Ekstremværet «Hans» med enorme nedbørsmengder, som rammet store områder i Viken og Innlandet 7. august, førte til storflom som rammet boliger, næringsbygg, veier, jernbane, jordbruk osv.
Regjeringen har nylig kunngjort at det blir bevilget 1,7 milliarder kroner til de kommunene som ble rammet. Disse pengene skal kun gå til gjenoppbygging til opprinnelig standard, det vil si null til forebyggende tiltak.
Dette er kortsiktig tenkt, fordi både dette området og andre deler av landet vil kunne bli rammet av flom, forårsaket av rask snøsmelting eller enorme nedbørsmengder.
Det er derfor behov for å tenke nytt, både om flomvern for å begrense oversvømmelser og om tiltak for å begrense vannføringen i elver ved flomfare. Tap av dyrket jord som følge av flom og ras er også en problemstilling som blir stadig mer presserende.
Stort potensial for økt vannkraft
Etter storflommen på Østlandet i 1995 ble det nedsatt et flomtiltaksutvalg, som året etter la fram en meget omfattende offentlig utredning NOU 1996:16, hvor ekstra magasinering av vann er omtalt som et effektivt virkemiddel mot flomskader. Flere prosjekter for å utnytte denne muligheten har blitt sett på, men hittil har lite skjedd.
Anbefaler å forberede donasjoner av Ula-ubåter og Skjold-korvetter til Ukraina
En nylig prosjektrapport fra HydroCen (Norwegian Research Centre for Hydropower Technology) drøfter potensialet for opprustning og utvidelse av norsk vannkraft, herunder også økning av magasinkapasiteter og aktiv regulering, som flomdempende tiltak.
Det er over 1000 vannkraftmagasiner i Norge, hvor vannstanden reguleres opp og ned avhengig av tilsig og produksjon. Lagringskapasiteten i mange av disse magasinene kan økes ved å bygge på demningene for å kunne fange opp flomvann.
Det er også mulig å bygge nye damanlegg med tilknytning til eksisterende magasin i særlig nedbørsutsatte områder, gitt at vernemessige og topografiske forhold ligger til rette for slike utbygginger. Aktiv nedregulering av vannstanden i eksisterende damanlegg, i forkant av trussel om flom, vil også bidra til flomvern.
Norsk vannkraft har en normalårsproduksjon på rundt 137 TWh, og lagringskapasiteten i dagens magasin er 84 TWh, hvorav Blåsjø (Norges største magasin) har kapasitet på
7,8 TWh.
Hvor mye ekstra magasinkapasitet det er tenkbart å realisere som flomvern, finnes det ingen tall på, men det er vel ikke urimelig å anta at minst 10 prosent økning bør kunne være innenfor rekkevidde, sett i et 20-30 års perspektiv.
Lagring av flomvann som kan bli til økt vannkraft, er et proaktivt flomverntiltak, til forskjell fra dagens passive tiltak: kun å reparere skadene som oppstår. Slik sett en vinn-vinn situasjon, hvor gevinsten kan bli vesentlig lavere samfunnskostnader.
Kraftsituasjonen i Norge framover
Statkraft har nylig utgitt rapporten Lavutslippsscenario Norge 2023, hvor det er forutsatt at kraftbehovet i Norge vil kunne bli mellom 160 og 190 TWh i 2030 og vil kunne vokse til mellom 175 og 250 TWh i 2050.
NVE har i en kortsiktig analyse fra august i år antatt at Norge vil ha en positiv kraftbalanse i de neste fem årene uten særlig økt kraftproduksjon, opp fra antatt forbruk på 136 TWh i 2023 til 158 TWh i 2028. Derfra mot 2050 er det ikke urimelig å anta at kraftbehovet vil kunne øke med 50 til 60 TWh, utover nåværende normalårsproduksjon på totalt 156 TWh, gitt også at flere kraftkrevende «grønne industrieventyr» mest sannsynlig ikke blir noe av.
I rapporten fra HydroCen er det anslått at opprustning og utvidelse av dagens vannkraft vil kunne gi 20 til 30 TWh ekstra årlig kraft. I tillegg kommer mulig økt kraft knyttet til flomvern (10 TWh?) og på toppen av det hele et fortsatt uforløst potensial for strømsparing på 20 til 30 TWh årlig, ved redusert bruk av el til oppvarming, bruk av LED-lys inne og ute osv.
Totalt summerer dette seg til rundt 60 TWh, slik at kombinasjonen av økt vannkraft og strømsparing alene trolig vil kunne rekke til å opprettholde en positiv kraftbalanse i Norge fram mot 2050.
Nikolai Astrup ønsker å delprivatisere Statkraft
