Jobbmail etter arbeidstid

Nå må du og sjefen ta den store samtalen om jobb-eposter og tilgjengelighet

Nito: Viktig å avklare forventningene.

Nå må du og sjefen ta den store samtalen om jobb-eposter og tilgjengelighet
(Bilde: Colourbox)

Nito: Viktig å avklare forventningene.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Frankrike har vedtatt en arbeidsmiljølov som fra nyttår gjør det mulig for ansatte i bedrifter med mer enn 50 ansatte å nekte å svare på jobb-epost utenom kontortid.

Andre steder har bedriftene selv tatt grep. En rekke europeiske konsern - som Deutche Telecom, Puma, Henkel og E.ON - har innført tiltak for å begrense ansattes eksponering for jobb-eposter.

Blant annet har flere av de største aktørene i den tyske bilindustrien satt i gang prosjekter som har fått oppmerksomhet.

Vil ikke lovregulere

 

Volkswagen har sperret epostserverne sine utenom arbeidstid for cirka 5000 medarbeidere med jobbtelefon.

Ansatte i Daimler kan velge en autosvarfunksjon, som gir den som sender deg epost mens du er på ferie, beskjed om at eposten vil bli slettet, og at vedkommende må kontakte en annen, eller sende eposten på nytt når du er tilbake på jobb igjen.

Hos BMW er det satt i system at å svare på jobbmail etter arbeidstid skal betales som overtid, og at ansatte skal avtale med lederne sine hvor mye slikt arbeid de kan utføre hjemmefra.

Det er en ordning som tiltaler Nito-president Trond Markussen. For selv om Nitos lederundersøkelse i fjor viser at mer enn halvparten av bedriftene med Nito-organiserte ikke har retningslinjer for hvor tilgjengelige de ansatte skal være utenom arbeidstid, vil ikke Nito-presidenten lovregulere skillet mellom jobb og fritid.

Viktig å snakke sammen

– Jeg tror løsningen ligger i at ansatte og ledelse snakker sammen. Smarttelefoner og internettilgang gir en fleksibilitet som i utgangspunktet er positiv for både arbeidstakere og ledelse, og jeg håper ikke vi kommer dit at vi må bruke politikere og lovverk for å regulere bruken av denne teknologien i arbeidslivet, sier Markussen.

Han mener ansatte og ledere må sette seg ned, og bli enige om hvilke forventninger som stilles.

– Det kan for eksempel være at jeg som leder gjør det klart at selv om jeg sender en epost i helga, fordi det passer å sende den da, så forventer jeg ikke at du som ansatt skal svare på den før du kommer på jobb. Og at det samme gjelder hvis man får epost på kvelden fra kolleger som befinner seg i helt andre tidssoner, sier Nito-lederen.

– Men samtidig må man kunne regne med at ansatte stiller opp hvis de får en epost eller en sms om noe akutt. Det er en del av den fleksibiliteten som gjør at en småbarnsfar, for eksempel, kan gå tidlig fra jobb for å hente i barnehagen – og gjøre seg ferdig med arbeidet senere på kvelden.

Forventningene endres

Markussen tror de fleste arbeidstakere setter pris på denne fleksibiliteten, men noen ganger kan fleksibilitet oppleves som ufrihet, sier Markussen.

– Hadde du bakvakt i en IT-avdeling tidligere, så måtte du holde deg i nærheten av telefonen, og responstiden din var den tiden det tok deg å kjøre ned på jobben. I dag kan du oppholde deg hvor du vil, men det forventes at du har en PC med nett, og tilgang til alle systemer, slik at du kan sette i gang umiddelbart. Så i noen sammenhenger kan den økte fleksibiliteten føles mye mer stressende nå enn før.

Markussen tror også at mange kan oppleve at behovet for fleksibilitet forandrer seg i løpet av karrieren, og at det kan skape problemer.

– Som småbarnsforelder synes man kanskje det er positivt å kunne avslutte arbeidsdagen tidlig, og heller jobbe litt på kvelden. Når barna blir større vil man kanskje heller prioritere å være mer til stede med familien på kvelden, mens lederen din fremdeles har en oppfatning av at du gjerne jobber da, sier Markussen.

– Når den fleksibiliteten som du regnet som en frihet, plutselig bare er en forventning om å stille opp, er den selvfølgelig ikke noen fordel lenger. Da er den bare et stresselement. Og da er det på tide at man snakker med lederen sin om hva som skal forventes, sier Markussen.

Men han er klar over at det kanskje er et enklere råd å gi enn å følge.

Vi følger med

Tall fra lederundersøkelsen 

• 53 prosent av bedriftene har ikke retningslinjer for at ansatte kan være tilgjengelig utenom normal arbeidstid.

• 44 prosent av lederne forventer at ansatte tar telefonen og svarer på epost utenom arbeidstid, selv om bedriften ikke har retningslinjer for dette.

• 71 prosent av lederne mellom 35 og 44 år forventer ikke at ansatte tar telefonen og svarer på epost utenom arbeidstid.

• 53 prosent av lederne jobber i bedrifter som ikke kompenserer ansatte med lønn eller avspasering for å besvare henvendelser utenom arbeidstid.

• 93 prosent av lederne har opplevd å bli oppringt av arbeidstaker utenom normal arbeidstid.

– Det er lett for meg å si dette, og jeg ser jo at det kan være vanskelig å få til. Vi ser at forventningene om tilgjengelighet øker hele tiden, og prøver å være oppmerksomme på i hvilken grad det er et problem, sier Markussen.

– Vi har lederundersøkelser hvert år hvor vi spør om disse tingene. I tillegg noterer vi oss hva slags signaler vi får fra medlemmene våre om dette. Men hittil har vi ikke fått signaler om at dette er et stort problem. Vi begynner å se på svarene fra årets lederundersøkelse rett over sommeren, og så får vi se om det eventuelt er noe som har endret seg.

Lederundersøkelsen fra 2016 viste at yngre ledere har mindre forventninger til at ansatte skal stille opp etter arbeidstid. Det synes Markussen er svært positivt.

– Jeg opplever at en del yngre ledere er flinke til å være avkoblet. De er på i alle kanaler når de er på, men så tar de fri når de ikke skal være på. Jeg håper det er en kvalitet de kan være et forbilde med for medarbeiderne sine, og en kvalitet de fortsatt har når de blir eldre ledere, sier Nito-presidenten.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå