INDUSTRI

– Miljøet har tapt i denne kampen

RASKERE OG LETTERE: Hurtigbåten Steigtind går i rute Sandnessjøen-Svolvær (Nordlandsekspressen) og alternerer med søsterskipet MS Salten. Bygget 2003 av Austal-gruppen. Forbruk: ca. 1.000 liter diesel/tim. NOx-anlegg vil redusere  vekt  med flere hundre kilo og NOx-utslipp med 80%. Hver kilo spart, betyr 28 liter mindre drivstoff pr. år.
RASKERE OG LETTERE: Hurtigbåten Steigtind går i rute Sandnessjøen-Svolvær (Nordlandsekspressen) og alternerer med søsterskipet MS Salten. Bygget 2003 av Austal-gruppen. Forbruk: ca. 1.000 liter diesel/tim. NOx-anlegg vil redusere vekt med flere hundre kilo og NOx-utslipp med 80%. Hver kilo spart, betyr 28 liter mindre drivstoff pr. år. Bilde: Torghatten Nord
Tore Stensvold
25. jan. 2012 - 10:03
Vis mer

I flere år har Sjøfartsdirektoratet nektet rederiet Torghatten Nord og teknologibedriften Mecmar å teste ny teknologi for å redusere utslipp av nitrogenoksid. Sjøfartsdirektoratet Regelrytteri i Sjøfartsdirektoratet for å si nei.

Adm. dir. Ragnar Fr. Selstad i Mecmar. Selskapet har utviklet teknologi med bruk av ammoniakk i stedet for urea for rensing av NOx. Sjøfartsdirektoratet støtter seg til argumentasjon fra ureaprodusent Yara og motsetter seg tillatelse.
for å si nei. OPPGITT OG STA: Ragnar Selstad I Mecmar er like sta som Eidesvik var da de endelig fikk lov til å prøve LNG-drift etter harde tak med Sjøfartsdirektoratet. Tore Stensvold

I forrige uke godkjente NHD et pilotprosjekt der Torghatten Nord får lov til å teste et rensesystem for eksosen som fjerner ca. 80 prosent av NOx-utslippene. I stedet for å bruke urea som reduksjonsmiddel i et scrubberanlegg, har Mecmar og det tyske selskapet H+H utviklet et system som bruker ammoniakk.

NOx-rensing:

NOx-rensing: - Oppgitt over direktoratet

Kostbar prosess

– Endelig, det har tatt nesten fem år å kjempe mot Sjøfartsdirektoratet, sier daglig leder Ragnar F. Selstad i Mecmar til Teknisk Ukeblad. Han kan ikke skjønne hvorfor Sjøfartsdirektoratet Stanger hodet i veggen .

– De har ikke kommet opp med konstruktive bidrag til å utvikle teknologien, men bare lett etter argumenter mot, og de har variert argumentasjonen, sier Selstad. Han regner med å ha brukt i overkant av 900.000 kroner på arbeidet. Noe har Mecmar fått i støtte, og noe har vært betalte oppgaver.

– Miljøet har tapt i denne kampen. Hurtigbåtene har sluppet ut flerfoldige tonn CO2 og NOx unødvendig. Vi søkte ombygging i 2008 for å få ned vekt på fartøyene og samtidig rense for NOx, sier Selstad.

LITEN: Det nye eksosanlegget med katalysator tegnet inn i rommet bak motoren. Ammoniakk står i det lukkede rommet helt akter (tegnet i svart). Derfra går gassen i rør-i-rør til katalysatoren.
LITEN: Det nye eksosanlegget med katalysator tegnet inn i rommet bak motoren. Ammoniakk står i det lukkede rommet helt akter (tegnet i svart). Derfra går gassen i rør-i-rør til katalysatoren. FOTO: Mecmar Mecmar

Teknisk forsprang

Ett av målene til Sjøfartsdirektoratet er å bidra til sikker og miljøvennlig skipsfart. Det legger også departementet vekt på når de overprøver Sjøfartsdirektoratets avslag på pilotprosjektet, og peker på at dette kan gi de norske aktørene fortrinn:

" ... utvikling av et teknisk regelverk som gjør det mulig for Sjøfartsdirektoratet å vurdere og typegodkjenne NOx-reduksjonsanlegg med direkte injisering av NH3 på norske hurtiggående fartøyer kan få betydelige miljøgevinster for norske og, muligens, internasjonale hurtigbåtrederier."

Mecmar: Stanger hodet i veggen

LETT: Det gamle, tunge eksosanlegget rives ut og et lettere anlegg med NOx-rensing settes inn. Flere hundre kilo lettere skip betyr mange liter drivstoff spart i tillegg til renere luft.
LETT: Det gamle, tunge eksosanlegget rives ut og et lettere anlegg med NOx-rensing settes inn. Flere hundre kilo lettere skip betyr mange liter drivstoff spart i tillegg til renere luft. FOTO: Mecmar Mecmar

LNG-kamp i reprise

Departementet understreker dermed at Sjøfartsdirektoratet skal medvirke til at vi får nye regler. Situasjonen minner mye om da rederiet Eidesvik på begynnelsen av 2000-tallet søkte om tillatelse til å bruke naturgass og LNG-motorer i sine forsyningsskip.

Eidesvik opplevde at direktoratet trenerte forsøkene. Stahet fra Eidsvik førte fram, og sammen med Det Norske Veritas fikk de endret regelverket. I dag er Norge et foregangsland på LNG-dreven skip.

– Historien gjentar seg. Jeg er også sta, og vi skal ha DNV til fortløpende risikoanalyse og sørge for at alt foregår på trygge og sikre måter, sier Selstad.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

Steigtind og Salten går mellom Svolvær og Sandnessjøen på kontrakt med Nordland Fylkeskommune.  Torghatten Nord og Mecmar vil bygge om og sette inn eksosanlegg med NOx-rensing, som tar bort 80 % NOx og sparer rederiet for mye drivstoff.
PILOT: Steigtind og Salten går mellom Svolvær og Sandnessjøen på kontrakt med Nordland Fylkeskommune. En av dem skal i påsken bygges om for å starte testing av ammoniakk i SCR-anlegg. FOTO: Torghatten Nord Torghatten Nord.

Lover dialog

Sjøfartsdirektoratet er knapp i sin kommentar.

– Vi registrerer at NHD har overprøvd våre faglige råd i denne saken. Samtidig ser vi at DNV nå skal gjennomføre en risikoanalyse i forkant av prosjektet, noe vi synes er svært viktig. Vi vil selvsagt forholde oss til departementets konklusjoner og videreføre dialogen med Mecmar og DNV basert på NHD sin avgjørelse, sier avdelingsdirektør Lars Alvestad.

I brevet fra NHD pålegges Sjøfartsdirektoratet å jobbe med regelverksendring slik at ammoniakk kan tillates brukt på skip med passasjerer. Det lover direktoratet å gjøre.

– Vi starter opp med utvikling av nytt regelverk parallelt med pilotprosjektet. Når konklusjonen i prosjektet er innarbeidet i regelverket, vil dette gå ut på en ordinær høringsrunde, sier Alvestad.

Regelrytteri i Sjøfartsdirektoratet: Regelrytteri i Sjøfartsdirektoratet

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.