Store mengder farlig avfall er på avveier uten at myndighetene har satt tilstrekkelig fokus på saken, skriver Renas’ administrerende direktør Gunnar Murvold til Miljøverndepartementet, i et innspill til den kommende stortingsmeldingen om avfallspolitikken.
Blir borte
Renas administrerer en landsdekkende innsamlings- og behandlingsordning for elektrisk og elektronisk avfall på vegne av medlemsbedriftene.
Organisasjonen underbygger påstanden ved å vise til at Statens forurensningstilsyn i sin Strategi for avfall i 2008 skrev at det er om lag 90.000 tonn farlig avfall per år som myndighetene ikke vet hvor blir av.
Les også: Tungmetall rett på fyllinga
Svak kontroll
Ifølge Renas er myndighetskontrollen i dag altfor svak.
“Myndighetskontroll avdekker ofte avvik. Det er mange gjengangere blant de aktører det avdekkes avvik hos. Og ofte er det ingen markante tegn til forbedring over tid”, heter det i innspillet.
Les også: Biogass-satsing i Vestfold
Grove avvik
En mer fast og konsekvent oppfølging fra myndighetenes side kunne ha løst mye av problemet, ifølge Renas.
“Fremtidens myndighetsregulering må være bygget opp slik at når det avdekkes grove avvik så må det få konsekvenser, og i så måte er økonomiske konsekvenser de mest effektive.
I dag legges det for stor vekt på veiledning, et virkemiddel som i liten grad synes å fungere”, skriver Renas.
Les også: Fjernes før 1. november
Spekulerer
Myndighetene har mulighet til å varsle tvangsmulkt. Men på enkelte felt fungerer det ikke effektivt nok til å gi varige forbedringer.
“Vi har sett eksempler som kan tyde på at virksomheter spekulerer i dette. Dersom man kan spare penger ved ikke å følge regelverket, venter man til det eventuelt gjennomføres tilsyn. Hvis det avdekkes avvik, er det ingen automatikk i at dette blir rettet.
Vi ser f. eks. av Klifs (Klima- og forurensningsdirektoratet) mange tilsynsrapporter at avvik som er påpekt ved tilsyn ofte ikke er lukket ved tilsyn på et senere tidspunkt.
Og dersom det varsles tvangsmulkt, retter en opp saken innen den gitte tidsfrist, og så begynner en på nytt”, skriver bransjeorganisasjonen.
Les også: Innkjøpsregler hindrer gjenbruk
Etterlyser konsekvenser
“Enkelte aktører i næringslivet viser med tydelighet at den eneste måten de skal få respekt for miljøregelverk, er faktiske og umiddelbare konsekvenser”, heter det videre.
Derfor ønsker Renas at et tilsynsorgan får mulighet for “umiddelbar handling med økonomisk eller praktisk konsekvens”.
Det vises til at kontrasten til andre bransjer er stor. Restaurantkjøkken blir for eksempel stengt hvis hygienen er for dårlig, og skjenkebevillinger inndras for relativt små forseelser.
Likeledes blir byggeplasser stengt hvis stilaser er satt opp feil og “er en så uheldig at en parkerer bilen ½ meter for nært et veikryss, får en bot”.
Les også: Oleon har levert plan
Veiledning
Men innenfor miljøreguleringen, i tilfeller hvor det beviselig har forekommet forurensning eller er fare for forurensning, der veiledes det. Dette bør endres i fremtiden, slik at miljømyndighetenes virkemidler skal stå i forhold til de alvorlige forholdene som avdekkes.
“Dagens praksis kan bidra til å undergrave hele lovreguleringer. Til tross for at lovreguleringene i seg selv er bra, hvis de blir fulgt”, skriver Renas.
Omfattende tilsyn
Miljøverndepartementets seksjon for kjemikalier og avfall opplyser at temaene Renas tar opp i sitt innspill vil bli vurdert i forbindelse med den kommende stortingsmeldingen om avfallspolitikken.
“Når det gjelder tilsyn generelt vil vi bemerke at oppfølging av regelverket med tilsyn og kontroll er svært viktig for å sikre etterlevelse av regelverket og unngå skade på miljøet”, skriver departementet.
“Forurensningsmyndighetene driver omfattende tilsyn. Det legges vekt på å utnytte kontrollressursene effektivt gjennom en kombinasjon av landsdekkende kampanjer på utvalgte tema og risikobasert frekvenstilsyn av virksomheter”, opplyses det videre.
Politianmeldelse
Det risikobaserte tilsynet innebærer at de bedriftene som har størst risiko for skade på miljøet kontrolleres oftere enn andre.
“Avdekkes brudd på regelverket følges dette opp med frister for å rette opp forholdene, oppfølgende tilsyn og tvangsmulkt. De mest alvorlige tilfellene anmeldes til politiet”, opplyser Miljøverndepartementet.
Alvorlige brudd fører dessuten til økt kontrollhyppighet.
“Det legges også vekt på å formidle resultatene slik at det oppnås forbedringer ikke bare i bedriftene som kontrolleres, men også i bransjene som sådan”, skriver departementet.
