– Legg merke til hvordan fargen på veggene skifter, sier lærer Daniel D’Andrea, som elevene kaller for «Mister Green». Han viser oss rundt på toppen av Copenhagen International School hvor det er tre drivhus med lekeplasser rundt.
Grønne, mørkeblå, lyseblå med gulskjær; solcellepanelene skifter farge etter hvor vi går og sola står. De er plassert i forskjellige vinkler for å fange sollyset gjennom dagen, og vinklene forsterker effekten av fargespillet. Sollyset reflekterer skolen som en kjole med paljetter.
Totalt dekker solcellepanelene 6048 m2 av bygningen. De er koblet i seks og seks.
– Dersom et solcellepanel slutter å virke, er det kun seks som får driftsstopp. Resten av de 12.000 panelene vil fortsette å levere energi, sier driftssjef Kent Hørlyk Sehested til Teknisk Ukeblad.
Normalt plasseres solcellepanel på taket av bygninger. På den internasjonale skolen i København er alle ytterveggene kledd med solcellepanel, siden drivhusene på taket trenger sollyset til planter. Panelene gir bygget identitet, stil og funksjon. Gjennom vinterhalvåret fanges solenergi selv når solen står som lavest.
– Med vann på alle kanter mottar solcellepanelene noe energi fra refleksjoner selv om de står i skyggen. Vi har ikke regnet på hvor mye, sier Sehested.
På sommerstid kan det skje at bygningen produserer mer energi enn den kan bruke. I gjennomsnitt dekker solkraften rundt 37 prosent av totalt energiforbruk. Skolen drar også veksel på varmepumper.
Integrert solenergi kan erstatte all vindkraften det er gitt konsesjon til i dag
Bærekraftig inne og ute
Skolen åpnet i 2017. Undervisningen er delt i fire tårn. Hvert tårn utgjør et hjørne av bygningen. Totalt areal er 25.000 m2. På norsk er inndelingen førskole, barneskole, ungdomsskole og videregående. Bygget er kåret til Danmarks mest bærekraftige. 950 elever fra i alt 80 nasjoner fyller skolen.
Store fellesområder og tre gymsaler med utsikt til vannet er lokalisert i første etasje. Tregulv og store vindusflater ut mot vannet i alle etasjer skaper en luftig atmosfære, en følelse av å være ute samtidig som man er inne. Alt kunstig lys er LED-basert og lærerne kan styre fargetemperatur og intensitet. Alt interiør er laget av naturlige materialer. Gulvene er av oljet eik, sofaene har ulltrekk og bokhyllene er av bambus.
– Værskiftene kan høres. Gulvene gir lyd fra seg ved store temperatursvingninger, sier Daniel D’Andrea.
En dag lærer D’Andrea gikk på jobb så han elever som sto ute som følge av en brannalarm. Den var utløst i klasserommet for fysikk og kjemi for videregående. Selv gikk han inn for å undervise i engelsk til barneskoleelever uten at brannalarmen forstyrret undervisningen.
– Hver etasje i hvert tårn er en sone. Branndørene stenges automatisk. Hvis brannalarmen går i en seksjon påvirker ikke det undervisningen for de andre seksjonene, sier driftssjef Sehested.
En drøm av et kontrollrom
Driftssjefen kom fra en eldre skole i København før han startet i jobben på den internasjonale skolen for fem måneder siden. På den gamle skolen måtte alle elevene evakueres hver gang brannalarmen gikk. Her er det ikke en gang støy i det tekniske rommet.
– Med et state of the art CTS-system har jeg kontrollen på varme, kjøling, vann, elektrisitet, og lys på min laptop. Jeg kan gå inn i hvert enkelt klasserom digitalt og gjøre justeringer, sier Sehested.
Fem ansatte jobber med drift og vedlikehold av bygningen.
– Den digitale styringen er moderne og avansert, men enkel å operere. Vi har en superbruker som kan systemet ut og inn og sørger for opplæring og oppdateringer. God opplæring er nøkkelen. Jeg opplever smart-teknologien som enkel, og ingen stor utfordring å håndtere. Det er en fryd å gå på jobb i disse omgivelsene, sier Sehested som overtok ansvaret for driften da skolen hadde fungert i to år.
En gang i året gjøres vedlikehold på solcellepanelene.
– Solcellepanelene vaskes. På taket er det lekeplasser hvor elevene spiller ballspill, så det hender at fronten på et panel må byttes fordi den har blitt skadet av en fotball.
Gro og Kjetil bygger rekkehus med nullhus-standard. – Vi har funnet en bærekraftig løsning som lar seg kommersialisere
Øko-hjelpere og elever
Skolen ligger i Nordhavn i København. Her bygges en ny bydel fra grunnen med en sterk miljøprofil. Skolebygget er et av flere signalbygg. Bydelen brukes som et laboratorium for forskning på miljøteknologi og energiløsninger. Skolen deler erfaringer blant annet med Danmarks Tekniske Universitet.
Elevene i Nordhavn har ofte bodd i flere land og opplevd skoler i forskjellige verdensdeler. Vi slo av en prat med tre 15-åringer i elevrådet som hver hadde tre pass fra forskjellige land. I Danmark sykler de til skolen stort sett i all slags vær. København har som mål å bli verdens første karbonnøytrale hovedstad i 2025. Dette bidrar til entusiastiske elever.
– På skolen er vi mest opptatt av undervisningen, men på vei til skolen hender det jeg ser den grønne bygningen på avstand og tenker det er kult at det er er min skole, sier Cassandra Larsson, og legger til at det var elevene som innførte sortering av forskjellige typer plast.
– Vi sa til ledelsen at hvis de mener skolen skal være bærekraftig må de også legge til rette for plastsortering.
Selin Bogers forteller at hun opplevde miljøfokus på skolen også i Dubai.
– I Dubai hadde de også fokus på bærekraftig utvikling. Blant annet dyrket vi grønnsaker til kantinen på skolens område. Men skolens layout, og byen, la ikke til rette for bærekraftig utvikling slik som her i København, forteller Bogers.
Ebba Cotton opplevde at barneskolen hun gikk på i Vietnam pratet om bærekraftig utvikling, mens det ikke var lagt til rette for avfallssortering og gjenbruk.
– Jeg ville sykle til skolen, men det var ikke lagt til rette for det. Veiene var farlige å sykle på for barn i byen, sier Cotton. Hun ønsker å utdanne seg til ingeniør og kjemiker for å være med på utviklingen av ny miljøteknologi for en mer bærekraftig utvikling.
I alle klasserom i Nordhavn er det to «øko-hjelpere». Oppgaver som håndtering av matavfall, kildesortering og gjenbruk går på rundgang. Det nye skolebygget, med drivhus på taket, sørger for en ideell ramme rundt læring om bærekraftig utvikling.
Artikkelen er oppdatert etter første gangs publisering. Korrekt navn på arkitekten er C.F. Møller Architects.
Svensk boligselskap går off-grid via energirenovering og selvforsyning
