EKSPRESS: Sjøfartsdirektoratet mener Steigtind kan rense NOx med et urea-anlegg. Ifølge rederiet vil det øke forbruk av diesel med 64,5 tonn og slippe ut 213 tonn Co2 ekstra. (Bilde: Torghatten Nord)

Stanger hodet i veggen

  • Industri

Sjøfartsdirektoratet er bremseklossen.

Ammoniakk

Mecmar og rederiet har søkt om å benytte ammoniakk i stedet for urea som reduksjonsmiddel i et eksosrenseanlegg.

Torghatten Nord vil bygge om de to katamaranene Salten og Steigtind. Rensing med urea er umulig da vekten ikke reduseres og anlegget tar for stor plass.

I utgangspunktet sier Sjøfartsdirektoratet nei til bruk av ammoniakk av hensyn til sikkerhet for passasjerer og mannskap. Mecmar og Torghatten Nord har imidlertid jobbet mye med å lage sikre systemer og rutiner.

OPPGITT: I over tre år har Mecmar og adm. dir. Ragnar-Fr. Selstad og rederiet Torghatten Nord jobbet for å få inn renseanlegg på to katamaraner. Direktoratet er redd for ammoniakk som skal bruke s i et lukket ystem.
OPPGITT: I over tre år har Mecmar og adm. dir. Ragnar-Fr. Selstad og rederiet Torghatten Nord jobbet for å få inn renseanlegg på to katamaraner. Direktoratet er redd for ammoniakk som skal bruke s i et lukket ystem. Tore Stensvold

NHD-oppmuntring

Nærings- og handelsdepartementet har bedt rederiet søke dispensasjon for å teste ut teknikken. Departementet forstår argumentasjonen om de positive miljøsidene dette kan få for flere hurtigbåter, og at sikkerhetsproblematikk kan løses.

Direktoratet har imidlertid ikke behandlet ferdig dispensasjonssøknaden, som ble sendt inn i fjor høst. Ifølge forvaltningsloven, skal behandlingen ikke ta mer enn tre måneder.

Mecmar fortviler og frykter at deres teknologiforsprang skal spises opp av konkurrenter. Nordland fylkeskommune er også utålmodige etter å få vist dette fram som et miljøprosjekt i fylket.

Torghatten Nord må betale NOx-avgifter i dyre dommer og bruker mer drivstoff enn nødvendig. Nytt renseanlegg betyr nemlig lettere fartøy og store besparelser på drivstofforbruk.

Øker forbruk

Hvis et urea-anlegg installeres, vil merforbruket av diesel bli ca. 64,5 tonn i året pr. fartøy. Det vil si et merutslipp av CO2 på 213 tonn i året, har rederiet beregnet.

På spørsmål til Sjøfartsdirektoratet om hvorfor saken har dratt ut i tid, fra 2007–2008 og nå over fem måneder etter at dispensasjonssøknad er sendt, svarer avdelingsdirektør Lars Alvestad pr. e-post at det må skilles mellom første søknad fra 2009 og dispensasjonssøknad fra 2010.

Videre skriver han: "...saken er omfattende teknisk og at vi ikke har et eget regelverk for bruk av ammoniakk." Alvestad påpeker også at: "Ammoniakk er et farlig stoff, som f. eks Tyskland har forbud mot å bruke i åpne anlegg på skip."

Godkjent i Tyskland

Administrerende direktør Ragnar-Fr. Selstad i Mecmar er fortvilet.

Han viser til at deres anlegg skal være lukket og at en viktig del av prosjektet er å få gjennomført risikoanalyser, belyst og testet ut risiko-området i praksis og å etablere forslag til nye forskrifter sammen med DNV. Den arenaen ser det ikke ut til at direktoratet vil spille på.

– Hvem er til for hvem? Vi føler at direktoratet aktivt motarbeider oss. De er ikke løsningsorientert, men ser bare etter hvordan de skal stanse oss. De har byttet på argumentasjonen flere ganger, sier Selstad.

Han hevder også at Technische Überwachungsverein (TÜV) allerede har godkjent anlegg som er i drift i Tyskland der det brukes ammoniakk i SCR anlegg, selv om det ikke er på skip.

Ifølge Mecmar-sjefen faller dermed Sjøfartsdirektoratets argument om at Norge ikke kan ha særregler, de må være i henhold til EU-regler.

Kan miste fortrinn

Mecmar samarbeider med det tyske firmaet H+H Umwelttechnik, som har utviklet SCR-anlegg, reaktorer som vasker ut NOx, SOx og partikler fra eksos.

Mecmar har tilpasset sine eksosanlegg for bruk av både urea og ammoniakk sammen med det tyske SCR-anlegget.

– Vi kan gjerne levere urea-basert anlegg til Torghatten Nord, men da faller hele miljøgevinsten bort, sier Selstad.

Han kritiserer direktoratet for ikke å bruke sunn fornuft, kun stivbeint forvaltning av regelverk.

Les også:

Hurtigruten krever dobbel pris

Valgte polsk for gassferger