DEBATT

Nå må den nye regjeringen ta grønt grep om industrien

Om det ikke tas bærekraftige grep innenfor industrien nå, frykter vi for verdiskapningen i Norge flere tiår fremover.

Batteriproduksjon er ett av flere industriområder der Norge er godt posisjonert. Samtidig er det altfor mange gode grunner til å legge produksjonen til andre land, skriver artikkelforfatterne.
Batteriproduksjon er ett av flere industriområder der Norge er godt posisjonert. Samtidig er det altfor mange gode grunner til å legge produksjonen til andre land, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjon: Morrow
Vegard Sande (Nammo), Håvard Moe (Elkem), Svein Kleven (Kongsberg Maritime), Bernt Skeie (Prototech/Additech) og Gunnar Birkeland (Unitech)
21. okt. 2021 - 11:00

Den nye regjeringen varsler et grønt taktskifte og en betydelig satsing i norsk industripolitikk. Det høres fint ut, men vi er bekymret for at Norge ikke kjenner sin besøkelsestid når industrien nå må ta viktige, bærekraftige beslutninger.

«Norge må akselerere tempoet for grønn omstilling i industrien, om vi skal henge med konkurrentene», skriver NHO i sin ferskeste rapport fra september, «Norges muligheter i den grønne energiomstillingen». I samme rapport står det:

«Til tross for forbedringer i virkemiddelinnsatsen de siste årene, legger likevel ikke norske rammevilkår til rette for industriell utvikling i den skala som er nødvendig … Myndighetene må derfor legge til rette for å akselerere den norske utviklingen».

Det er viktig at vi i samspill treffer på de områdene som skal erstatte oljen. Ikke minst gjelder det hoveddelen av norsk industri, små og mellomstore bedrifter.

Vi kan ikke lenger utsette fremtiden

Tusenvis av arbeidsplasser, stor verdiskaping, kompetansebygging, ny teknologi og store ringvirkninger ligger i potten når industriaktører skal etablere nye produksjonslinjer. Spiller vi som nasjon kortene våre godt, har vi også mange av svarene på hva vi skal leve av etter oljen.

Tilgang på kompetanse, underleverandører, energi og industritomter, samt testfasiliteter og innovasjonsmiljøer, er blant de viktigste kortene for å tiltrekke seg industrivirksomhet. I Norge har vi en jobb å gjøre på de fleste av disse områdene, men særlig ett område står i fare for å skusles bort – testfasiliteter.

Med dette mener vi katapult-sentrene. Dette er, enkelt forklart, testfasiliteter over hele landet som er opprettet for at bedrifter raskere skal kunne ta steget over i industriell produksjon. I 2020 gjennomførte katapult-sentrene rundt 800 prosjekter for norsk næringsliv.

Intensjonene med katapult-sentrene har vært gode. Tanken har vært at sentrene skal være komplementære, og med det utfylle hverandres tjenester. Fem katapult-sentre er etablert, men ambisjonen er, ifølge Siva, å utvikle totalt sju til ni nasjonale katapult-sentre på områder av stor verdi for fremtidens industri i Norge.

Manglende økonomisk satsing har imidlertid ført til at katapult-sentrene ikke har kunnet realisere sine vekstplaner, og utnevnelse av nye sentre er satt på vent.

Satsingen på Norsk katapult er et spleiselag med stor effekt. Verdien av testfasilitetene som katapult-sentrene tilbyr er, ifølge tall fra Siva, hele ti ganger større enn den offentlige støtten.

Ikke kraftig nok

For å sikre verdiskapning og bærekraftige arbeidsplasser må Norge styrke industriproduksjonen og redusere eksportgapet. Da må vi først og fremst bidra til at industrien finner det mer attraktivt å ha industriell produksjon i Norge enn i andre land.

Batteriproduksjon er ett av flere industriområder der Norge er godt posisjonert. Samtidig er det altfor mange gode grunner til å legge produksjonen til andre land.

Eksempelvis har Tyskland bidratt med syv milliarder og Sverige 500 millioner i offentlig støtte til nasjonalt testsenter for batteriproduksjon. I Norge kan katapult-sentrene raskt gire opp med testfasiliteter for batteriproduksjon, men ingen penger ligger på bordet.

Regjeringen har de siste årene bevilget 100 millioner kroner årlig via Norsk katapult til testfasiliteter. Dette kan høres mye ut, men disse pengene skal betjene hele den norske industrien, ikke bare verdikjeden for batteriproduksjon.

Fredric Carlsson er salgsdirektør for nærings- og industribygg i Eaton.
Les også

Slik må nettselskapene kvitte seg med den livsfarlige drivhusgassen SF6

Ambisiøse, men bekymrede

Fra industrien kan vi melde at vi står klare, at tempo må skrus opp, og at en forsterket satsing på testfasiliteter er svært vesentlig for at vi skal kunne henge med.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

Vi som står bak denne kronikken og krever dette, er fem av industripartnerne som har gjort katapult-satsingen mulig. Økonomisk har vi bidratt med 90 prosent av investeringene som sentrale eiere i de fem katapult-sentrene. Vi greier likevel ikke å dra lasset alene. Vi må ha regjeringen med på laget.

Testsentrene kan avgjøre om norske virksomheter føler seg modne for å gå inn i internasjonale markeder, enten det gjelder utvikling av oppdrettsanlegg i VR, 3D-printing av sikkerhetskritisk utstyr til offshore, eksport av dyremerkingsteknologi, maskineringssenter for blyfri messing, eller etablering av et hjemmemarked for flytende demonstrasjonsprosjekter til flere milliarder kroner innen havvinds-sektoren.

Kan bli akterutseilt

Vi forventer at det offentlige er med videre på katapult-satsingen de har satt i gang, og som ved mange anledninger er blitt lovprist av en rekke statsråder. Den nye, påtroppende regjeringen, sier i sin plattform at Norge skal føre en mer aktiv industripolitikk. Men skal vi lykkes som industrinasjon, må vi satse skikkelig, ikke halvveis.

Det offentlige må med andre ord ta et gedigent katapult-sprang i statsbudsjettet som det nyvalgte Stortinget skal vedta til høsten. Ellers risikerer vi å bli fullstendig akterutseilt som industrinasjon.

Dette er utvalget som utreder EØS sammen med daværende utenriksminister Anniken Huitfeldt da utvalget ble nedsatt. F.v. Stig Edissen (KS), Knut E. Sunde (Norsk Industri), Oda Sletnes (pensjonert diplomat), daværende utenriksminister Anniken Huitfeldt, utvalgsleder Line Eldring (Fellesforbundet), Anne Elizabeth Stie (Universitetet i Agder), Christian Anton Smedshaug (Agri Analyse) og Halvard Haukeland Fredriksen (Universitetet i Bergen).
Les også

Lekkasje: Norge må avklare sitt energiforhold til EU

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.