Forskningsinstitusjoner fra Norge og flere andre land har de siste årene samlet inn store mengder data fra de nordlige havområdene. Det er stor interesse for tilgang til denne informasjonen. De som sitter på slike data og har evne å bruke dem, vil sitte på mye makt i verdiskapning, forvaltning og sikkerhet. Datastrømmene vil øke betydelig med ny teknologi, og et foreløpig uavklart spørsmål er hvordan denne informasjonen skal forvaltes best mulig.
Forskningsmiljøet i Amos – Senter for autonome marine operasjoner og systemer ved NTNU har sammen med partnere utviklet metoder og teknologi som kan overvåke store havområder i nord.
Enorme mengder data
Denne teknologien består av roboter og ubemannede fartøyer til bruk under vann og på havoverflaten, samt småsatellitter og ubemannede fly. Farkostene er utstyrt med blant annet akustiske og optiske sensorer, som hyperspektrale kameraer.
Gjennom å kombinere alle disse teknologiene kan tilstand og endringer i havet observeres over områder som strekker seg fra noen centimeter til tusenvis av kvadratkilometer – og over tidsperioder fra sekunder til tiår. Til sammen danner dette en observasjonspyramide som kan samle inn enorme mengder data.
Disse dataene gir viktig informasjon om klimaendringer, biologisk mangfold og helsestatus i havet – og også om menneskelig aktivitet og fartøyer i havområdene.
Slike data kan naturligvis også ha stor militærstrategisk og geopolitisk relevans.
Kappløp om nordområdene
Med varmere klima blir nordområdene enda viktigere i årene som kommer. Her måler vi tydelig pulsen på klodens helse. Med isfrie hav i nord er vi på vei fra et hvitt til et blått polhav med økt menneskelig aktivitet, stor sannsynlighet for tap av artsmangfold, mulige endringer i havsirkulasjonen og akselerasjon av global oppvarming.
Vi ser også endringer i den kommersielle verdien for området og i den geopolitiske interessen. Tilstedeværelse, kunnskap og samarbeid mellom allierte blir avgjørende for suverenitetshevdelse og kontroll i de stadig større havområdene som blir isfrie.
I takt med en rivende utvikling innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi kan observasjonspyramiden utvides og tilpasses raskere og med langt lavere kostnader enn tradisjonelle skips-, fly- og satellittbaserte løsninger.
I tillegg har den i de fleste tilfeller et lavere karbonutslipp enn de konvensjonelle løsningene.
Fordi lavere kostnader gjør teknologien tilgjengelig for flere, kan vi kalle det en «demokratisering» av havet og av luft- og verdensrommet der nye aktører kan være aktive. Dessverre fører økt tilgjengelighet også til økt sårbarhet for sabotasje på infrastruktur til havs. Dette må også håndteres.
Stortinget sa ja til omstridt gruvedrift på havbunnen
Amazon og Google er på banen
Mange er interessert i tilgang på informasjonen om havområdene. Vi stiller spørsmål ved hvem som skal eie, kvalitetssikre, tilgjengeliggjøre og forvalte den store mengden data som samles inn gjennom forskning, forvaltning og industri.
I EU jobbes det med å lage digitale tvillinger av havet i regi av Esa Digital Twin Earth, Emodnet og prosjekter som Illiad. Også eierne av verdens største teknologiselskaper, som Amazon, Bezos Earth Fund og Google, er på banen med ambisjoner om havdata. Allerede nå samler og presenterer Google Earth Outreach data om fiskerier.
I Norge jobber stiftelsen HUB Ocean og REV Ocean med å etablere globalt senter for havdata.
Havdata må også, så langt det er mulig, deles globalt, noe som allerede gjøres i regi av for eksempel EU, Esa og Nasa.
Norge som ledende havnasjon må ta ansvar
Vi mener norske myndigheter må ta ansvar og øke ambisjonsnivået på tilstedeværelse og havdata for å sikre en god forvaltning av ressurser og verdiskapning basert på disse dataene.
Vi kan ikke vente på at utenlandske aktører skal gjøre jobben for oss der vi plasserer oss selv i baksetet. En mobilisering for mer systematisk innsamling og forvaltning av havdata bør skje i internasjonalt samarbeid mellom offentlig og private aktører.
Satsingen på Norsk havteknologisenter med Fjordlab i Trondheim er et viktig skritt for oppbygging av nasjonal kapasitet for innsamling av havdata. Både med tanke på overvåking av havet og for å sette norsk næringsliv i stand til å utvikle den teknologien det vil bli behov for.
Havteknologisenteret bør støttes opp av en etablering av en nasjonal forskningsinfrastruktur for små-satellitter, droner og autonome farkoster. En viktig del av denne satsningen blir realisering av en nasjonal strategi for havdata.
Vi har dårlig tid til å få dette på plass i en verden med økt geopolitisk spenning som kommer på toppen av klima og naturkriser. Her foregår det et internasjonalt kappløp som Norge ikke har råd til å tape, med samfunnskritisk infrastruktur til havs i tillegg til viktige marine ressurser.
Et yr.no for havdata
Et annet aspekt med forskningsdata er at det i utgangspunktet tar lang tid å analysere og gjøre dem tilgjengelige som beslutningsgrunnlag i tilnærmet sanntid. For myndigheter, forskere og næringsliv som jobber med problemstillinger knyttet til havet, er det viktig å få tilgang til nye data så raskt som mulig. Ikke minst data som gir informasjon om endringer i klima og naturmangfold og aktiviteter som skjer i havet.
Vi ønsker å få til en nasjonal mobilisering for å lage en form for yr.no med sanntidsdata for det som foregår i havområdene – et yr.no som kan gi umiddelbar informasjon og en værmelding om oseanografiske forhold som strøm, temperatur, saltinnhold og havets helse – som for eksempel oksygeninnhold og algeoppblomstring. NTNU er klar til å bidra med tverrfaglige team av eksperter.
Fiskebåter mister nær 400 tonn tau i norske farvann hvert år
