Tusenvis av liter fyringsolje rant ut i grunnen og over i det kommunale overløpssystemet da Sporveien skulle tømme oljetankene sine på Ryen i Oslo.
Tusenvis av liter fyringsolje rant ut i grunnen og over i det kommunale overløpssystemet da Sporveien skulle tømme oljetankene sine på Ryen i Oslo. (Foto: Tuva Strøm Johannessen)

Sporveiens fyringsoljelekkasje

Miljødirektoratet anmelder Sporveien etter oljelekkasjen: – Sjekket ikke rørene på 54 år

Sporveien kjente ikke til kravene i tankforskriften, viser Miljødirektoratets tilsynsrapport.

Miljødirektoratet anmelder Sporveien etter fyringsoljelekkasjen fra selskapets verksted på Ryen den 30. mai i år. 

Under et tilsyn i starten av juni avdekket Miljødirektoratet at Sporveien i løpet av 54 år aldri har sjekket tilstanden på røret som sprang lekk.

Det kommer fram i en rapport fra Miljødirektoratet som er offentliggjort i dag.

Brøt tankforskriften

I tilsynsrapporten fra Miljødirektoratets inspeksjon på Sporveiens verksted på Ryen slås det fast at Sporveien brøt tankforskriften (forurensningsforskriften kapittel 18). Selskapet må dermed ta ansvaret for den alvorlige forurensingen. Cirka 28.000 liter fyringsolje rant ut i Oslofjorden.

I en nyhetsmelding fra Miljødirektoratet sier direktør Ellen Hambro at de ser svært alvorlig på hendelsen.

– Miljødirektoratet ser svært alvorlig på at Sporveien har hatt så lite kontroll på dette anlegget. Utslipp av fyringsolje kan føre til alvorlige skader på helse og miljø, og her er det så klare brudd på tankforskriften at vi velger å anmelde saken, sier hun.

– Dette er et eksempel på hvor galt det kan gå når man ikke vedlikeholder eller har gode kontrollrutiner på tankanlegg, sier hun.

Miljødirektoratet kom frem til følgende brudd på forurensningsforskriften kapittel 18:

  • Sporveien kunne ikke dokumentere at oljefyringsanlegget har hatt et eget inspeksjons- og vedlikeholdsprogram for å forebygge forurensning.
  • Sporveien kunne ikke dokumentere at det noen gang er gjennomført tilstandskontroll av tank 1 og av påfyllingsrøret. Dermed har den tekniske tilstanden vært ukjent i 54 år. Sprekken på påfyllingsrøret ville blitt oppdaget ved regelmessige tilstandskontroller
  • Det manglet en miljørisikovurdering av tankanlegget og rørsystemene.
  • Sporveien kjente ikke til kravene i tankforskriften.

Ingen tvil om ansvarsspørsmålet

Tidligere var det usikkerhet om hvem som måtte ta ansvaret, fordi oljetankene på verkstedet på Ryen ikke var nedgravde, men sto i en kjeller. Men i rapporten kommer det frem at den direkte årsaken til utslippet var et hull i tankens påfyllingsrør.

«Påfyllingsrøret har en lengde på cirka 60 meter og hoveddelen av røret ligger over bakken, men cirka én meter av røret er lagt under bakken (rundt en kum) før det går opp igjen og det var på denne nedgravde delen av røret at
sprekken/bruddet var».

Sprukket rør. Skjermbilde: Sporveiens handlingsplan til Kystverket

Tankforskriften sier at en bedrift som eier en landbasert oljetank er ansvarlig for rørledninger og tilhørende utstyr, samt rørfundamenter- og oppheng som er tilknyttet tankene. 

Tankforskriften

  • Kapittel 18 i forurensningsforskriften (tankforskriften) skal verne det ytre miljøet mot forurensning som følger av lagring av farlige kjemikalier og farlig avfall.
  • Kapittelet gjelder landbasert lagring og tilknyttede aktiviteter av farlige kjemikalier og farlig avfall, som kan medføre fare for forurensning. 
  • «Lagring og tilknyttede aktiviteter» omfatter selve oppbevaringen på tanken samt handlinger og utstyr som benyttes i forbindelse med denne. Et eksempel er pumping til og fra tanker
  • Den ansvarlige for lagringen sørge for å at tankanlegget skal sikres med nødvendige barrierer mot hendelser som kan medføre forurensning.
  • En barriere er en funksjon eller et tiltak som er planlagt, etablert og vedlikeholdt for å bryte et uønsket hendelsesforløp som kan medføre forurensning. 

Kilde: Miljødirektoratet og Lovdata

Les også

– Har mottatt anmeldelsen

På telefon mandag morgen forteller Sporveien til TU Bygg at de har mottatt anmeldelsen. Rapporten fikk de i slutten av forrige uke.

– Vi har møter i dag, der vi behandler både anmeldelsen og tilsynsrapporten, sier Jan Rustad, kommunikasjonsrådgiver i Sporveien.

Sporveien har 14 dager på å komme med et svar til Miljødirektoratets rapport.

Jan Rustad, kommunikasjonsrådgiver i Sporveien. Foto: Sporveien

– Vi som sitter i møtene syns at saksgangen er noe spesiell. Vi har tidligere ikke opplevd å få en rapport på slutten av uken, og så en anmeldelse på mandagen uken etter, sier han.

– Bestrider dere noen av punktene i rapporten?

– Det er for tidlig å si, men det vi kan si er at hendelsen er dypt beklagelig. Vårt anlegg har blitt inspisert årlig, men den ene meteren av røret som gikk under bakken har dessverre unngått inspeksjon, sier han.

Dette skjedde under fyringsoljelekkasjen

Kystverkets beredskapssenter har tilsynsmyndighet ved akutt forurensning, og ga derfor Sporveien et pålegg om å levere en handlingsplan med beskrivelse av hendelsesforløpet, hvilke tiltak som er gjort og hva de skal gjøre videre for å rydde opp i utslippet.

TU Bygg har fått innsyn i svarbrevet med handlingsplanen fra Sporveien. Følgende opplysninger kommer frem:

I forbindelse med tømming av tre oljefyringstanker som sto inne i et rom i kjelleren på Ryen-verkstedet, ble anslagsvis 24.500 liter fyringsolje (Miljødirektoratet og Sporveien opererer med 28.000 liter, red. anm) lekket ut fra anlegget og spredd videre ned i overvannsystemet og ut i Alnaelva. Videre rant oljen ned til Oslofjorden. Tømmingen ble utført av TT Teknikks underleverandør Norsk spesialolje AS (NSO).

Verkstedet skulle oppgraderes for økt kapasitet. Det ble derfor besluttet å fjerne oljefyr med tanker i mai og juni 2018. Rådgivningsselskapet Rambøll ga innspill til arbeid Sporveien måtte få gjennomført før de prosjekterte arbeidene kunne startes. Tømming og riving av oljetanker var en del av dette arbeidet.

I svarbrevet står det at oljefyren på Ryen kun har vært brukt til beredskap de siste årene, senest i mars og april i år, da det var en feil på en elkjele i fire timer.

Hentet ut 39.000 liter før de oppdaget at noe var galt

Skadestedet var i røret fra den minste tanken ved overgang fra grunn til bygning. Lekkasjen var synlig også på vegg i kjeller i nærheten av skadestedet, viser bilder som ble tatt etter at skaden ble oppdaget.

Rambøll peilet at det var 93.000 liter fyringsolje i tankene da de skulle tømmes.

Rørene i forhold til bygg. Skjermbilde: Sporveiens handlingsplan til Kystverket

NSO hentet ut totalt 58.500 liter, 19.500 var hentet ut tidligere, men da med en metode som de ikke kunne fortsette med. På ulykkesdagen ble en pumpe senket ned i tankene, og en bil med kapasitet på 40.000 liter hentet ut 39.000 før de oppdaget at noe var galt. 

Cirka 24.500 liter olje kom på avveie. NSO, som tar imot det som hentes opp for å skille vann og olje, hadde fredag 1. juni mottatt 18.200 liter.

Det betyr at cirka 6300 liter pr. 6. juni fremdeles var på avveie. Sporveien skriver at det trolig befant seg i grunnen ved ulykkesstedet. Videre skriver de at de har gravd opp rundt ulykkesstedet og håndtert forurenset masse etter forskrifter. 

Gravegrop som viser rør og vegg mot rommet der kjelene står. Skjermbilde: Sporveiens handlingsplan til Kystverket

Intern granskning

På områdene som ble berørt av lekkasjen, er det blitt gjort en rekke tiltak for å rydde opp i forurensningen, fremgår det av handlingsplanen. Sporveien samarbeidet tett med hovedleverandøren TT teknikk og deres underleverandør NSO i redningsarbeidet.

Sporveien skriver også at de har opprettet egen intern granskning, «under ledelse av sentral kvalitet og HMS-avd, uavhengig av de berørte». 

Les også

Plikter å sette opp sikringstiltak

I et av leddene i tankforskriften heter det at bedriften må etablere spesifikke sikringstiltak for å forebygge utslipp. Et slikt tiltak er å sette opp tekniske eller organisatoriske barrierer.

I Miljødirektoratets veileder til tankforskriften nevnes følgende eksempler på barrierer: 

«...overfyllingsalarm, overfyllingsvern, nivåalarmer, deteksjonssystemer, automatiske avstengningssystemer, rør-i-rør, rørkulverter, væskefølere, gassdetektorer, gode driftsrutiner, oppsamlingsbasseng, dobbeltvegget/dobbeltbunnet tank, god kompetanse hos personellet, god konstruksjon av anlegget og lignende.» 

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå