LUFTFART

Hydrogen kan bli Skandinavias nye olje som drivstoff til luftfartsindustrien

Luftfartsindustrien står for 2 til 3 prosent av alle menneskeskapte utslipp, og det er nødvendig å finne innovative løsninger for å redusere denne påvirkningen. I tillegg dytter ny teknologi på og får oss til å tenke nytt.

De neste årene vil det komme på markedet en type hybridfly som kombinerer batterier med tradisjonelt drivstoff eller SAF (bærekraftig flydrivstoff).
De neste årene vil det komme på markedet en type hybridfly som kombinerer batterier med tradisjonelt drivstoff eller SAF (bærekraftig flydrivstoff). Foto: Eirik Helland Urke
Maria Hagelberg, ansvarlig for bærekraftsspørsmål i KLM North Europe
1. mai 2024 - 13:00

De neste årene vil det komme en type hybridfly på markedet – den vil kombinere batterier med tradisjonelt drivstoff eller SAF (bærekraftig flydrivstoff). Når batteriene etter hvert utvikler seg, vil disse flyene bruke mindre fossilt drivstoff.

Hydrogenmotorer vil ta lengre tid, men kan være mulig fra 2035. Da forventes også de første nullutslippsflyene med en kapasitet på rundt 75 seter, noe som vil tillate oss å erstatte våre nåværende minste regionale fly.

Innen 2040 kan fly med enkel midtgang også bli erstattet med nullutslippsalternativer. Fly med dobbel midtgang vil sannsynligvis ikke være 100 prosent utslippsfrie, men de første mer hybride og bærekraftige versjonene er forventet på markedet innen 2043. 

Disse nye flyene vil skape interessante utfordringer for flyselskapene, da både kapasitet og rekkevidde vil være mindre enn dagens fly. Vi opplever at bransjen tar bærekraft på alvor, og vi er forpliktet til å omstille oss. Det innebærer at vi også må ha et åpent sinn overfor nye forretningsmodeller og måter å løse vår oppgave på.  

Stort behov for SAF 

Vi kan ikke slå oss til ro med incentiver, men trenger også sammenhengende verdikjeder for hydrogen, påpeker Maria Hagelberg i KLM North Europe. <i>Foto:  Privat</i>
Vi kan ikke slå oss til ro med incentiver, men trenger også sammenhengende verdikjeder for hydrogen, påpeker Maria Hagelberg i KLM North Europe. Foto:  Privat

I KLM har vi tatt betydelige skritt mot å bli mer bærekraftige, ved å oppgradere flyflåten med mer drivstoffeffektive modeller. Vi jobber kontinuerlig for økt bruk av SAF. Ingen andre flyselskap har benyttet seg av mer SAF enn oss de siste to årene, og vi har investert i virksomheter som produserer bærekraftig drivstoff i Nederland og USA. 

I 2023 innførte flyselskapene i Air France-KLM-gruppen omtrent 80.000 metriske tonn SAF, noe som er nærmere en fordobling fra 2022. Dette utgjør en innføringsrate på 1 prosent (sammenlignet med 0,6 prosent i 2022). Basert på dataene vi har per nå, forventer Air France-KLM å være verdens største bruker av SAF og stå for omtrent 16 prosent av verdensproduksjonen av SAF.

Men vi møter på utfordringer knyttet til tilgjengeligheten og produksjonen av SAF. Det finnes ikke nok av gjenvunnet materiale som brukt frityrolje, eller treflis fra trevarehandelen, som vi trenger for å produsere den mengden SAF det er etterspørsel etter.

Utfordringene ligger altså ikke bare i kostnadene, men i mangelen av råvareressurser som vi trenger for å dekke behovet.  

Gründerselskapet H2Carrier, her representert ved Sebastian Kihle (til venstre) og Ove Tidemann Rylandsholm, har utviklet et  produksjonsskip som de mener blir viktig i det grønne skiftet. Selskapet er med i energiklyngen Energy Valley på Fornebu.
Les også

– Fryktelig dyrt å lagre og transportere hydrogen

Må mangedoble produksjonen

For å nå målene for 2050 trenger vi 450 milliarder liter SAF, mens dagens produksjon ligger på 600 millioner liter. I luftfartsindustrien pågår det en intens innsats for å nå dette målet mot 2050. Vi ser en betydelig fremgang, med over 130 fornybare drivstoffprosjekter og 57 nye SAF-avtaler som er inngått globalt. Blant de ledende produsentene finner vi store navn som Neste og Shell. 

SAF er uansett avgjørende og viktig for bærekraftig luftfart, spesielt fordi det vil ta mange år før hydrogenfly blir en realitet. Innsatsen må komme fra flere kanter, med forskjellige løsninger og teknikker som svarer ut behovene for sin tid.

Men det er uansett et stort behov for alternative kilder til bio-SAF, som syntetisk SAF – også kalt e-drivstoff, som kan øke tilgjengeligheten. Disse forventes å spille en viktig rolle i å imøtekomme etterspørselen. 

I Norge arbeider Norsk E-fuel mot målet om å produsere e-drivstoff (PtL) innen 2030, mens Preem i Sverige planlegger å produsere SAF i Lysekil innen 2027. ST1 og SCA har nylig åpnet Sveriges første SAF-fabrikk. Et annet spennende prosjekt er HySkies, ledet av Vattenfall, LanzaTech og SAS, som har som mål å produsere syntetisk drivstoff innen 2027 i Sverige, nær Forsmark. Disse initiativene representerer viktige steg mot en mer bærekraftig fremtid for luftfarten. 

Hydrogen kan være avgjørende 

I Skandinavia ser vi spesielt at hydrogen også vil spille en avgjørende rolle i å realisere en mer bærekraftig luftfartsindustri. Nylig inngikk Avinor, den svenske motparten Swedavia, SAS, franske Airbus og det svenske energiselskapet Vattenfall en samarbeidsavtale for å utvikle infrastruktur for hydrogen på norske og svenske flyplasser. Og det meldes nå om at det første kommersielle hydrogenflyet kan være i lufta i Norge innen tiåret er omme. 

Heart Aerospace i Göteborg utvikler for tida et fly som skal gå på batterier, kombinert med diesel i en reservetank. I fremtiden kan batteri kombineres med hydrogen. <i>Illustrasjon:  Heart Aerospace</i>
Heart Aerospace i Göteborg utvikler for tida et fly som skal gå på batterier, kombinert med diesel i en reservetank. I fremtiden kan batteri kombineres med hydrogen. Illustrasjon:  Heart Aerospace

Skandinavia har et stort eksportpotensial innen hydrogen. Norge med sin rike tilgang til fornybar vannkraft, Sverige rik på atomkraft, vind og vann og Danmark med vindkraft har muligheten til å kunne produsere mer hydrogen enn eget forbruk. Det er her Skandinavia vil ha et fortrinn, både som produsent og som eksportør. Hydrogen kan brukes som et bærekraftig alternativ som reduserer CO2-utslippene fra flyreiser betydelig, noe norske myndigheter anerkjenner og ønsker mer innspill rundt.  

Vi kan ikke slå oss til ro med incentiver for økt bruk av bærekraftig drivstoff, at lufthavnene tilrettelegges for hydrogenfly og at flyselskapene kan tanke SAF lokalt. Vi trenger også sammenhengende verdikjeder for hydrogen, inkludert produksjon, lagring, transport og distribusjon. Nordsjølandene har allerede startet arbeidet med å etablere slike verdikjeder, og dette gir ytterligere muligheter for eksport fra Skandinavia til luftfartssektoren. 

Regional verdiskapning

Skandinavia vil sårt trenge fly også i fremtiden, særlig i de områdene hvor det ikke finnes reelle transport- og fraktalternativer. En av fordelene med hydrogen er at drivstoffet kan produseres nettopp i distriktene, for eksempel fra overskuddskraft. Slik kan vi få en høyere utnyttelse av fornybarressursene uten å måtte frakte hydrogenet over lange avstander.  

Hydrogen som drivstoff i luftfarten har dermed potensial til å skape regional verdiskaping og styrke grønn konkurransekraft. Dette vil også lette tilgangen til hydrogen for andre sektorer, som fergedrift, lastebiler og industri.  

Det finnes et stort konkurransefortrinn og mulighetsrom i å understøtte en mer bærekraftig luftfart så raskt som mulig. Men da må oljealderen bane vei for hydrogenalderen. Skandinavia kan være en drivkraft i denne bærekraftige endringen. 

Den gamle NATO-flyplassen i Farsund er regulert til næringsformål, men nå har Lista Renewable Energy Park mistet tilgangen til kraftnettet.
Les også

Ingen kø – men mister 200 megawatt: – Enda rarere at de hiver oss ut

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.