FORSINKET TESTING: Det har tatt nesten et år lenger enn planlagt å teste ut Statoils kraftvarmeverk på Mongstad. (Bilde: DONG Energy)

Mongstad-testing ett år forsinket

  • Kraft

Testingen av kraftvarmeverket på Mongstad skulle opprinnelig starte ved årsskiftet 2008/2009 og pågå ut 2009, skrev Statoil til Statens forurensingstilsyn (nå Klif) i 2008. Men fremdeles er ikke testingen avsluttet slik at kraftverket kan starte kommersiell drift.

I desember 2009 søkte Statoil om å få endret sluttdatoen for testingen av kraftvarmeverket til 1. september 2010. Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) godkjente søknaden. Årsaken til utsettelsen var at testingen av raffineriets NOx-reduksjonsprosjekt ikke hadde startet før i midten av november, som følge av “tekniske utfordringer”. Dessuten ble gass forbrent for første gang i kraftvarmeverket så sent som i slutten av oktober 2009.

Les også: – Staten bør betale CO2-rensing

Nye forsinkelser

I juli i år måtte Statoil melde fra til Klif om ytterligere forsinkelser.

“Som følge av forsinkelser i forbindelse med ferdigstillelse av fyrgasskompressorer i kraftvarmeverket, vil normal drift av anlegget forsinkes”, skrev Statoil, og søkte Klif om å få forlenget uttestingsperioden av kraftvarmeverket til 30. oktober 2010. Søknaden ble godkjent.

Men heller ikke denne fristen holdt. 1.oktober søkte Statoil igjen om å få utsatt testperioden, denne gang fram til nyttår. Klif godkjente søknaden.

I sin korrespondanse med Klif har Statoil understreket at utsettelsene ikke medfører mer forurensende utslipp, men at utslippene forskyves fram i tid.

Les også: – Mongstad vil redde Bergen

– Gradvis oppstart

Statoils pressetalsmann Jon Halstein Tjore svarer slik på spørsmålet om hvorfor testingen av kraftvarmeverket på Mongstad er nesten et år forsinket.

– Det er rett at vi er noe på etterskudd, men det har hele veien vært snakk om en gradvis oppstart av anlegget i 2010. Anlegget har siden våren 2010 produsert elektrisitet til nettet og periodevis vært driftet i tett integrasjon med raffineriet. Men uttestingen av den komplekse integrasjonen med raffineriet har tatt lengre tid enn forventet, skriver Tjore i en e-post til Teknisk Ukeblad.

Dette har ifølge Tjore flere årsaker.

– For det første handler ikke dette bare om et gasskraftverk, men et kraftvarmeverk som skal drives i tett integrasjon med et stor og komplisert prosessanlegg. Det spesielle her er at råolje fra raffineriets destillasjonsanlegg skal forvarmes i eksosgassen fra kraftvarmeverket, overskuddsgass fra raffineriet skal leveres til kraftvarmeverket sammen med naturgass fra Troll. I tillegg skal det produseres prosessdamp integrert med raffineriets øvrige dampproduksjon og dampforbruk.

Les også:

– Lenger tid enn planlagt

– Dette er komplekst og det er mange ulike elementer som skal falle på plass. I løpet av uttestingsfasen har det som ventet dukket opp noen tekniske utfordringer, og disse har tatt noe lenger tid å løse enn først planlagt. Det viktigste er at dette blir avdekket under uttestingsfasen, slik at vi gjør det vi kan for å få et stabilt og sikkert anlegg under driftsfasen. Et raffinerianlegg har en ekstremt høy regularitet og dette stiller strenge krav til de nye energianleggenes pålitelighet før de settes i normal drift, opplyser Tjore.

Taus om kostnader

– Hvor mye har utsettelsene kostet?

– Vi kan ikke gå i detaljer når det gjelder det kommersielle, men det er klart at det hadde vært økonomisk gunstig å komme i normal drift tidligere. Det viktigste er at vi har gjort det vi kan på forhånd for at anlegget blir så stabilt som mulig i driftsperioden.

Siden kraftvarmeverket på Mongstad skal levere kraft til engrosmarkedet, må Statoil også rapportere om sine planer til kraftbørsen Nord Pool. 12. november informerte Statoil markedet om at kraftvarmeverket vil starte i normal drift fra 21. november.

Er dere helt sikre på at kraftverket kommer i kommersiell drift fra 21. november?

– Det er den datoen som er meldt inn til Nord Pool med bakgrunn i de foreliggende planer.

– Hvorfor har dere søkt Klif om endret sluttdato for testutslipp til 31. desember? Kan det tolkes som om dere trenger mer tid enn til 21. november?

– En søknadsprosess til Klif er en omfattende sak og vi vil unngå å risikere å måtte gjennomføre flere slike runder. 21. november er den datoen som ble meldt inn til Nord Pool ut fra den informasjonen som var tilgjengelig. Vi arbeider uansett hele tiden for å minimere utslipp både under uttestingsfasen og i driftsfasen, sier Tjore.

Prisen for CO2-rensing: Prisen på CO2-rensing:<br/> Kina: 125 millioner – Mongstad: 5,6 milliarder

For halv maskin

Statoil opplyser i markedsmeldingen til Nord Pool at kun én av kraftvarmeverkets to turbiner vil tas i bruk når verket kommer i kommersiell drift. Det vil gi om lag 140 MW kraft. Tidligere har Statoil opplyst at planen er å bruke kun én turbin fram til 2016.

– Hvorfor skal dere bare bruke én turbin til å begynne med?

– Dampbehovet ved raffineriet er lavere enn tidligere lagt til grunn. Dersom en da skulle ha kjørt med full kapasitetsutnyttelse, ville energiutnyttelsen bli for lav, da vi i så fall ikke hadde fått utnytte store deler av dampmengden, opplyser Tjore.

Endringen i dampbehovet skyldes flere forhold.

– Det skyldes både hvordan raffineriet blir drevet i dag, og at det er utfordrende tider i raffineringsbransjen. Noen planlagte investeringer på raffineriet er også utsatt på grunn av dette. Kraftvarmeverket må i likhet med andre industrianlegg tilpasse produksjonen til situasjonen i verden rundt oss til enhver tid. Det spesielle her er at utnyttelsen av kraftvarmeverket styres fullt og helt av raffineriets behov for varme, påpeker Tjore.

Les også: Midtnorsk gasskrav til regjeringen

Jevn drift

Når anlegget kommer i kommersiell drift, vil det gå jevnt og trutt.

– Fordelen med et gassfyrt anlegg framfor for eksempel et vannkraftverk, er at et slikt anlegg ikke vil være avhengig av ustabile faktorer som for eksempel værforhold. Slike anlegg bruker å være veldig stabile når de kommer over i driftsfasen, påpeker Tjore.

Statoil planlegger med en brukstid på over 8 000 av årets 8 760 timer. Med en effekt på 140 MW ville turbinen da produsert 1,12 TWh.

– Regularitet i forsyning av varme til raffineriet er her styrende, og denne må i utgangspunktet tilsvare raffineriets regularitet. Det er derfor gjort betydelige tiltak for å sikre regulær produksjon av varme fra kraftvarmeverket.

Tjore påpeker at anlegget vil styrke energiforsyningen både for industrien i området og for bergensregionen generelt.

Les også:

– Gradvis økning

På spørsmål om når den andre turbinen vil bli tatt i drift, og om den vil bli tatt i drift i det hele tatt, svarer Tjore:

– Vi har planlagt å kjøre anlegget med redusert kapasitetsutnyttelse fra begynnelsen, for deretter å øke utnyttelsen gradvis. Dette er som ved alle industrianlegg avhengig av markedsforhold, investeringer og ellers verden rundt oss.

Statoil forventer noe økt dampbehov ved raffineriet i årene framover og både teknologisenteret og fullskalaanlegget for CO2-fangst vil ha behov for damp.

– Kraftvarmeverket er en langsiktig investering som både er en fordel for eksisterende anlegg på Mongstad og det vil også kunne levere damp til framtidige anlegg. Vi forventer derfor full utnyttelse av kapasiteten ved kraftvarmeverket etter noen år.

Tidligere har Statoil opplyst at begge turbinene vil tas i bruk fra 2016.Ved maksimal utnyttelse av to turbiner vil kraftverket ifølge Statoil ha en kapasitet på 280 MW kraft og 350 MW varme.

Les også:

Reservekraft

Statnett har siden tidlig i høst sagt at de er i samtaler med Statoil om muligheten for å bruke den andre turbinen som reserveforsyning i tilfelle mangel på produksjonskapasitet for strøm i området. Dette bekrefter Statoil.

– Vi er i dialog med Statnett om hvor vidt Mongstad-kraftvarmeverket skal kunne kjøres med høyere kapasitetsutnyttelse i tilfelle det skulle oppstå en vanskelig situasjon i det regionale strømnettet. Vi ser for øyeblikket sammen med Statnett på om dette er en teknisk og økonomisk akseptabel løsning gitt situasjonen i bergensområdet og relasjonen til andre reserveløsninger. Vi kan imidlertid ikke gå inn i detaljer når det gjelder disse samtalene nå, opplyser Tjore.

Politisk rådgiver Ivar Vigdenes (Sp) i Olje- og energidepartementet sier de ikke vil forsøke å presse Statoil til å inngå avtale med Statnett, selv om staten er majoritetseier i Statoil.

–Vi vil vokte oss vel for å bruke statens eierrolle i Statoil til å ivareta andre hensyn enn de bedriftsøkonomiske, sier Vigdenes.