Ekstra veimerking skulle føre til færre konflikter mellom syklister og bilister. Forskning viser at ingen reel endring har skjedd.
Ekstra veimerking skulle føre til færre konflikter mellom syklister og bilister. Forskning viser at ingen reel endring har skjedd. (Illustrasjon: Vejdirektoratet)

Sykkelulykker

Malte opp «sykkelbokser» i veikryss over hele landet. Ga ingen merkbar reduksjon av ulykker

Beskytter ikke mot høyresvingsulykker.

  • sykkelveger

Nye såkalte sykkelbokser skal bekjempe høyresvingsulykker. Det var budskapet da det danske Vejdirektoratet sammen med 13 kommuner i desember 2016 satte i gang med å male opp 57 sykkelbokser over hele landet.

Disse tillater syklistene å kjøre gjennom lyskryss før biltrafikken.

Men sykkelboksene har ingen merkbar effekt på risikoen for ulykker. Det viser et storskalaforsøk som trafikkforskere ved Aalborg Universitet har gjennomført for Vejdirektoratet.

Forskerne har gjennomgått flere enn 3600 videoopptak fra syv kryss, før og etter at de fikk malt sykkelboksene. Her har de registrert 644 såkalte konflikter eller nesten-ulykker mellom syklister og svingende biler.

«Undersøkelsen kan ikke påvise noen effekt av sykkelbokser i undersøkelsens syv ombygde kryss, og ut fra undersøkelsen er vår beste vurdering at en sykkelboks ikke påvirker risikoen for høyresvingsulykker og venstresvingsulykker mellom syklister som kjører rett fram og svingende biler i et signalregulert kryss. En medvirkende forklaring til dette kan være at boksen ikke ser ut til å bli brukt,» skriver forskerne fra Aalborg Universitet.

Langt fra statistisk signifikant

Aalborg Universitet ble ferdig med sin rapport allerede i fjor; seks måneder etter beslutningen om å ta i bruk sykkelboksene over hele landet ble tatt.

Men først i februar i år har Vejdirektoratet publisert rapporten på nettsidene sine, og den har ikke vært omtalt i mediene eller i Vejdirektoratets nyheter.

Den største andelen av konflikter skjer med biler som svinger til høyre inn foran syklister som kjører i samme retning. Antallet av høyresvingsulykker har falt i de syv kryssene, men fallet er langt fra statistisk signifikant.

For venstresvingende biler foran motkjørende syklister har antallet konflikter blitt høyere. Men heller ikke her er resultatet særlig statistisk signifikant.

«Det er korrekt at evalueringen ikke kunne påvise noen effekt av sykkelbokser i de syv ombygde kryssene. Resultatene viste små endringer i begge retninger, men de var ikke statistisk signifikante og kan derfor ikke brukes til å konkludere med noen sikkerhetsmessig effekt,» skriver avdelingsleder for trafikksikkerhet Marianne Foldberg fra Vejdirektoratet i en e-post til danske Ingeniøren.

Slik skal boksene brukes.

Bruker ikke boksene slik de var ment å brukes

En mulig forklaring er at metoden for å identifisere såkalte konflikter, er for usikker. Ifølge rapporten er det blant forskerne en løpende diskusjon om hvor nære det skal være å gå galt, før det er snakk om en konflikt.

Men en annen medvirkende grunn til resultatet, er at syklistene ikke bruker boksene slik de er ment å brukes. Opptakene viser at de første syklistene som stopper for rødt lys ikke utnytter hele arealet i de oppmalte boksene.

Derfor blokkerer de for etterfølgende syklister, som dermed fremdeles ender opp med å stå side om side med de høyresvingene bilene og lastebilene.

«Problemet er at de første syklistene som kommer til stoppstreken i krysset ikke har noen grunn til å flytte seg ut i sykkelboksen, siden de når det blir grønt skal mot et punkt i kryssets fjerneste hjørne – både hvis de skal fortsette rett fram eller skal til venstre. Hvis de benytter sykkelboksen, må de flette seg inn i den trafikkstrømmen som kommer i den direkte forlengelsen av sykkelstien/banen. I tillegg kommer det at de sist ankomne, som kanskje kunne se en fordel av å flytte seg ut i sykkelboksen, fordi de dermed har mulighet til å komme foran, ofte ikke har denne muligheten, siden de høyresvingende bilene og de først ankomne syklistene blokkerer,» skriver forskerne.

Ikke en dårlig idé

De syv lyskryssene som ble undersøkt ligger i Hjørring, Aalborg, Kolding, Odense, Frederiksberg og København.

Ingeniøren har også bedt Vejdirektoratet om å kommentere den påfølgende beslutning om likevel å legge inn sykkelboksene i 57 lyskryss fordelt på 13 kommuner.

Avdelingsleder Marianne Foldberg vurderer det slik at syklistene ennå ikke har blitt vant til å bruke boksene slik det var ment at de skulle brukes.

«Man kan ikke konkludere med at sykkelbokser er en dårlig idé. Tvert imot tyder alt på at når man gjør endringer i et kryss, tar det tid for syklistene å venne seg til endringene og til å bruke sykkelboksene. Det er derfor viktig at kommunene er i dialog med syklistene og får kommunisert ut til alle hvordan sykkelboksene skal brukes. Vi følger med på utviklingen omkring sykkelboksene, og vi vil senere ta stilling til hvorvidt de langsiktige effektene skal undersøkes nærmere,» skriver Marianne Foldberg til Ingeniøren.

Les rapporten på Scribd: Evaluering af Storskalaforsøg Med Sykkelbokse

Artikkelen ble opprinnelig publisert på Ing.dk.

Kommentarer (60)

Kommentarer (60)