Kjernen i den moderniserte utgaven av Altinn er en tjenesteutviklingsplattform, som skal kunne gjøre underverker for samspillet i og med offentlig sektor.
Den første Altinn-portalen var konstruert for enveis innrapportering av blant annet moms, lønn og statistikkdata til offentlig sektor.
Nå skal informasjonen flyte i alle retninger, både mellom bedrifter og offentlige myndigheter og mellom bedrifter.
Den nye Altinn-portalen startet i juni, mens tjenesteutviklingsplattformen som Accenture har konstruert, var klar i februar.
– I ettertid har det strømmet på med ønsker fra offentlige virksomheter om utvikling av nye tjenester, sier programleder Hallstein Husand ved Altinn II-prosjektet.
Les også: Oppstart for Altinn II
Tid og penger
Den tekniske plattformen er et felles verktøy for utvikling av samhandlingstjenester.
Hittil har normalen vært at hver etat har anskaffet en løsning på egen hånd. Det har gitt mange ulike systemer fra ulike leverandører.
Nå er statlige etater forpliktet til å bruke den nye plattformen, slik at de og it-leverandørene må bygge sine løsninger med denne som et grunnlag.
Da skal det være duket for fri flyt av informasjon og utveksling av data.
Les også: Flaggskipet har grunnstøtt
Tidligere moderniseringsminister Morten Meyer, nå leder av den norske konsulentdivisjonen i IBM, kommer ofte med en oppfordring om å ”skyte høl i siloene”.
– Tjenesteutviklingsplattformen har vært det store teknologiske løftet i Altinn II-prosjektet, sier programleder Husand til Teknisk Ukeblad.
Han beskriver den som et verktøy for å lage moderne elektroniske skjemaer.
– Den er lettere å endre og vedlikeholde enn forgjengeren, og her er jo kjernen at informasjonen går begge veier. Like mye ”alt ut” som alt inn”, sier han.
Alt digitalt
Dette er i tråd med fornyingsminister Rigmor Aasruds politiske motto, ”Digitalt førstevalg”. Det innebærer at man velger heldigitale løsninger fremfor papir.
– I dag kan man sende inn et skjema i Altinn og få et fysisk brev eller skjema i retur. Det finnes utgående elektroniske meldinger i dag, men den nye plattformen legger til rette for at alt kan gå på linje begge veier, sier Husand.
Og da er grunnlaget lagt for utvikling av såkalte samhandlingstjenester og elektroniske dialoger. Dialogen med næringsliv og innbyggere kan skje digitalt, og offentlige virksomheter skal kunne utveksle informasjon på et helt annet nivå enn i dag.
Les også: Milliardsatsing på Altinn
Ti rapporter blir til én
Det første store prosjektet for deling av informasjon mellom etatene kalles Elektronisk dialog med arbeidsgivere (EDAG).
Skattedirektoratet leder prosjektet og samarbeider med NAV, Brønnøysundregistrene og Statistisk Sentralbyrå. I tillegg skal arbeidsgiversiden trekkes med i arbeidet.
EDAG innebærer at en arbeidsgiver kan nøye seg med å kjøre én samlet lønnsrapport én gang i måneden.
– Denne vil erstatte flere av de oppgavene som gis til skattemyndighetene, Nav og SSB i dag. Oppgaven gir nødvendig datagrunnlag om ansettelser, skatt, trekk og arbeidsgiveravgift. I tillegg gir den grunnlag for utbetalinger av sykepenger, foreldrepenger og dagpenger fra Nav, samt grunnlag for statistikk til SSB, forklarer prosjektleder Petter Håndlykken i Skattedirektoratet.
Planen er at et tiltalls innrapporteringer kuttes til én, og arbeidsgiver sparer tid og penger på mindre papirmølle. Og arbeidstakeren slipper at sjefen får kjennskap til uoppgjorte affærer med Statens innkrevingssentral.
Private
Tjenestepensjon kan også komme med i denne tjenesten.
– Forsikringsselskapene ber i dag om mye av den samme informasjonen, og sammen med selskapene ser vi på muligheten for å koordinere innhenting av informasjon. Dermed spares arbeidsgiverne for ytterligere en innrapportering, sier Håndlykken.
En første høringsrunde er gjennomført. Her er Næringslivets Hovedorganisasjon positiv til ideen. EDAG vil kreve tilpasninger av lønns- og regnskapssystemer. Neste skritt blir å kalle inn leverandørene i denne delen av it-bransjen til et møte i neste måned.
Både Danmark og Nederland har samlet innrapporteringene på liknende måte, og ifølge Skattedirektoratet er erfaringene gode.
– Hvis alt går på skinner, kan vi ha tjenesten klar i 2014, sier Håndlykken til Teknisk Ukeblad. Forutsetningen er en politisk beslutning om å innføre EDAG.
Kritisk
Dette vil bli den mest omfattende samordning av offentlige data i nyere tid. Og det er snakk om kritisk informasjon.
– Ja, selve omleggingen kan bli krevende. Kritiske prosesser for arbeidsgivere og lønnstakere skal knyttes sammen med kritiske prosesser for skattemyndigheter, Nav og SSB. Informasjonen som innhentes vil være avgjørende for betaling av skatt og avgift for 450 milliarder kroner årlig, siier prosjektlederen
