For et drøyt år siden varslet tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe at det skulle bli enklere for enkeltpersoner og små aktører å anskaffe mindre vindturbiner.
Spådde boom
Enkelte miljørganisasjoner og vindkraftforeningen Norwea gledet seg over lovendringen. Aktører i nisjemarkedet for små vindkraftturbiner spådde vindkraftboom i landbruket.
I fjor sommer trådte lovendringen i kraft. I stedet for å søke Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om konsesjon, en prosess som gjerne tar flere år, får kommunene nå lov til å saksbehandle søknader etter plan- og bygningsloven, dersom vindturbinen er under 500 kW.
Tidligere var det konsesjonsfritak for elektriske anlegg under 1000 volt. Nå er det altså effekten og ikke spenningen som styrer konsesjonsplikten.
Les også: Havvindgigantene kniver om å ha verdens største havvindturbin
Tre vindturbiner godkjent
Norges vassdrag- og energidirektorat har ingen samlet oversikt over antall vindkraftsøknader sendt til norske kommuner, men har ikke inntrykk at at pågangen er stor.
Etter aktiviteten å dømme hos norske aktører i denne nisjebransjen er det så langt ingen kø av vindkraftsøknader i norske kommuneadministrasjoner.
– Vi har fått godkjent tre søknader etter at lovendringen trådte i kraft. Etter at nyheten ble kjent har vi startet arbeidet med å søke på oppsetting av totalt 8 vindkraftverk ulike steder i landet, sier Bjørn Helset i Wind Energy Nordic.
Selskapet er etter det Teknisk Ukeblad har fått brakt på det rene det eneste norske selskapet som tilbyr turbiner i størrelsen 100 - 500 kW.
Vindkraftforeningen Norwea har heller ikke inntrykk av at det pågår en vindkraftboom i den jevne bonde valfarter til kommuneadministrasjonen med vindkraftverksøknader.
Selv om energimyndighetene jobber med å gjøre det enklere for såkalte plusskunder å mate overskuddstrøm inn i nettet og få betalt for det.
– Det er nok ikke slik at det nå kommer hundrevis av vindturbiner rundt omkring de neste årene. Det er fordi strømmen fra før er billig i Norge, og bonden vil få lik pris på sin overskuddstrøm som de store vindkraftparkene og de nye vannkraftverkene, sier Norwea-rådgiver og sivilingeniør Carl Gustav Rye-Florentz til Teknisk Ukeblad.
Les også: Statoil vil utvikle Europas største flytende vindpark
Tar ikke av
– Å kjøpe en vindturbin er også en stor investeringsbeslutning for en bonde. Et kraftverk på en halv megawatt koster fort fem-seks millioner kroner. Det er ikke akkurat som å kjøpe en snøfreser. Samtidig gir en slik turbin langt mer energi enn en normal gård bruker, sier Rye-Florentz.
Bondelaget lanserte for noen år siden et prosjekt hvor de så på mulighetene for at bønder kunne tjene noen ekstra kroner på vindkraft.
Terje Engevik ble hyret som rådgiver i prosjektet, som nå er avsluttet. Han har fulgt markedet for småskala vindkraft i fem år.
.png){kind=logo}
– Markedet for småskala vindkraft har på ingen måte tatt av. Det finnes nesten bare et skikkelig eksempel på ett vellykket nyetablert småskala vindkraftverk. Den turbinen er bare på 45 kW, og utløste ikke konsesjonsplikt tidligere heller, sier Engevik.
Engevik viser til små leverandører som møtte et voldsomt byråkrati i arbeidet med å selge og prosjektere små turbiner, ikke minst når det kom til nettilknytning.
Et eksempel er en storfebonde på Lista som ikke fikk lov til å koble en liten gårdsturbin til nettet av Agder Energi på grunn av anstrengt nettsituasjon.
Avslaget kom ikke som følge av selve turbinen, som ville generert en maksimal årsproduksjon på 140.000 kWh, men som følge av et prinsipp om å likebehandle alle aktørene som stod i kø for nettilkobling i regionen.
– Lovendringen som kom i fjor skal sørge for en enklere og likere behandling av søknader, men lovendring er ikke det eneste som skal til. I tillegg trenger kommunene opplæring i den nye rollen, selv om det utarbeides en veileder, kommenterer Engevik.
Les også: Denne havvindparken kunne blitt 33 prosent mer effektiv
Har troen
Wind Energy Nordic er imidlertid strålende fornøyd med søknadsbehandlingen i kommunene så langt. Selskapet er overbevist om at vindkraftboomen de spådde for et år tilbake kommer før eller siden.
Forutsetningen for at investeringen skal lønne seg, er imidlertid at kjøper har et høyt strømforbruk, og/eller går sammen om investeringen med naboer med en annen type produksjon og ulikt forbruksmønster. Den største gevinsten ligger i spart nettleie og ikke salg av strøm.
– I snitt har det bare tatt tre måneder å få godkjenning på våre kraftverk. I vinter starter vi arbeidet med å bygge en 45 kW-turbin og en 250 kW-turbin, begge på Jæren. Tidligere har slike søknader blitt kasteballer mellom NVE, kommune og fylkeskommune. Nå er det viktig at denne informasjonen kommer ut slik at flere blir klar over hvordan lovendringen kan få betydning for økonomien og konkurransekraften i landbruket, sier Bjørn Helset.
Selv om kun tre kommunesøknader så langt er innvilget etter lovendringen, mener Helset nå å se en endring i markedet og hevder selskapet har en kundebase på 200 sikre kunder.
– Da vi startet opp i 2011 var dette et ikke-eksisterende marked. Vi fikk installasjoner i 2012, og nå opplever vi mange henvendelser som følge av lovendringen, blant annet fra større gartnerier. Minstemålet vårt er 10-15 solgte turbiner i året fra og med 2015, sier Helset, som også tilbyr leasingavtale for turbiner.
Norwea bekrefter økt antall henvendelser. Rye-Florentz mener også bønder eller andre aktører kan tjene på å investere i en vindturbin dersom de har et høyt energiforbruk, eller går sammen om å anskaffe en vindturbin med naboer med en annen type produksjon og annerledes forbruksmønster, slik at de slipper overskuddskraft.
Les også: Statkrafts nye testturbin skal bli høyere enn Oslo Plaza
Ordner turbinservice selv
– På Ørlandet er det for eksempel bønder som har satt opp to-tre Vestas-turbiner. De er driftige karer og gjør mye av servicen på turbinenen selv. Men du kan ikke legge til grunn at alle bønder skal skru på egen turbin. For å få økonomi i investeringen må bonden føre strømmen ut på eget nett og bruke den selv. Da slipper han nettleie og offentlige skatter og avgifter, sier Rye-Florentz.
Knut Henriksen i selskapet Scanwatt vil selge små vindturbiner på rundt 50 kW til enkeltbønder.
Hans eneste solgte turbin er så langt den turbinen på Lista som ikke fikk plass på nettet til Agder Energi.
Turbinen skal få nettilkobling når Statnett har installert to store transformatorer i regionen, men Henriksen vil ikke selge flere før han får førstehåndserfaring med Lista-turbinen.
Tviler på boom
– Små vindturbiner trenger ikke være veldig dyrt. En 45 kW vindturbin med fundament og kabel kommer på godt under 900.000 kroner, og er en ressurs på gården som bonden kan utnytte. Men det må være høy gjennomsnittlig årsvind på gården, godt over 5 m/s, ellers blir det ikke økonomi i det, påpeker Henriksen.
Engevik har imidlertid ikke helt troen på vindboom i landbruket, etter erfaringen fra vindprosjektet i Bondelaget.
– Jeg tror kanskje ikke smålskala vindkraft vil ta helt av. Det har gått tregere enn Bondelaget trodde for tre år siden. Det er også en viss miljøfrykt knyttet til gårdsdrift, med tanke på synligheten i kulturlandskapet, om enn ikke like stor som for større vindparker, sier Engevik.
Les også:
Denne haien og røff sjø stopper verdens største vindpark
97 enorme vindturbiner på 6 MW settes opp utenfor Tyskland
Vindkraft til havs koster stadig mer, mens solkraft blir billigere
