ENERGI

Midt på vidda skal solkraft erstatte 16.000 liter diesel

I høst skal Turistforeningens ambisiøse offgrid solenergianlegg på Hardangervidda settes i drift. Uten en ingeniør som søkte skogens ro, kunne DNT vært mye lenger unna målet om å fase ut fossile drivstoff.

Ingeniør Martin Brunstad Høydal (f.v.), elektriker Torcato Viana og installatør og faglig ansvarlig Helge Engebø fra Getek jobber på anlegget på Hardangervidda. Getek installerer offgrid-anlegget på Rauhelleren, inkludert 210 solcellemoduler fordelt på både tak og vegger.
Ingeniør Martin Brunstad Høydal (f.v.), elektriker Torcato Viana og installatør og faglig ansvarlig Helge Engebø fra Getek jobber på anlegget på Hardangervidda. Getek installerer offgrid-anlegget på Rauhelleren, inkludert 210 solcellemoduler fordelt på både tak og vegger. Foto: DNT
Mona StrandeMona StrandeJournalist
28. aug. 2020 - 19:00

Åtte år har det gått siden elektro- og automasjonsingeniør Jan Egil Thonhaugen lå i en av sengene i DNT-hytta Rauhelleren på Hardangervidda og begynte å filosofere over løsninger for å slippe den konstante duringen fra dieselaggregatet hver gang han dro til fjells for å nyte stillheten i naturen.

Etter mye grubling kom han frem til at den eneste realistiske løsningen for en turisthytte som ligger to mil fra nærmeste bilvei og langt fra et fossefall, måtte være å erstatte aggregatene med solkraft.

–  En dieselmotor varer ikke lenge, men det gjør elektronikk. Solcelleanlegget kan kjøre i 30 år uten at noe må byttes, og vi slipper både oljesøl, utgifter til diesel og ikke minst motordur, sier Thonhaugen.

Han fikk raskt gehør for sine ideer hos DNT Drammen og omegn, og for fire år siden prosjekterte han hele anlegget på dugnad, og laget en skikkelig kravspesifikasjon DNT kunne sende ut til potensielle tilbydere.

– Jeg skjønte jo fort at dette ble for stort og komplisert til at vi bare kunne kjøpe inn deler og bygge anlegget på dugnad. Det jeg har prosjektert er jo tross alt et offgrid 400 volts TN-anlegg, sier Thonhaugen.

Testet i Trøndelag

Drifts- og markedssjef Johan Fegri i DNT Drammen og omegn forteller at det til tross for Thonhaugens detaljerte kartlegging av Rauhellerens strømforbruk, og en kravspesifikasjon på 25 sider, var mye vanskeligere enn de hadde trodd å finne et selskap som kunne levere et så omfattende offgrid-anlegg.

– Av de fem anbudene vi fikk var det bare to selskaper vi mente hadde erfaring og kompetanse til å takle oppgaven, og av de to var det én aktør vi hadde samarbeidet godt med tidligere. Da ble valget enkelt, sier han.

Dermed ble det Getek fra Trøndelag som fikk jobben. De har spesialisert seg på offgrid-anlegg, og har levert slike til alt fra den DNT-eide Trollheimshytta i Trollheimen til Polarinstituttets forskningsstasjon Troll i Antarktis.

Vis mer

– Det som for min del er det viktigste ved et slikt anlegg, er at det fungere, noe som stiller høye krav til kompetanse og forståelse. Det er ikke noe alternativ å hente kraft fra nettet uansett. I et slikt perspektiv er solcellene det enkleste. Å få alle elementer til å spille sammen er det vanskelige, sier ingeniør Martin Brunstad Høydal i Getek. Derfor bygget de opp hele anlegget minus solcellene ved anlegget sitt i Trøndelag først.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Schneider Electric
Et viktig skritt mot enda smartere boliger
Et viktig skritt mot enda smartere boliger

– Vi testkjørte alt der, før vi pakket det ned og sendte det hit. Om noe skulle være feil er det mye lettere å skaffe reservedeler i Trøndelag enn på Hardangervidda, sier Høydal.

Fyller batteriet på dagtid

Installatør og faglig ansvarlig i Getek, Helge Engebø, forklarer at anlegget er bygget opp slik at solcellemodulene skal mate alt forbruk på en god dag, samtidig som de lader batteribanken. Når det ikke er sol om kvelden og natten, skal strøm hentes fra batteriet og gå ut til forbruk via vekselrettere. Først dersom batteriet er tomt, skal aggregatet slå inn helt sømløst.

Allerede før solcellene er satt i drift kjører anlegget på hybriddrift, ved at aggregatet lader batteriet. Bare dét ene tiltaket har redusert aggregatbruken ved Rauhelleren med 70 prosent. Men selv når anlegget er ferdig vil de beholde et dieselaggregat for nødstrøm. Det er fortsatt eneste måte de er sikret strømforsyning uansett vær året rundt. Det er avgjørende for at de for eksempel skal kunne lagre mat i frysere gjennom vinteren istedenfor å frakte alt inn på våren og ut om høsten. Hytta er bare bemannet fire måneder i året.

Storbritannias neste statsminister heter Keir Starmer. Han har lovet å levere forandring.
Les også

Hva betyr Labours seier for britenes grønne skifte?

Forskningsstøtte

For DNT sentralt er Rauhelleren et pilotanlegg som skal hjelpe dem med å redusere fotavtrykket sitt og bli enda grønnere i egen drift. Selv om de i strategiperioden 2019 til 2024 har skrevet at de skal vurdere mulighetene for å fase ut alt fossilt drivstoff, har de etter hvert innsett at det var en vel ambisiøs strategi.

Erfaringene vi gjør her nå er nok til at vi kan ta utfasingen av fossilt drivstoff inn igjen når vi neste år skal vedta en ny bærekraftstrategi

Dag Terje Klarp Solvang

– Å fase ut fossilt brensel så fort har vi som medlemsorganisasjon verken økonomi, kapasitet eller kunnskap til. Dette pilotprosjektet vil imidlertid gi oss erfaringen vi trenger for å vurdere ulike løsninger og skalere dem opp eller ned ved andre turisthytter, og i et langt perspektiv vet vi at det vil være lønnsomt. Jeg tror erfaringene vi gjør her nå er nok til at vi kan ta utfasingen av fossilt drivstoff inn igjen når vi neste år skal vedta en ny bærekraftstrategi frem til 2030, sier generalsekretær i DNT, Dag Terje Klarp Solvang.

Elektro- og automasjonsingeniør Jan Egil Thonhaugen har prosjektert hele pilotanlegget for DNT på dugnad. <i>Foto:  Johan Fegri, DNT</i>
Elektro- og automasjonsingeniør Jan Egil Thonhaugen har prosjektert hele pilotanlegget for DNT på dugnad. Foto:  Johan Fegri, DNT

Anlegget på Rauhelleren har en totalpris på 8 millioner kroner, blant annet finansiert av midler fra DNT og Hyttefondet, Norgesgruppen, tippemidler og Enova. Fra Enova fikk de 1 million kroner fordi en del av prosjektet er forskning på hvor mye energi paneler montert på nordsiden av bygget kan produsere fra lyset som reflekteres fra den snødekte fjellsiden der hvor ikke solen står direkte på.

– Hovedmålet er å gjøre så mye forskningsarbeid her at vi kan vite hva som gir mest effekt, og hva som bør brukes ved andre turisthytter. Vi har dratt dette prosjektet så langt vi kan for å være selvforsynte – med fornybar energi i alle ledd – og kunnskapen vi får her skal vi dele, sier Johan Fegri.

Jan Egil Thonhaugen er selvfølgelig til stede på Hardangervidda nå når solcelleanlegget installeres:

– Det er hyggelig å se at man endelig nærmer seg målet. Om to år er absolutt alt ferdig, slik jeg ser det. Med tanke på hvor lenge vi har holdt på er det bare innspurten igjen nå!

Etter årets store bondedemonstrasjoner, her fra Brussel, ble klimakravene til landbruket dempet. Men skal EU klare klimakravene, må utslippene i landbruket ned.
Les også

EU forbereder ny pakke med klimalover – landbruket blir problemet

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.