Mars-helikopteret Ingenuity

Mars-helikopteret tok unike bilder på sin tiende flyvning

Imponerer på sitt nye oppdrag.

Dette bildet er tatt på den niende flyvningen, og er ikke fargekorrigert. Man kan så vidt se litt av helikopterfoten til venstre i bildet.
Dette bildet er tatt på den niende flyvningen, og er ikke fargekorrigert. Man kan så vidt se litt av helikopterfoten til venstre i bildet. (Foto: NASA)

Imponerer på sitt nye oppdrag.

Mars-helikopteret Ingenuity fortsetter å imponere Nasa-ingeniørene. Oppdraget var opprinnelig å foreta opptil fem flyvninger på Mars, dersom det i det hele tatt skulle klare å ta av på den røde planeten. Denne såkalte teknologitesten gikk så overveldende bra at helikopteret fikk være med videre på mer operative oppdrag, som speider for Mars-roveren Perseverance. 

Les også

I helga kunne helikopteret notere seg for den tiende vellykkede flyvningen, med den lengste og mest krevende ruta hittil. Farkosten fulgte en programmert rute med ti punkter i det såkalte «Raised Ridges»-området, som er høyaktuelt for videre utforskning under senere ekspedisjoner. Hele ferden tok i underkant av tre minutter.

Ingenuity skal ha fotografert flere fargebilder underveis, blant annet bilder som senere skal settes sammen til stereoskopiske bilder. Dette gjøres ved å ta ett bilde, for deretter å forflytte seg en kort avstand og ta et nytt bilde i samme retning. Det ble programmert fire slike doble fotograferinger på turen. Hver eksponering gir et fargebilde på 13 megapiksler, som etter hvert sendes til jorda via roveren og en satellitt.

Mars-helikopteret Ingenuity hadde hele ti stopp-punkter på sin tiende flyvning, der det ble tatt stereobilder på fire ulike steder. Foto: NASA

Må programmeres

Her er det verdt å minne om at enhver flyvning på Mars må programmeres på forhånd, på grunn av den betydelige signalforsinkelsen mellom våre to planeter. Et innebygd navigasjonskamera og relativt deterministisk programmering gjør at farkosten kan ta høyde for terreng, vind og andre forhold som kan påvirke ferden. Nasa får ikke beskjed før etterpå om hvordan flyvningen faktisk har gått.

Dette bildet er tatt med navigasjonskameraet på den tiende flyvningen med Mars-helikopteret. Helikopteret skal også ha tatt stereoskopiske fargebilder på ferden. Foto: NASA

Foreløpig har vi fra den tiende flyvningen bare fått se bilder fra navigasjonskameraet, med den etter hvert karakteristiske og ikoniske øyenstikker-skyggen på bakken. Når fargebildene er lastet ned og behandlet på jorda, vil man med enkelt utstyr kunne få se bilder fra lufta med en tredimensjonal effekt. Det finnes allerede slike stereoskopiske bilder tatt med roveren.

Det er den norske ingeniøren Håvard Fjær Grip som er ansvarlig for å planlegge flyvningene med Ingenuity, helt fra den første, historiske ferden. Han beskriver den forrige flyvningen, nummer ni, som en "neglebiter". Den fløy lengre og med høyere hastighet, i et svært krevende terreng å navigere i.

Måtte lure algoritmene

For å få til dette måtte teamet lure algoritmene til å tro at helikopteret skulle fly over en jevn overflate, mens det i virkeligheten fløy over et krater. Dette ble kompensert ved å legge inn lavere hastighet på kritiske punkter, høyere feilmarginer og ikke minst mye simulert testing i forkant.

Bildene fra denne ferden vil kunne bli viktig i den videre utforskningen av planeten, ettersom det ikke er noen selvfølge at en rover eller annen farkost kommer seg dit med det første. Det fotograferte området «Pilot Pinnacle» er blant områdene man ser for seg at det kan ha vært vann på Mars.

På den niende flyvningen måtte navigasjonsalgoritmene lures til å tro at bakken var flat, mens fartøyet egentlig fløy over et krater. Foto: NASA

Fløyet dobbelt så mye

Med den tiende flyvningen har altså Mars-helikopteret fløyet dobbelt så mange flyvninger som planlagt, og ingen kan helt si hvor lenge den vil fly. Men det vil bli stadig mer krevende etter hvert som høsten melder sin ankomst på Mars, samtidig som flyvningene ikke må komme i veien for forskningen hos «moderskipet» Mars Perseverance-roveren. Derfor en august satt som en foreløpig tidshorisont.

Farkosten i seg selv er selvforsynt med energi gjennom sine solpaneler, og kan i prinsippet fortsette så lenge det ikke oppstår tekniske problemer eller havari.

Les også

 

 

 

 

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå