Mikroalger

Hvis Mars vil ha norsk algesukker i sjokoladene sine, trengs 5000 tonn årlig. Men MicroA kan bli nødt til å lage det i utlandet

Tananger-bedrift sliter med å finansiere internasjonalt gjennombrudd. 

Om godterigiganten Mars vil bruke denne sukkererstatningen, må MicrA produsere 5000 tonn av den hvert år.
Om godterigiganten Mars vil bruke denne sukkererstatningen, må MicrA produsere 5000 tonn av den hvert år. (Bilde: Vegard Thorset Våge)

Tananger-bedrift sliter med å finansiere internasjonalt gjennombrudd. 

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Tananger-bedriften MicroA har sammen med det skotske bioteknologifirmaet Glycomar, utviklet en måte å produsere en erstatning for sukker av karbohydrater fra mikroalgen Prasinococcus Capsulatus.

Det hvite, smakløse pulveret MicroA lager, gjør det mulig å lage sjokolade og andre godterier med halvparten av kaloriinnholdet det har i dag.

I dag finnes det ikke et produkt som dette, og MicroA må trolig bygge en fabrikk til hundre millioner kroner for å kunne produsere nok. Hvis de ikke klarer å finansiere fabrikken med norske penger, kan den imidlertid ende opp i utlandet.

Samarbeider med godterigigant

Pulveret lages ved å høste det geleaktige stoffet algen kapsler seg inn i når det utsettes for sterkt lys; fjerne salt og svovel, og tørke massen.

Det er en krevende teknisk prosess. Men resultatet er et stoff som kan erstatte sukker i for eksempel en sjokolade, slik at sjokoladen beholder samme smak og konsistens som før, samtidig som kaloriinnholdet kan halveres.

Et stoff med slike egenskaper er selvsagt interessant for sukkervareindustrien, og den britiske godterigiganten Mars, som blant annet står bak produkter som M&Ms, Mars, Snickers og Twix, er en av samarbeidspartnerne i prosjektet, som avsluttes til høsten.

Dersom Mars da bestemmer seg for å bruke sukkererstatningen i noen av sine produkter, kan bestillingene komme opp i 5000 tonn av produktet hvert år. Det betyr en mangedobling av MicroAs produksjon, som i dag måles i kilo.

Så langt alt vel.

Mangler norske støtteordninger

MicroA har patentert dyrkingskamrene der de produserer mikroalger til bruk i kosmetikk- og matvareindustri.
MicroA har patentert dyrkingskamrene der de produserer mikroalger til bruk i kosmetikk- og matvareindustri. Foto: MicroA
Skal MicroA vokse, trenger de en større bygning enn den de holder til nå.
Skal MicroA vokse, trenger de en større bygning enn den de holder til nå. Foto: MicroA

Men en så ekstrem produksjonsøkning som kreves for å levere til en av verdens største sukkervareaktører, vil kreve at MicroA investerer i bygninger, utstyr og ansatte for rundt 100 millioner kroner.

Men ifølge daglig leder Svein Dahle i MicroA mangler Norge ordninger som gjør det mulig for en liten, men etablert bedrift, som driver FOU-arbeidet på egen kjøl uten å samarbeide med akademia, å skaffe til veie slike midler.

Han mener de fleste ordningene er rettet inn mot bedrifter som er helt i oppstartsfasen, eller driver utviklingsarbeid sammen med akademiske institusjoner.

– Av støtteordninger er det bare et SMB-instrument under EUs Horisont 2020 som passer for vårt behov. Det kan også være mulig å få finansiering gjennom vårt medlemskap i bransjeorganisasjonen BIC (Bio Based Industries Consortium), som er den private delen av et offentlig-privat partnersamarbeid med EU. Vi søker om midler også herfra, men erfaringene våre er at det fort går to år før en slik tildeling er klar, sier Dahle.

Dahle forteller at MicroA har fått støtte fra SIVA, Innovasjon Norge og EU/Forskningsrådet, blant annet til det utviklingsprosjektet de er inne i nå, som handler om å forbedre teknologien og optimalisere produksjonsprosessen. Det er et viktig prosjekt, for kiloprisen må ned på en tidel av dagens pris, og det prisnivået når man ikke bare gjennom stordriftsfordeler.

– Over de siste 10 årene har vi fått cirka 20 millioner kroner i støtte fordelt på to-tre tildelinger. I tillegg har vi skutt inn 34 millioner av egne midler. Men ettersom vi har fått støtte tidligere, har vi fått beskjed om at vi ikke vil få midler til den mer omfattende industripiloten vi må gjennomføre, for å kunne sette i gang en fullskala industriproduksjon av sukkererstatningen, sier Dahle.

Tre mulige alternativer

Hvis det strander med å finansiere industripiloten gjennom støtteordninger, mener Dahle det peker seg ut tre alternativer for MicroA:

  • Lete etter private investorer i Norge
    - Vi er i ferd med å utarbeide et prospekt nå. som vi vil legge fram for norske investorer først. Aller helst vil jeg jo at dette skal ende opp med etableringen av lokal industri, sier Svein Dahle.

    Hvor mange arbeidsplasser det kan bli snakk om, er vanskelig å si.

    – Vi holder på å lage simuleringsmodeller, og har forkastet den opprinnelige fordi den var altfor liten. Trolig snakker vi om flere titalls arbeidsplasser, selv om vi jo vil prøve å automatisere produksjonen så mye som mulig. 

  • Bygge fabrikken i utlandet ved hjelp av utenlandske investorer og støtteordninger
    - Vi er usikre på hvor stor tilgang det er på større investorer i Norge som kjenner vår bransje, og er forberedt på å måtte se til utlandet, sier Dahle.

    – Fra samarbeidspartnerne våre i Storbritannia har vi fått signaler om at ønsket om å beholde industri innenlands etter Brexit, har utløst gode støtteordninger for SMB-bedrifter, og romslige skattetiltak for å lokke fram investorer. Bioindustrien er dessuten en av fem sektorer som skal få særskilt oppfølging av den britiske regjeringen, forteller Dahle.

  • Droppe prosjektet med Mars, og satse på en langsommere vekst
    - Sukkererstatningen er en variant av et produkt vi lager av samme alge, til bruk i kosmetikkindustrien. Vi hadde en stand på verdens største kosmetikkmesse, Incosmetics-messen som ble arrangert i London i april. Der knyttet vi kontakt med kunder som vil tegne kontrakt på leveranser av flere hundre kilo, forklarer han.  

    – Dette vil også kreve at vi investerer for å oppskalere produksjonen, men er tross alt innenfor det vi kan makte med egen kapital. Det er mulig å se for seg en situasjon hvor vi bygger opp produksjonen sakte i dette markedet, og med andre produkter, sier Dahle.

    Microa har dessuten inngått et samarbeid med Felleskjøpet om å lage hunde- og kattefôr av en annen mikroalge.

    – I volum kan dette bli like stort som sukkererstatningen til Mars, men produksjonen av dyrefôret er langt mindre teknisk krevende enn sukkererstatningen, og investeringsbehovet blir derfor mindre.
  • Holder problemene unna sjefen: Slik forbedrer de seg 2000 ganger i året

EØS-regler begrenser støtte

Avdelingsdirektør Ketil Lundegård i Innovasjon Norge vil ikke kommentere MicroA spesielt, men sier at når det gjelder rene tilskuddsmidler, så må Innovasjon Norge forholde seg til de statsstøttereglene som gjelder innen EØS-regelverket. Disse legger begrensninger blant annet på hvor stor andel av et prosjekt som kan dekkes inn med rene støtteordninger.

Lundegård sier at det ikke er noe krav at man må samarbeide med akademia for å være i målgruppen for støtte.

– Innovasjonskontrakter krever et samarbeid med en pilotkunde som ønsker å kjøpe det man utvikler, det er ikke noe krav om at man samarbeider med en forskningsinstitusjon eller akademia for å være berettiget til midler i denne ordningen eller Miljøteknologiordningen.

– Generelt sett er det jo risikolåneordningene våre som er mest aktuelle når det gjelder vekst og kapitalstyrking. Rammene for innovasjonslån er i ferd med å økes nå, som følge av at Innovasjon Norge har inngått garantiavtaler gjennom vår deltagelse i EU-programmet Horisont 2020. Dette er jo også gunstige ordninger, selv om det er penger for norske vekstbedrifter, sier Lundegård.

Annonserer økte rammer

Med økte rammer har Innovasjon Norge 800 millioner kroner i potten til tilskudd gjennom Miljøteknologiordningen og Innovasjonskontrakter, og 1,2 milliarder i midler til innovasjonslån. De går i disse dager ut med en annonsekampanje for å få økt oppmerksomhet om disse ordningene.

Hvor mye man kan få  til hvert enkelt prosjekt, vil i følge Lundegård variere fra sak til sak.

– Mulighetene til å gå inn på større prosjekter har vært noe begrenset til nå, men hvis forholdene ligger til rette bør det være mulig å finansiere opptil 50 millioner. 100 millioner er nok for høyt som rent lån fra Innovasjon Norge, men vi jobber jo sammen med private banker for å bygge opp finansieringspakker med private og offentlige aktører.

Mangler konkret vekststrategi

Det er enkelt å beskrive hvordan man lager sukkererstatning av prasinococcus capsulatus-algen. Men det er en teknisk krevende prosess.
Det er enkelt å beskrive hvordan man lager sukkererstatning av prasinococcus capsulatus-algen. Men det er en teknisk krevende prosess. Foto: MicroA

Svein Dahle mener historien viser at det er rom for å gi store beløp i støtte til enkeltbedrifter. Han påpeker at Norsk Hydro i 2014 fikk 1,5 milliarder kroner av Enova til å bygge et pilotanlegg for aluminiumsproduksjon med elektrolyseteknologi på Karmøy.

– Vi er jo ikke noe Norsk Hydro, men vi har et godt konsept med et stort potensial. Som liten bedrift er det imidlertid vanskelig å få gjennomslag i de politiske miljøene. I SMB-bedrifter har man vanligvis ikke kapasitet til å «drive politikk». Vi har nok med å drive bedriften, sier Dahle.

– Det virker som om den politiske ambisjonen er at vi skal bli best i verden. Men det ser ut til å mangle en konkret strategi for hvordan man skal få norske bedrifter til å vokse i konkurranse med utenlandske bedrifter. Jeg vil ikke virke klagete, men jeg skulle ønske virkemiddelapparatet gjenspeilet det som ser ut til å være ambisjonene.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå