Merdeka 118

Merdeka 118: Verdens nest høyeste skyskraper skal forestille en pekende hånd

Den 679 meter høye bygningen skal være ferdig i andre halvdel av 2022.

Selv i Kuala Lumpurs høyhusjungel rager Merdeka høyt over de andre. Den fasetterte fasaden er nå ferdig.
Selv i Kuala Lumpurs høyhusjungel rager Merdeka høyt over de andre. Den fasetterte fasaden er nå ferdig. (Foto: Fender Katsalidis)

Den 679 meter høye bygningen skal være ferdig i andre halvdel av 2022.

Hvis du stabler seks Oslo Plaza'er oppå hverandre, får du et tårn som er på høyde med verdens neste høyeste skyskraper. Fem ganger Norges høyeste dersom vi ser bort fra det 120 meter lange spiret på toppen av Merdeka 118, som skal forestille pekefingeren til Malaysias første statsminister, Tunku Abdul Rahman. Fingeren hans 679 meter over bakken er noe av det siste som gjenstår å ferdigstille.

Bygningen ligger på plassen der Rahman løftet armen og pekte mot himmelen mens han erklærte landets uavhengighet fra Storbritannia 31. august 1957 med utropet «Merdeka!».

Plassen i Kuala Lumpur kalles Merdeka, som betyr frihet, og skyskraperen har fått dobbeltnavnet Merdeka 118 etter antallet etasjer i det 292.000 kvadratmeter store bygget. I tillegg skal det reises fire lavere bygg i tilslutning til tårnet, men arealet av disse konstruksjonene er ikke medregnet her.

13 milliarder kroner

Verdens ti høyeste bygninger (2022)

  1. Burj Khalifa, Dubai (De forente arabiske emirater): 828 meter
  2. Merdeka 118, Kuala Lumpur (Malaysia): 679 meter
  3. Shanghai Tower, Shanghai (Kina): 632 meter
  4. Abraj Al-Bait Clock Tower, Mekka (Saudi-Arabia): 601 meter
  5. Ping An International Finance Centre, Shenzhen (Kina): 599 meter
  6. Lotte World Tower, Seoul (Sør-Korea): 555 meter
  7. One World Trade Center, New York (USA): 541 meter
  8. Guangzhou Chow Tai Fook Finance Centre, Guangzhou (Kina): 530 meter
  9. Tianjin Chow Tai Fook Finance Centre, Tianjin (Kina): 530 meter
  10. China Zun, Beijing (Kina): 528 meter

Det er skyskraperen høydenoteringen handler om, og det er den som er ferdig i andre i andre halvdel av 2022. Resten av komplekset åpner ikke før i 2026. Totalarealet blir cirka 400.000 kvadratmeter.

Merdeka 118 er allerede godkjent som ferdig bygg, og på skyskraper-pallen har det stilt seg mellom Burj Khalifa i Dubai (828 meter) og Shanghai Tower, som med sine 632 meter nå har falt ned til tredjeplass.

De fem øverste etasjene av Merdeka 118 vil være åpne for besøkende, og det er ventet at utsikten fra observatoriet og restaurantene en halv kilometer over bakken vil tiltrekke turister selv i en by som er allerede er vel forsynt med høye konstruksjoner. Med sine 452 meter holdt eksempelvis Petronas-byggene verdensrekorden for skyskrapere i en sjuårsperiode rundt årtusenskiftet. De er fremdeles verdens høyeste tvillingtårn.

17 av de øvre etasjene i Merdeka under observatoriet blir hotell, ellers skal bygget innredes til leiligheter, butikker og kontorer. Bygget eies av et fondsforvaltningsselskap som skal ha hovedkontoret sitt her.

Den siste prisen vi har sett på prosjektet, er rundt 13 milliarder kroner.

Kan svaie 1 meter

Vind og jordskjelvsikring er ofte de største utfordringene for dem som skal bygge i høyden. Vind er en større trussel jo høyere den tar tak, og av den grunn er det mange skyskrapere som smalner opp mot himmelen. Det gjør til en viss grad Merdeka også, men ikke så mye som mange andre skyskrapere i klassen.

Bygget er utformet med en diamantaktig, prismatisk overflate der triangulære flater bukter seg inn og ut oppetter fasaden. Utbuktningene er beskjedne, men vil likevel fungere som vindbrytere og minske presset på bygningskroppen når det blåser. I tillegg er det åpninger i de øvre etasjene som slipper luftstrømmer gjennom hjørner av bygget.

I tre høyder er tårnet forsterket med kraftige fagverkskonstruksjoner med større diameter enn resten av bygget. Vind som treffer disse skivene, vil også splittes og desimeres. Utriggerne tar også av for vertikale krefter, og Karl Fender fra det australske arkitektkontoret Fender Katsalidis har beskrevet knutepunktene som ekstremt kompliserte. Ikke bare skal de være solide, ta opp og overføre trykkrefter, de skal også tåle at bygget beveger seg.

Merdeka 118, PNB, Karl, Fender Katsalidis, skyskraper, verdens høyeste, kuala lumpur, Malaysia, konstruksjonsteknikk, vindlast, jordskjelv
Byggheiser, kraner på taket og bakken – alt må tas i bruk når 18.144 fasadepaneler, 1600 tonn vindusrammer og 114.000 tonn glass skal monteres. Foto: Wikicommons

De store vindlastene som Merdeka kan utsettes for, skal være omhyggelig utprøvd i en «state of the art» vindsimulator med relativt høyreiste modeller av bygget.

All bevegelse er det imidlertid ikke mulig å eliminere, og det tas høyde for at toppen av bygget skal kunne svaie én meter fra side til side uten å gå opp i liminga – og uten at brukerne føler seg uvel eller mister balansen. Treghet i de fleksible knutepunktene skal sørge for at tårnet danser så sakte at ingen merker det.

Kofferdam

Til å ligge i Sørøst-Asia har Kuala Lumpur og Malaysia vært forskånet for de verste tyfonene, vulkanutbruddene og jordskjelvene som har rammet regionen. At Malaysia ligger på en jordskorpeplate med relativt lite seismisk aktivitet, betyr naturligvis ikke at bygningsingeniørene har kunnet se bort fra jordrystelser i prosjekteringen.

Særlig ikke siden det er et bygg som skal strekke seg nærmere 700 meter i været. Fundamenteringen må stå i forhold til høyden. I tillegg til de 118 etasjene over bakken, har Merdeka fem etasjer under gatenivå som stort sett er forbeholdt biler.

Første spadetak ble tatt i 2016. Før støping av pæler og bunnplate ble det støpt en 30 meter dyp, sirkelformet betongvegg for å beskytte byggegropen og omgivelsene mot laterale bevegelser i jordmassene og innsig av grunnvann. Denne kofferdammen tok sin tid å bygge, men det gjorde i det minste at entreprenørene slapp spunting med stålprofiler, som er en vanligere måte å sikre grunnarbeider på.

8,4 kilometer ledlys

Kjernen av Merdeka 118 består av en sekskantet søyle på cirke tre ganger fem meter av høyfast betong. Denne er forbundet med åtte kraftige betongsøyler i fasaden, som igjen er flettet sammen med en ytre diamantstruktur av stålbjelker. Ifølge arkitekten har de bestrebet seg på å bruke slankest mulige elementer, både for å minske materialbruken og for å øke det innvendige bruksarealet.

Fasadepanelene og -glassene følger trekantmønstrene som stålstagene tegner opp og som på finurlig vis skal være inspirert av den mangslungne, malaysiske kulturen og historien. Denne værhuden vil bestå av intet mindre enn 18.144 fasadepaneler og 114.000 kvadratmeter glass. Om kvelden vil åtte kilometer med ledlys markere de særegne linjene på fasaden.

Merdeka 118, PNB, Karl, Fender Katsalidis, skyskraper, verdens høyeste, kuala lumpur, Malaysia, konstruksjonsteknikk, vindlast, jordskjelv
Ledstriper på til sammen 8,4 kilometer skal lyse opp Merdeka 118 etter mørkets frembrudd i Malaysias hovedstad. Illustrasjon: Fender Katsalidis

Nedre del av tårnet støttes opp av kolossale fagverksbein som skrår ut fra bygningskroppen. De munner ut i sidebygningene, som har den samme prismatiske fasadestrukturen. Baldakiner med butikker og spisesteder, men også fire mindre skyskrapere, skal omkranse verdens nest høyeste bygning. Den høyeste er på 60 etasjer.

Mange steder ville disse bygningene raget høyt over all annen bebyggelse. På den historiske Merdeka-plassen vil de fremstå som søte, små annekser.

Kilder: Arup, Construction Review, Graphisoft, Researchgate, Wikipedia, CTBUH, Reduper, Commercial Real Estate, Asian Disaster Reduction Center, Karl Fender, Youtube

Les også

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå