MARITIM

Mysteriet på havets bunn

– Vi vet det er noe der nede. Vi har DNA-bevis, sier marinbiolog Jan Pawlowski. To forskere har vært på jakt i Barentshavet – etter en organisme mindre enn et sandkorn. 

Undervannsfartøyet Aurora fra REV Ocean tar en bunnprøve i jakten på et mysterium.
Undervannsfartøyet Aurora fra REV Ocean tar en bunnprøve i jakten på et mysterium. Foto: Jørn Berger Nyvoll/UiT
Jørn Berger Nyvoll, UiT Norges arktiske universitet
9. juni 2024 - 11:00

– Mitt hovedmål her nå er å finne denne fyren.

Ordene tilhører den pensjonerte marinbiologen Jan Pawlowski, som deltar på forskningstoktet Extreme24 i Barentshavet. Pawlowski refererer til at han i 2022 fant DNA som tilhørte en hittil ukjent art på havbunnen utenfor Svalbard.

– Vi vet den er der nede

Arvestoffet han oppdaget, er analysert, og det er laget en DNA-profil av det. Profilen viser at organismen er en type Foraminifera, eller Forams som forskerne kaller dem, en type encellede organismer som finnes nesten over alt. Ingen genbanker har registrert eksakt denne profilen tidligere, hvilket betyr at nettopp denne organismen er ukjent for oss. 

– Det som er mysteriet, er at vi vet det er noe der nede. Vi har DNA-bevis, sporene er helt tydelige, og jeg har en idé om hvordan han skal se ut. Men jeg klarer bare ikke å finne han, sier Pawlowski.

I 2022 ledet UiT Norges arktiske universitet forskningstoktet Akma, som hadde som formål å undersøke metanutslipp fra havbunnen i Arktis. Vi har hatt svært liten kunnskap om livet på havbunnen nær slike utsig av gass fra jordens indre, men under toktet ble forskerne overrasket av artsmangfoldet i området rundt utsigene.

Forskere tror at kun 10 prosent av livet i havet har blitt avdekket. Ekspedisjonen Ocean Census Arctic Deep om bord på RV Kronprins Haakon har som mål å oppdage nye arter i havet.
Les også

På ekspedisjon med undervannsfarøty: – Vi forventer å avdekke hundrevis av nye arter

Lever under harde forhold

Det var på dette toktet at Jan Pawlowski fikk bunnprøver som viste seg å inneholde det ukjente DNA-et. Området hvor organismen lever, er svært ugjestmildt, det er dypt, det er uten sollys, og det er mye metan der.

– Normale organismer vil ikke kunne leve under slike forhold, de vil dø veldig raskt. Så det er svært interessant å finne ut hvordan denne ukjente organismen har klart å tilpasse seg livet under disse ugjestmilde forholdene. Jeg leter ikke etter den for å tilfredsstille egne ambisjoner, men det vil være interessant å finne ut hvordan den kan klare å leve der, sier Pawlowski.

– Vi vet det er noe der nede, sier Jan Pawlowski. Men å finne det de leter etter, er ikke enkelt. <i>Foto:  Jørn Berger Nyvoll/UiT</i>
– Vi vet det er noe der nede, sier Jan Pawlowski. Men å finne det de leter etter, er ikke enkelt. Foto:  Jørn Berger Nyvoll/UiT

Marinbiologen er overbevist om at organismen finnes, for de har funnet spor av den i flere bunnprøver fra områdene rundt metanutslipp.

– Du kan ikke ha DNA fra noe og ikke ha en kilde til DNA-et. Dette er ikke et mysterium som ved Loch Ness, hvor man har mange historier og myter om et sjømonster, men ingen bevis. Her har vi dataene, og prøvene viser at det er noe der nede noe som overlever i det ekstreme miljøet, det finnes det ikke noen tvil om, nå gjenstår det bare å finne det, sier han.

Et perfekt team

Med på jakten får han hjelp av marinbiolog Inés Angeles fra UiT. De har kjent hverandre i over ti år, men dette er første gang de er på tokt sammen. De er et perfekt team, Jan vet hvor de skal lete for å finne de mikroskopiske organismene, og Inés jobber med å identifisere DNA-et. Hun deler sin eldre kollegas entusiasme for å finne den mystiske skapningen.

– Selvfølgelig vil jeg gjerne fortsette å søke etter den. Nå har vi bare funnet deler av arvestoffet, så når vi klarer å finne organismen, ønsker jeg å få frem hele DNA-sekvensen, slik at vi kan begynne å studere hvilke egenskaper den har, sier Angeles.

Inés Barrenechea Angeles tar en prøve av bakteriematten. <i>Foto:  Jørn Berger Nyvoll/UiT</i>
Inés Barrenechea Angeles tar en prøve av bakteriematten. Foto:  Jørn Berger Nyvoll/UiT

Extreme24 foregår om bord på forskningsskipet Kronprins Haakon og ledes av UiT-professor Giuliana Panieri. Hun har i mange år også bidratt til innhenting av DNA-prøver fra samme område, prøver som har bidratt til at forskerne nå står ovenfor et gjennombrudd.

Panieri er glad for å se det utstrakte samarbeidet som foregår om bord, et samarbeid som går over faggrenser og fra en generasjon til den neste.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

– Kunnskap fra de eldre går til de yngste, og kunnskap fra de yngste går mot de eldre. For de yngste kjenner ganske godt til for eksempel hva som er den teknologiske utviklingen, og de er oppdatert også om de store vitenskapelige spørsmålene vi arbeider med akkurat nå. Mens de eldre har kunnskapen som de selvfølgelig har samlet gjennom et langt liv som forskere. Så du har i bunn og grunn fortid og nåtid som smelter sammen for å forutsi og undersøke hva som kommer til å skje i fremtiden, sier Panieri.

Teknologien i observasjonspyramiden består av roboter og ubemannede fartøyer til bruk under vann og på havoverflaten samt småsatellitter og ubemannede fly. Farkostene er utstyrt med blant annet akustiske og optiske sensorer, som hyperspektrale kameraer.
Teknologien i observasjonspyramiden består av roboter og ubemannede fartøyer til bruk under vann og på havoverflaten samt småsatellitter og ubemannede fly. Farkostene er utstyrt med blant annet akustiske og optiske sensorer, som hyperspektrale kameraer.
Les også

Stor interesse for enorm mengde hav-data – men hvem bør få tilgang?

Leter fjernstyrt

På dette toktet har forskerne fått låne Aurora fra REV Ocean, det er en fjernstyrt undervannsfarkost som kan dykke ned til store dyp, filme og hente opp prøver fra havbunnen.

På toktet har Aurora gjennomført ca. 40 dykk og hentet opp sediment fra bunnen, vann fra ulike dybder, gass fra utslipp på bunnen og store stein- formasjoner som er dannet av organismene som lever på bunnen. Alle de ulike prøvene blir preservert og senere analysert av forskerne.

Noe skjer

I fem dager har Jan Pawlowski og Inés Angeles klargjort bunnprøvene de har mottatt. De har tilbrakt uendelig mange timer over mikroskopene for å lete etter den manglende organismen, uten resultat.

Helt til dag seks, da skjer det noe.

Sent på kvelden tar Aurora en bunnprøve midt i et bakterieteppe på ca. 450 meters dyp, og et par timer senere er prøven fraktet trygt om bord i Kronprins Haakon. Prøven ser svært lovende ut og Ines behandler den med forsiktighet når hun henter et par teskjeer av den brune massen for å preservere og for å klargjøre den for analyse.

– I utgangspunktet er det vanskelig å finne noe som er så smått at det bare er synlig i mikroskop, og enda vanskeligere blir det å finne dem dersom de er få i antall. Bakteriemattene hvor de lever, kan ofte være flere kvadratmeter i utstrekning. Vi henter opp prøver som bare er noen centimeter i diameter, og av disse henter vi ut noen få teskjeer for analyse, da kommer det godt med å ha litt flaks innimellom, forklarer Angeles.

Så, ved totiden natt til dag syv, kommer meldingen fra Pawlowski om at han funnet en organisme i prøvene som passer til beskrivelsen av den savnede.

Den mistenkte foraminiferen som kanskje er den de har lett etter. <i>Foto:  Jørn Berger Nyvoll/UiT</i>
Den mistenkte foraminiferen som kanskje er den de har lett etter. Foto:  Jørn Berger Nyvoll/UiT

– Jeg føler meg sikker på at dette er fyren vi har lett etter. Vi kan ikke være helt sikre før vi har fått analysert den og hentet ut DNA-profilen, men jeg har en god følelse. Det er frustrerende å lete så mye som vi har gjort og vite at den skal være i nærheten, men ikke klare å finne den. Så nå kan jeg pakke sammen og reise hjem med en god følelse, så blir det opp til Inés å avdekke denne organismens hemmeligheter. Hvilke egenskaper er det den har som gjør at den kan leve under slike forhold, og hvordan har den klart tilpasningen til det fiendtlige miljøet? undrer Pawlowski.

Mysteriet er med andre ord ikke løst helt ennå. 

Artikkelen ble først publisert på UiTs nettsider

Slik illustrerer REV Ocean hvordan fartøyet skal se ut etter ombyggingen. De røde linjene viser hvor den 12 meter lange delen skal settes inn.
Les også

Røkke-yacht skal kuttes opp og forlenges med 12 meter

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.