til å kjenne vedtaket om tildeling av nye oljelisenser i Barnetshavet som ugyldig.
Høyesterett har kommet til at paragraf 112, den såkalte miljøparagrafen, ikke kan brukes til å kjenne vedtaket om tildeling av nye oljelisenser i Barnetshavet som ugyldig. (Skjermbilde: Eirik Helland Urke)

Knusende dom for miljøorganisasjonene.

Tirsdag kom dommen i Klimasøksmålet. Høyesterettsdommerne var i plenum samlet digitalt for å votere i saken, som gikk for retten over en uke i november. 

TU sendte direkte fra domsavsigelsen - se opptaket her!

En rekke miljøorganisasjoner mener staten gikk imot den såkalte miljøparagrafen i Grunnloven – da de tildelte 10 nye oljelisenser i Barentshavet i 2016 som en del av 23. konsesjonsrunde, og gikk til søksmål mot staten, ved Olje- og energidepartementet.

Staten vant de to første rundene i rettssystemet.

Nå har Høyesterett kommet til at staten har rett i sin tolkning av miljøparagrafen – og at den ikke kan brukes til å kjenne vedtak om tildeling av oljelisenser ugyldige. 

Anken fra miljøorganisasjonene forkastes av Høyesterett, med 11 mot fire stemmer. 

Les også

Mindretallet ville kjenne lisensene ugyldig

Det er miljøorganisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom, med partshjelp fra Besteforeldrenes Klimaaksjon og Naturvernforbundet som har saksøkt staten.  

Staten vant i både Oslo tingrett og i Borgarting lagmannsrett, men miljøorganisasjonene fikk likevel medhold i en rekke punkter. Det inkluderer blant annet at miljøparagrafen regnes som en rettighetsparagraf og at utslipp også utenfor Norges grenser må telle med, når man vurderer miljøpåvirkningen av et vedtak. 

Dette kommer flertallet i Høyesterett til at ikke stemmer. 

En seier til staten vil bety at det meste kan fortsette som før, mens en seier til miljøorganisasjonene derimot ville gitt større konsekvenser.

Et mindretall på fire stemmer ville kjenne vedtaket om oljelisensene ugyldig med bakgrunn i saksbehandlingsfeil. 

Miljøorganisasjonene mener dommen fra Høyesterett er dypt provoserende og viser null forståelse for alvoret i klimakrisa. 

– Høyesterett svikter dagens unge når de gir politikerne makt til å ta fra oss en trygg framtid. Nå forventer jeg at norsk ungdom setter rekord i valgdeltagelse i september, og at alle voksne med snev av samvittighet tenker klima og miljø ved stortingsvalget, sier Therese Hugstmyr Woie, leder i Natur og Ungdom, i en samlet pressemelding fra organisasjonene. 

Vil vurdere anke til menneskerettighetsdomstolen

– Jeg er skuffet og skremt av at miljøparagrafen i praksis ikke er verdt papiret den er skrevet på, når den ikke en gang kan stanse det verste av det verste, oljeleting i Arktis, sier leder i Greenpeace Norge, Frode Pleym, til Teknisk Ukeblad. 

– Hvem skal holde staten i ørene, om det ikke er Høyesterett og Grunnloven? Vi mener de har sviktet totalt, de hopper bukk over all verdens klimavitenskap, fortsetter han. 

Samtidig påpeker han at det finnes noen lyspunkter, i at det var en tydelig dissens som ville kjenne vedtaket ugyldig.

– Og så kjenner vi også på en stolthet. Selv om vi nå har tapt i det norske rettssystemet, så har denne saken skapt en debatt, spesielt rundt oljeleting i Arktis, på en helt annen måte enn tidligere. Dette er en debatt vi har ventet på lenge, som nå endelig er her for fullt, poengterer Pleym. 

Dommen er ennå fersk, og det første organisasjonene skal gjøre er å gå grundig gjennom den, for så å se hva slags muligheter de har videre. Et alternativ er å sende en søknad om å få saken opp i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. 

– I dag skal vi tillate oss selv å være skuffa. Men det er ikke en følelse vi kan sitte i lenge. Nå skal vi jobber videre, spesielt opp mot stortingsvalget neste høst. Staten har ikke tatt ansvaret, Høyesterett vil ikke blande seg inn, da må vi sørge for at politikerne nå tar ansvar, sier Greenpeace-lederen.

Les også

– Viktig og grundig dom

Olje- og energiminister Tina Bru sier i en melding det er en viktig og grundig dom, og at hun er godt fornøyd med at statens syn har vunnet frem

– Vi er godt fornøyd med resultatet. Vi har fått aksept for at vårt vedtak var gyldig. Jeg er ikke overrasket, gitt at det var et vedtak som ble støttet av et bredt flertall på Stortinget. Dommen er viktig fordi den slår ring om en langvarig norsk tradisjon hvor vanskelige politiske spørsmål vurderes, debatteres og til slutt avveies av folkevalgte i stortingssalen, sier Bru.

Hun påpeker at Høyesterett nå har kommet til at vedtaket om tildeling av utvinningstillatelser i 23. konsesjonsrunde var i tråd med gjeldende regelverk, og det ikke er i strid verken med Grunnloven paragraf 112 eller internasjonale forpliktelser som Norge har.

Kan ikke bruke paragraf 112

Høyesterett kom til at det er opp til styresmaktene hva slags miljøtiltak som skal settes i verk. Grunnlovens paragraf 112 vil likevel kunne benyttes direkte for domstolene når det gjelder miljøproblemsom lovgiverne ikke har tatt stilling til, står det skrevet i dommen. 

Retten kom også til at Grunnlovens paragraf 112 må forstås som en trygghetsventil, selv om Stortinget har behandlet saken. Men for at domstolene skal kunne sette til side et lovvedtak må Stortinget grovt ha satt til side pliktene sine i paragrafen. Terskelen er dermed svært høy, mener Høyesterett. 

På bakgrunn av dette strenge vilkåret for overprøving kom Høyesterett til at vedtaket klart ikke var ugyldig på grunnlag av paragraf 112. 

Les også

Ikke ansvarlig for eksporterte utslipp

Videre viste Høyesterett til at det er satt i verk flere generelle og spesifikke tiltak for å redusere nasjonale utslipp av klimagasser, som CO2-avgift, satsing på fornybar energi, støtte til teknologi for karbonfangst og -lagring, støtte til grønn teknologi og grønn omstilling ellers, og ikke minst tilslutning til EUs kvotesystem.

For utslipp av klimagasser ved forbrenning i utlandet etter norsk eksport av petroleum, mener Høyesterett at man må akseptere at Stortinget og regjering bygger norsk klimapolitikk på den ansvarsfordelingen mellom stater som følger internasjonale avtaler. Her gjelder prinsippet om at hver enkelt stat er ansvarlig for forbrenningen som skjer på eget territorium. 

Høyesterett viste også til at det er et strengt sikkerhetsregime på norsk sokkel som skal sikre mot lokale miljøskader. 

Utenfor rammene 

I dommen pekes det på at det for miljøorganisasjonene var et kjernepunkt at Norge må ta en proporsjonalt større del av klimakuttene, både fordi vi har produsert olje og gass som har ført med seg store utslipp, og fordi vi har den økonomiske kapasiteten. Derfor burde Norge kutte minst 60 prosent av utslippene innen 2030. Derfor burde styresmaktene heller ikke kunne sette i gang utvinning i nye områder. 

Høyesteretts syn på dette punktet er at man i et gyldighetssøksmål som dette ikke kan sette slike spesifikke krav med grunnlag i Grunnlovens paragraf 112. 

– Argumentasjon til miljøorganisasjonene innebar at sentrale deler av den norske petroleumspolitikken, med utvinning og eksport, var satt på prøve. Dette lå utenfor rammene av det Høyesterett kunne ta stilling til, står det i dommen. 

Mindretallet: saksbehandlingsfeil

Flertallet på 11 dommere mente at det ikke forelå en saksbehandlingsfeil, og at eventuelle feil uansett ikke ville ha virket inn på vedtaket. 

Et mindretall på fire dommere mente det var gjort saksbehandlingsfeil ved åpningen av Barentshavet Sørøst i 2013, ved at mulige, fremtidige, globale utslipp av klimagasser ikke var vurdert i konsekvensutredningen som lå til grunn for åpningen. 

Etter deres syn burde dette føre til at åpningen av Barentshavet Sørøst måtte vurderes på nytt, basert på en ny konsekvensutredning. 

Ingen overføringsverdi fra Urgenda-dommen 

Før dommen var det knyttet spenning til hva dommen i Urgandas klimasøksmål i Nederland ville ha å si for utfallet. I Nederland vant miljøorganisasjonen sitt søksmål i Høyesterett

Norsk Høyesterett mener derimot at dommen her har liten overføringsverdi til det norske klimasøksmålet. 

– For det første gjaldt Urgenda-saken spørsmål om den nederlandske regjeringen kunne redusere de generelle utslippsmålene som de allerede hadde fastsatt. Det var med andre ord ikke snakk om å forby et tiltak eller mulige fremtidige utslepp. For det andre var det ikke snakk om et gyldighetssøksmål mot et forvaltningsvedtak, står det i dommen. 

Høyesterett kommer samlet til at vedtaket om å tildele oljelisenser i Barentshavet ikke er i strid med Grunnlovens paragraf § 93 og EMK artikkel 2 om retten til liv eller Grunnlovens paragraf 102 og EMK artikkel 8 om retten til privatliv og familieliv. 

Les også

Kommentarer (31)

Kommentarer (31)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå