Arendal-firma vil konstruere flytende øy på Themsen. Det kan gi marinindustrien på Sørlandet flere bein å stå på

Under Arendalsuka i fjor åpnet næringsminister Monica Mæland den nye båthavna i Arendal.

i tillegg til brygger og småbåter, inneholder den et flytende badeanlegg med 25-meters svømmebasseng, garderober og selskapslokale designet, konstruert, testet og bygget av selskaper i Arendal-regionen som til daglig er mest involvert i marin- og offshoreindustrien.

Prosjektet var starten for Lite-House, et firma dannet av designerne og konstruktørene som var blitt hentet inn da havneopprustingen ble påbegynt i 2011.

Kan utløse tippemidler

Ennå er anlegget i Arendal det eneste anlegget firmaet har fullført, men interessen for å bygge lignende anlegg er stor, forteller markedssjef og påtroppende daglig leder Arild Hansen i Lite-House.

– Vi er involvert i et 40-talls prosjekter i inn- og utland. I en by i Nord-Norge har vi utarbeidet en forstudie for en eiendomsutbygger som skal sette opp et kombinert forretnings- og leilighetsbygg helt nede i havneområdet, og vil ha et anlegg i tilknytning til det. Der er det snakk om et flytende, oppvarmet 25-metersbasseng, garderober, badstu og restaurant, sier Hansen.

Å bygge et flytende, utendørs bassenganlegg koster omlag en tidel av en tilsvarende svømmehall, mener Hansen. Og tomtekostnadene er også tilnærmet fraværende om anlegget plasseres i sjøen. Dersom bassenganleggene er offentlig tilgjengelige, vil de dessuten kunne få status som idrettsanlegg, og utløse tippemidler.

Hansen forteller at det er både private og offentlige utbyggere bak de mange henvendelsene Lite-House får nå.

• VR på byggeplassen: Her ser de armeringen før den er på plass

En strøm av henvendelser

De typiske forespørslene handler om prosjekter i 15-20 millionerklassen, og dreier seg ofte om 25x12,5-meters bassenger, med garderobeanlegg og annen infrastruktur. Men selskapet har også fått forespørsler om å lage en flytende fotballbane, forteller Hansen og begynner oppramsingen.

- I kommunene rundt Oslo er det flere prosjekter på gang. En eiendomsutbygger har planer om å lage et bassenganlegg i samarbeid med en lokal svømmeklubb; et flytende sjøbad er planlagt bygget i forbindelse med en fjordrestaurant, flere kommuner har planer om flytende bassenger i sjøen og i ferskvann; i en østlandsby er det planlagt bygd en flytende strandpomenade. Også på Vestlandet har vi blitt kontaktet av kommuner som har planer om flytende bassenganlegg, blant annet et flytende vannsportsanlegg.

Men henvendelsene kommer også langveis fra. Lite-House jobber med en studie på fem flytende leiligheter Tenerife sammen med et spansk underleverandører, og nylig kom det to forespørsler fra Melbourne i Australia.

Det ene var fra en marina like ved utløpet av Yarra-elven, den andre fra noen som planlegger et badeanlegg et stykke opp i samme elven. Blir det ordre av disse anleggene, vil bassengene trolig bygges ferdig i Arendal, og fraktes som dekkslast på skip til andre siden av kloden.

• Norsk algesukker kan bli storindustri: Men fabrikken kan ende opp i utlandet

Flytende øy på Themsen

I London har Lite-House samarbeidet med et britisk arkitektkontor i noen måneder allerede, om et prosjekt på Themsen. Planen går ut på å bygge en flytende øy med svømmebasseng, garderober, restaurant og soldekk.

Et anlegg her må fungere med tidevannsforskjeller på opptil seks meter. Det betyr at man må finne løsninger for landgang og forankring som fungerer både på høy- og lavvann. Vanligvis brukes moringer - betongankre med tunge kjettinger, der kjettingene drar konstruksjonen i alle retninger og holder den på plass. Med store tidevannsforskjeller og grunt vann, og potensiell fare for springflo eller flom, tror Arild Hansen man i tillegg vil måtte slå ned påler rundt flyteanlegget, som konstruksjonen kan flyte opp og ned langs.

Anleggene som er planlagt rundt om langs Norges kyst vil være mer utsatt for vind og bølger, men dette er forhold Arild Hansen sier konstruksjonene tåler godt.

- Vinddrevne bølger på 1,5-2 meter er helt uproblematisk. Må man regne med kraftigere bølger enn dette, kan man beskytte anlegget med bølgebrytere i form av en flytende molo som stikker 2-2,5 meter ned i vannet. En slik molo kan for eksempel integreres som en del av en båthavn.

– Bygningene plasseres på «flåter» satt sammen av moduler. Til dette har vi utviklet en spennbetongteknikk, hvor inntil seks betongelementer med flate på opptil 150 kvadratmeter kan legges ved siden av hverandre. Galvaniserte stålbeslag strekkes gjennom elementene, som settes i spenn mot hverandre med flere tonns trykk, slik at de oppfører seg som ett stykke, uten diagonal vridning selv ved store bølgebelastninger, forteller Hansen.

– Skal vi ha enda større moduler, blir de støpt i ett stykke ved hjelp av glideforskaling.

• Utnytter søpla: Vil lage drivstoff av plast, matavfall, greiner og tretopper

Lærte av havneberegninger

Når strømningskreftene på konstruksjonene skal beregnes, har Lite-House en partner med bred erfaring. CFD Marine i Tvedestrand startet med simuleringer av stupet til frifalls-livbåter, men gjør idag mange typer strømningsanalyser for marin- og offshoreinsdustrien.

Daglig leder Hans Jørgen Bjelke Mørch forteller at det i utgangspunktet ikke er noe annerledes å jobbe med flytende bassenger enn skip og boreplattformer, men at det kan være faglig interessant likevel.

– Da vi jobbet med anlegget i Arendal havn fikk vi verifisert en del ny funksjonalitet i forbindelse med numeriske strømningsanalyser av sammenkoblede flytende konstruksjoner, sier Bjelke Mørch.

– Prosjektet på Themsen har vi ikke vært involvert i ennå, men om det blir aktuelt å gjøre beregninger der, vil det være godt innenfor det vi holder på med i dag. Det blir kanskje mer strømkrefter enn bølger, og interaksjonseffekter med nærliggende konstruksjoner, som man ikke har for konstruksjoner som står alene på dypt vann.

– Vi er alltid på jakt etter nye anvendelsesområder for beregningsverktøyet vårt, og har blant annet begynt å jobbe med oppdrettsanlegg og beregning av indre strømninger i pumper. Så det Lite-house holder på med nå ønsker vi selvsagt velkommen, sier Hans Jørgen Bjelke Mørch.

• Vil hente hjem produksjon: 22 bedrifter planlegger felles robotfabrikk