På Røykenes nord for Skibotn har naturkreftene tatt store deler av E6. 1500 kubikk med masse har rast ut. Bruddstedet delte Norge i to. Flommen kom som følge av rekordvarme og påfølgende enorm snøsmelting. I løpet av en time var veien kuttet på to forskjellige steder. Her er mannskaper med gravemaskiner i arbeid med å utbedre bruddstedet. (Bilde: Scanpix)
RIF-KRITIKK: -Myndighetene har en for slapp holdning til jordskjelvsikring av bygninger som er oppført før 2004, sier administrerende direktør i RIF, Liv Kari Skudal Hansteen. (Bilde: Truls Tunmo)

– Rassikringsmilliarden er kun en brannslukker

  • Bygg

I forslaget til statsbudsjett for 2011 ligger det en milliard kroner til rassikring. Men det er kun en brannslukking i allerede rassutsatte områder mener Rådgivene Ingeniørers Forening.

– Vi får stadig flere rasutsatte steder og det er behov for både mer midler og mer kartlegging, sier RIFs administrende direktør Liv Kari Hansteen.

For lite

Det er bra at regjeringen følger sin ambisjon om økte midler til rassikring og legger opp til en økning på 201,1 millioner i forholdet til i fjor. Dette var noe RIF etterlyste i State of the Nation som et av de viktige satsingsområdene på vei.

RIF mener likevel at en milliard er et for lite beløp når det gjelder de utfordringene myndighetene står ovenfor, og at pengene kun holder til brannslukking”.

– Vi får stadig flere rasutsatte områder. Blant annet kan man anta at klimaendringer og økte nedbørsmengder er en medvirkende årsak til dette. RIF mener derfor at regjeringen må øke sin satsing ytterligere, samtidig som vi ser at det ikke er mulig å betale seg helt ut av denne utfordringer, sier Hansteen.

Mangler oversikt

Ingeniøren peker på at det nå er viktig å få med en fullstendig kartlegging av både dagens og fremtidige behov, slik at man kan bruke pengene som bevilges på en riktig måte.

– 90 prosent av alle veier i Norge er eid av fylkeskommuner og kommuner. På mange strekninger mangler myndighetene oversikt over hvor risikosonen for ras, skred og erosjon er. Bedre kartlegging vil kunne gi kommunene og fylkeskommune et viktig verktøy når de skal beslutte hvordan pengene skal brukes. Det er behov for å skille mellom strakstiltak, det som kan vente litt og det som kan vente lengre. Uten et skikkelig beslutningsgrunnlag er det svært vanskelig for den enkelte kommune eller fylkeskommune å gjøre kloke prioriteringer. Det er behov for et krafttak og derfor bør alle gode krefter også bidra. Rådgiverne har den kompetanse innen geologi og geoteknikk som myndighetene må benytte seg av for å gjøre en slik jobb, avslutter Hansteen.