Åtte år har det gått siden elektro- og automasjonsingeniør Jan Egil Thonhaugen lå i en av sengene i DNT-hytta Rauhelleren på Hardangervidda og begynte å filosofere over løsninger for å slippe den konstante duringen fra dieselaggregatet hver gang han dro til fjells for å nyte stillheten i naturen.
Etter mye grubling kom han frem til at den eneste realistiske løsningen for en turisthytte som ligger to mil fra nærmeste bilvei og langt fra et fossefall, måtte være å erstatte aggregatene med solkraft.
– En dieselmotor varer ikke lenge, men det gjør elektronikk. Solcelleanlegget kan kjøre i 30 år uten at noe må byttes, og vi slipper både oljesøl, utgifter til diesel og ikke minst motordur, sier Thonhaugen.
Han fikk raskt gehør for sine ideer hos DNT Drammen og omegn, og for fire år siden prosjekterte han hele anlegget på dugnad, og laget en skikkelig kravspesifikasjon DNT kunne sende ut til potensielle tilbydere.
– Jeg skjønte jo fort at dette ble for stort og komplisert til at vi bare kunne kjøpe inn deler og bygge anlegget på dugnad. Det jeg har prosjektert er jo tross alt et offgrid 400 volts TN-anlegg, sier Thonhaugen.
Testet i Trøndelag
Drifts- og markedssjef Johan Fegri i DNT Drammen og omegn forteller at det til tross for Thonhaugens detaljerte kartlegging av Rauhellerens strømforbruk, og en kravspesifikasjon på 25 sider, var mye vanskeligere enn de hadde trodd å finne et selskap som kunne levere et så omfattende offgrid-anlegg.
– Av de fem anbudene vi fikk var det bare to selskaper vi mente hadde erfaring og kompetanse til å takle oppgaven, og av de to var det én aktør vi hadde samarbeidet godt med tidligere. Da ble valget enkelt, sier han.
Dermed ble det Getek fra Trøndelag som fikk jobben. De har spesialisert seg på offgrid-anlegg, og har levert slike til alt fra den DNT-eide Trollheimshytta i Trollheimen til Polarinstituttets forskningsstasjon Troll i Antarktis.
Fakta
DNT Rauhelleren pilotanlegg i tall
- 210 solcellemoduler på 310 watt. Totalt 65,1 kilowatt produksjon DC.
- Ni regulatorer som hver har kapasitet på 7000 watt, og som tar relativt høy spenning fra solcellemodulene og tilpasser det til ladespenning for batteribanken.
- 48 volts DC batteribank med litiumionebatterier fra Tesvolt på 98 kWh.
- Seks vekselrettere 7000 voltampere (VA) som gjør om DC-strøm fra batteribanken til 230 volt AC. De har kombifunksjonalitet som ladelikerettere, og kan lade batteribanken og forsyne turisthytta samtidig.
Utvidelser i 2021:
- 90 kW vedfyrt ovn som varmer opp tre akkumulatortanker på til sammen 5000 liter vann og er kraftig nok til forbrenning av papp og papirsøppel. En av akkumulatortanker har også elektrisk varmeelement så vannet kan varmes med strøm fra overproduksjon fra solcellepanelene.
- 30 m2 solfangere på taket som skal kunne varme varmtvann på for å redusere behovet for fyring med ved.
Ønskede utvidelser:
- To 2 kW vindmøller for å kunne utnytte vindkraften for å redusere behovet for aggregat drift, spesielt i perioder med lite sol.
- Dobling av batterisystemet for å øke ladeeffektkapasiteten til 72 kWp (kiloWatt-peak).
- Forecasting. Å kunne koble anlegget til værtjenester som Yr, for for eksempel å slippe å starte aggregatet for å lade et nesten tomt batteri etter en regnværsperiode dersom værprognosene sier at det skal være strålende sol dagen etter.
Kilder: Getek AS / DNT Drammen og omegn
– Det som for min del er det viktigste ved et slikt anlegg, er at det må fungere, noe som stiller høye krav til kompetanse og forståelse. Det er ikke noe alternativ å hente kraft fra nettet uansett. I et slikt perspektiv er solcellene det enkleste. Å få alle elementer til å spille sammen er det vanskelige, sier ingeniør Martin Brunstad Høydal i Getek. Derfor bygget de opp hele anlegget minus solcellene ved anlegget sitt i Trøndelag først.
– Vi testkjørte alt der, før vi pakket det ned og sendte det hit. Om noe skulle være feil er det mye lettere å skaffe reservedeler i Trøndelag enn på Hardangervidda, sier Høydal.
Fyller batteriet på dagtid
Installatør og faglig ansvarlig i Getek, Helge Engebø, forklarer at anlegget er bygget opp slik at solcellemodulene skal mate alt forbruk på en god dag, samtidig som de lader batteribanken. Når det ikke er sol om kvelden og natten, skal strøm hentes fra batteriet og gå ut til forbruk via vekselrettere. Først dersom batteriet er tomt, skal aggregatet slå inn helt sømløst.
Allerede før solcellene er satt i drift kjører anlegget på hybriddrift, ved at aggregatet lader batteriet. Bare dét ene tiltaket har redusert aggregatbruken ved Rauhelleren med 70 prosent. Men selv når anlegget er ferdig vil de beholde et dieselaggregat for nødstrøm. Det er fortsatt eneste måte de er sikret strømforsyning uansett vær året rundt. Det er avgjørende for at de for eksempel skal kunne lagre mat i frysere gjennom vinteren istedenfor å frakte alt inn på våren og ut om høsten. Hytta er bare bemannet fire måneder i året.
Forskningsstøtte
For DNT sentralt er Rauhelleren et pilotanlegg som skal hjelpe dem med å redusere fotavtrykket sitt og bli enda grønnere i egen drift. Selv om de i strategiperioden 2019 til 2024 har skrevet at de skal vurdere mulighetene for å fase ut alt fossilt drivstoff, har de etter hvert innsett at det var en vel ambisiøs strategi.
Erfaringene vi gjør her nå er nok til at vi kan ta utfasingen av fossilt drivstoff inn igjen når vi neste år skal vedta en ny bærekraftstrategi
Dag Terje Klarp Solvang
– Å fase ut fossilt brensel så fort har vi som medlemsorganisasjon verken økonomi, kapasitet eller kunnskap til. Dette pilotprosjektet vil imidlertid gi oss erfaringen vi trenger for å vurdere ulike løsninger og skalere dem opp eller ned ved andre turisthytter, og i et langt perspektiv vet vi at det vil være lønnsomt. Jeg tror erfaringene vi gjør her nå er nok til at vi kan ta utfasingen av fossilt drivstoff inn igjen når vi neste år skal vedta en ny bærekraftstrategi frem til 2030, sier generalsekretær i DNT, Dag Terje Klarp Solvang.
Anlegget på Rauhelleren har en totalpris på 8 millioner kroner, blant annet finansiert av midler fra DNT og Hyttefondet, Norgesgruppen, tippemidler og Enova. Fra Enova fikk de 1 million kroner fordi en del av prosjektet er forskning på hvor mye energi paneler montert på nordsiden av bygget kan produsere fra lyset som reflekteres fra den snødekte fjellsiden der hvor ikke solen står direkte på.
– Hovedmålet er å gjøre så mye forskningsarbeid her at vi kan vite hva som gir mest effekt, og hva som bør brukes ved andre turisthytter. Vi har dratt dette prosjektet så langt vi kan for å være selvforsynte – med fornybar energi i alle ledd – og kunnskapen vi får her skal vi dele, sier Johan Fegri.
Jan Egil Thonhaugen er selvfølgelig til stede på Hardangervidda nå når solcelleanlegget installeres:
– Det er hyggelig å se at man endelig nærmer seg målet. Om to år er absolutt alt ferdig, slik jeg ser det. Med tanke på hvor lenge vi har holdt på er det bare innspurten igjen nå!
