Dermed støtter fylkesmann Lodve Solholm anbefalingen fra Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE).
Bakgrunn: Vil ha statlig overvåkingssenter for fjellskred
Stor kartlegging
Under møtet med Fylkesmannens stab vil fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud (Ap) få høre om risiko- og sårbarhetsanalysen der over 80 fjellpartier i Møre og Romsdal er kartlagt.
Tre av stedene – Åkneset i Stranda kommune, Heggura ved Tafjorden og Mannen i Rauma – er blitt såkalte røde objekter, som overvåkes døgnet rundt.
– Vi er relativt trygge på at menneskeliv ikke skal gå tapt. Det er god overvåking, blant annet med satellitt, radar, strekkstag og GPS. Min beredskapssjef pleier å si at en røyskatt ikke kan rape oppi lia der uten at det blir registrert, forteller fylkesmann Solholm til NTB.
Må komme
Bildene fra tsunamien i Japan tidligere i år minnet møringene og romsdølene om hva som før eller siden vil skje også der i fylket, slik det har skjedd tidligere.
– Slike tsunamier vil vi altså få inn fjordene her eller ned Romsdalen. Vi kan bare ikke si nøyaktig når det skjer, sier Solholm.
– Ødeleggelsene blir like store som i Japan, men selvfølgelig i mindre målestokk fordi det ikke er så mange hus og mennesker her. Konsekvensene for de små bygdesamfunn vil imidlertid bli de samme, fortsetter han.
Les også: – Rassikringsmilliarden er kun en brannslukker
Bølge på 90 meter
Over Sunnylvsfjorden, en del av Storfjorden på Sunnmøre, løsner 54 millioner kubikkmeter stein fra Åkneset. Steinmassene treffer fjorden og fører til en flodbølge.
Fire minutter senere når en 90 meter høy bølge bygda Hellesylt, 12 kilometer unna rasstedet. Bølgen fortsetter innover Sunnylvsfjorden og når Geirangerfjorden. Ved Geiranger er bølgehøyden 70 meter.
Dette er det verst tenkelige scenariet for ras her i landet, ifølge beregninger og simuleringer utført av Norges Geotekniske Institutt (NGI) og SINTEF.
Varslingssystemer
Ved et slikt ras og den påfølgende flodbølgen raseres bygdene ved fjorden fullstendig av de enorme vannmassenes krefter.
Men selv om ødeleggelsene er store, går ingen menneskeliv tapt. Måleinstrumenter og annet utstyr har nemlig klart å varsle skredet minst 72 timer før det gikk, og alle som kunne rammes, er blitt evakuert minst tolv timer før bølgen kom. For å varsle innbyggerne er det sendt SMS-meldinger og brukt sirener.
Les også: Nok et fjell overvåkes
– Må få igjen investeringer
Åtte kommuner samt fylkeskommunen er med eller på vei inn i det interkommunale samarbeidet om rasvarsling i Møre og Romsdal. Stasjonen som betjener måleutstyret, ligger i Stranda kommune, og det er her fylkesmannen ser for seg at det statlige senteret for rasovervåking skal ligge.
– Kommunene må få igjen de investeringene som er gjort, men kan betale en egenandel, sier Lodve Solholm.
Som fylkesmann og statens representant i Møre og Romsdal vil han hjelpe kommunene til å få gehør for sine synspunkter.
Også for andre kommuner
Stasjonen i Stranda betjener også målutstyr i rastruede Lyngen i Troms-kommunen Kåfjord, og det kan også bli snakk om å overvåke fjell i Sogn og Fjordane fra stasjonen.
At NVE ønsker å legge det meste som har med rasovervåking å gjøre til Stranda, har blant annet opprørt Kåfjord-ordfører Bjørn Inge Mo.
– Hadde noe skjedd i våre fjell, ville vi fått store problemer med å få inn geofaglig ekspertise både på grunn av tidsaspektet og værforholdene, sa Mo til Teknisk Ukeblad da anbefalingen ble kjent.
NVE om skredfare: Vet ikke om kartleggingen blir god nok
