Illustrasjon: Forelesning i Mekanikk 1 på NTNU. Gløshaugen.
Illustrasjon: Forelesning i Mekanikk 1 på NTNU. Gløshaugen. (Foto: Johan Bertnes Røed)

Samordna opptak

Mange ingeniørstudier har fortsatt ledige plasser. Færre vil studere realfag

Men UiT melder om oppsving i ingeniørstudiene.

I dag ble det klart at rekordmange studenter har fått tilbud om plass ved høyere utdannelse. 98.000 søkere har fått plass, og totalt var det mer enn 140.000 søkere til statlige universiteter og høyskoler.

Særlig har antallet søkere til IKT-studier økt.  1033 flere hadde IKT-studier som førstevalg i år sammenlignet med i fjor. Antallet som har fått tilbud om studieplass har har økt med 17,5 prosen.

Av de 5943 som hadde IKT-studier som sitt førstevalg, fikk 3707 tilbud om plass.

Til teknologifagene for øvrig har det blitt sendt ut 9606 tilbud om studieplass. Økningen fra i fjor er på 8,2 prosent.

Nedgang for realfag

  Bilde: Peder Qvale

For realfag har det imidlertid vært en nedgang. Her har antallet tilbud gått ned 9,6 prosent fra i fjor, fra 4335 til 3917 tilbud om plass.

President i Tekna, Lise Lyngsnes Randeberg, mener det er gledelig at flere får plass på IKT- og teknologistudiene.

– Det viser at regjeringen og utdanningsinstitusjonene har lyttet til Tekna og ser at vi trenger flere med slik kompetanse. Samtidig er det klart at kapasiteten på IKT-fagene må økes ytterligere. Det vil være et sterkt økende behov for denne kompetansen i årene fremover. Vi må nå få en tydelig strategi på hvilken type kompetanse vi trenger, og hvilke fagretninger som må bygges opp, sier Randeberg.

Hun trekker frem kunnskap om sikkerhet og sårbarhet som spesielt viktig, ettersom samfunnet blir stadig mer digitalisert.

At det er en positiv utvikling innen teknologifag trekkes også frem.

– Disse fagene er avgjørende for at vi skal løse viktige samfunnsutfordringer som vi står ovenfor innen blant annet helse, klima, energi og samferdsel, sier hun.

Den negative utviklingen innen realfag bekymerer imidlertid.

– Grunnleggende kunnskap innen realfagene har vært med å bygge landet i alle år, og kommer til å ha en viktig rolle også i fremtiden. Med realfaglig kompetanse bygger du viktig forståelse som du kan ta med deg inn i mange sektorer og arbeidsområder, sier Randeberg.

Viktig at studentene takker ja

Tobias Lynghaug, leder for NITO Studentene, mener det er viktig at de som har fått tilbud om plass må takke ja til studieplassene. Det er viktig for fremtidens grønne utvikling, bærekraft og petroleumsindustrien.

Tobias Lynghaug, leder av NITO Studentene.
Tobias Lynghaug, leder av NITO Studentene. Foto: Max Emanuelson

Han er litt bekymret for utviklingen. For selv om det er flere søkere, får man ikke fylt opp for eksempel ingeniørstudier alle steder. Spesielt i Nord-Norge. Norges arktiske universitet har mye uutnyttet kapasitet, påpeker Lynghaug.

På maskin-, petroleum- og prosessteknologistudier kommer flere studier som starter opp i høst til å starte opp uten at alle plassene er fylt opp.

– Det er kritisk, for de trengs både til å fortsette petroleumsindustrien, men også til å bidra til grønt skifte, sier han.

NITO ser også at enkelte fornybar energi-studier kommer til å starte opp med ledige plasser. På Sørlandet får de ikke fylt opp energistudiene sine, sier Lynghaug.

– Noe overraskende ser vi også at enkelte studier innen fornybar energi og elkraft ikke klarer å fylle opp plassene. 

Oljenegativitet

Han tror situasjonen kan skyldes at det er skapt et bilde og en oppfatning av at man kan gå en usikker fremtid i møte med en ingeniørgrad. Mange av studiene er typisk oljerettede, og han mener at media, myndigheter og politikere har bidratt til å svartmale situasjonen i disse industriene.

Wenche Jakobsen, prorektor utdanning ved UiT, peker på den samme usikkerheten, men også andre mulige årsaker.

Wenche Jakobsen, prorektor utdanning, UiT.
Wenche Jakobsen, prorektor utdanning, UiT. Foto: UiT

– Studentene i oljerelaterte næringer er redd for ikke å få jobb. Da tør de ikke, for de er selvsagt opptatt av at det finnes en sikker jobb i andre enden, sier Jakobsen.

Hun etterlyser at petroleumsnæringen går ut og er tydelige på at de trenger folk om de vil ha ingeniører i fremtiden. 

– Jeg tenker at næringen, enten det er offentlig eller privat, må ut og gjøre seg lekker for studentene. Den må si at de skal ta imot studentene når de er ferdige, sier hun.

Ingen svart situasjon

Og selv om det ved første øyekast kan se ut til at det står mange plasser ledige ved for eksempel UiT, peker Jakobsen på en totalt sett positiv utvikling for ingeniørfagene.

– Vi har oppsving innen bygg, maskin, automasjon og datateknikk. I Narvik har vi oppsving innen satellitteknologi, bygg, prosessteknologi og datateknikk. Så har vi ikke fylt opp alt, og har også nedgang på noe, sier hun.

Og selv om alle ingeniørstudieplassene ved UiT ikke er fylt opp, er det i noen tilfeller fortsatt en fremgang. Hun trekker for eksempel frem en maskiningeniørlinje som ikke er fylt opp, men som har blitt utvidet fra 7 plasser i fjor til 18 plasser i år. 

Kommentarer (8)

Kommentarer (8)