FORTVILER: Daglig leder Mette Melandsø og sivilarkitekt Ogmund Sørli ved Pir II Arkitektkontor er fortvilte over prosjektledelsens mange endringspålegg ved Mæla ungdomsskole. (Bilde: Mona Strande)
FØR: Slik hadde Pir II Arkitektkontor i utgangspunktet tegnet Mæla ungdomsskole, med en lysgjennomskinnelig fasade i polykarbonat. (Bilde: Pir II Arkitektkontor)
NÅ: Skien kommunes prosjektledelse vil bytte ut polykarbonatet med fasadeplater i stål. (Bilde: Pir II Arkitektkontor)
FJERNES: Også solavskjermingen i form av grønne planter vil prosjektledelsen skifte. De vil heller benytte plastduk. (Bilde: Pir II Arkitektkontor)

Mæla: Kjenner ikke igjen eget bygg

Dette har skjedd

  • I april 2004 vant Pir II Arkitektkontor i Trondheim prosjektkonkurransen om Mæla ungdomsskole i Skien.
  • Juryen omtalte utkastet som "et unikt skoleanlegg i en økologisk setting", og påpekte hvor tilfredsstillende det var å få en vinner som "svarer til Skien kommunes intensjoner og forhåpninger om at den nye skolen blir et fyrtårnprosjekt innen framtidsrettet skoleplanlegging".
  • I mai samme år vedtok et enstemmig bystyre å gå for Pir II sitt vinnerutkast.
  • Bygningsarbeidet startet i desember 2005 etter at tomten ble ekspropriert etter en konflikt om tomteprisen.
  • Fire måneder senere oppsto setningsskader i det ene hjørnet av flerbrukshallen som førte til at ferdigstøpte fundamenter måtte rives. Prosjekteringsgruppa mener det hadde vært tilstrekkelig å reparere det skadde området, men kommunens prosjektledelse valgte å fundamentere hele bygget på nytt. Dermed ble prosjektet flere måneder forsinket – og mye dyrere enn planlagt.
  • I februar 2007 ble det oppdaget at feil isolasjonsmateriale var levert til bygget. Denne isolasjonen tilfredsstilte ikke kravene til brannsikkerhet. Den svenske leverandøren Isoflex tilbød seg å bytte til riktig type umiddelbart, men ifølge prosjekteringsgruppa valgte kommunen å beholde isolasjonen som var levert. Istedenfor å få en ny leveranse, ville de heller endre skolen – og bruke helt annen isolasjon og bytte ut store deler av fasaden.
  • Bystyret har ikke godkjent endringene etter de behandlet saken for tre år siden, men ved Mæla ungdomsskole er utskiftningene allerede i gang.

Skien kommunes prosjektledelse har i flere måneder lagt all skyld på prosjekteringsgruppa for de endeløse problemene ved Mæla skole. Prosjekteringsgruppa har verken forsvart seg eller villet komme med sin versjon av saken før nå.

– Grunnen er at vi hadde en avtale med Skien kommune om at diskusjonen ikke skulle føres i pressen, men siden kommunen gjentatte ganger har brutt dette løftet selv, ser vi oss nødt til å ta til motmæle, sier sivilarkitekt Ogmund Sørli, Pir II Arkitektkontor.

– Forringer uttrykket

Kommunens prosjektledelse vil ikke bare bytte ut isolasjonen, men også gjøre så store endringer på fasaden at prosjekteringsgruppa frykter den nye skolen blir seende ut som en lagerbygning i stål.

Skolens fasader er opprinnelig prosjektert og kontrahert som lysgjennomskinnelige, med lysgjennomtrengelig isolasjon i kombinasjon med mineralull. For å oppnå en helhet skulle deretter hele fasaden kles med klar polykarbonat. Prosjektledelsen vil nå isteden ha metallplater på ytterveggene, og trådglass innvendig.

– Hele konseptet for skolebygget blir vesentlig endret når de erstatter de lysgjennomtrengelige platene med tett kledning. Det forringer også det arkitektoniske uttrykket, og vil framstå helt annerledes enn det de politiske myndighetene og kommunenes egen bygningsetat har godkjent, sier sivilarkitekt Ogmund Sørli, Pir II Arkitektkontor.

Ikke faglig grunnlag

I et brev til kommunens prosjektledelse skriver de at den nye ytterkledningen ikke er forenlig med pålegget om å opprettholde byggenes estetiske kvaliteter. De påpeker også at det ikke er faglig grunnlag, som brann- eller bygningstekniske årsaker, til at fasaden må endres.

– De har aldri vist til forskrifter når de har bedt oss om å gjøre endringer. Sammen med Cowi har vi svart på alt og gjort så godt vi kan for å imøtekomme byggherren, men det virker som om ingenting vi gjør er riktig. Alt avvises uten at vi forstår begrunnelsen, og det gjør oss usikre på kommunens agenda, sier Sørli.

Han påpeker at regningen for de byggherrebestilte påleggene går til kommunen, siden det ikke er noen teknisk begrunnelse som ligger til grunn.

– Utad sier prosjektledelsen at det er prosjekteringsgruppa som må betale, men det stemmer ikke. Politikerne i Skien burde få vite hvor dyre disse påleggene blir for kommunen, sier han.

Blir ikke bedre

I tillegg til de store endringene på selve fasaden, vil også kommunen fjerne klasserommenes utvendige solavskjerming, som skulle bestå av grønne planter. Isteden vil de bruke plastduk, noe som vil gi en økt kostnad på cirka en halv million kroner.

– Nå blir skolen både stygg, dyrere, mindre funksjonell og tar lengre tid å bygge, sier daglig leder Mette Melandsø ved Pir II Arkitektkontor.

Hun innrømmer at den langvarige saken om Mæla skole ikke har vært en artig prosess.

– Vi har alltid tenkt at verre kan det ikke bli, men saken akselererer fortsatt. Jeg kan forstå det når en prosjektledelse vil endre ting for å oppfylle forskriftene eller for å gjøre et bygg billigere, men her pålegger de endringer som ikke trengs – og som samtidig fordyrer prosjektet, sier Melandsø.













Tilbakeholder dokumenter

Skien kommune vil ikke gi Teknisk Ukeblad innsyn i noen av brevene som er sendt fra prosjekteringsgruppa til prosjektledelsen.

De viser til paragrafer i Offentlighetsloven som kun skal brukes som grunnlag for et avslag dersom innholdet i brevet "antas å gi et direkte misvisende bilde av saken" på nåværende tidspunkt (§ 4) – eller dersom et avslag er "påkrevd av hensyn til en forsvarlig gjennomføring av økonomiske rammeavtaler med næringslivet" (§ 6.2b).

– Jeg vet ikke hvilke paragrafer de er unntatt etter fordi det der gjøres automatisk. Men dersom det står § 6 så må det være feil. Det skal nok være § 4 på alle dokumentene, sier Olav Backe-Hansen i eiendomsenheten, Skien kommune.

– Stor offentlig interesse

Juridisk rådgiver i Norsk Presseforbund, Kristine Holm, sier det er helt klart at ingen av de nevnte paragrafene gir hjemmel for avslag i denne saken.

– Dette er en sak hvor det er av stor offentlig interesse å vite innholdet i brevene, fordi det er veldig viktig å kunne følge med på hvordan kommunen disponerer pengene, sier Holm.

Vi har fått dokumentene fra avsender, og innholdet i brevene er ikke misvisende. Imidlertid kritiseres prosjektledelsen for å gjøre vedtak som ikke er godt nok diskutert, og arkitektene forklarer at de ikke kan stå inne for endringene arkitektonisk.

Svært strengt

For å holde tilbake dokumenter etter Offentlighetslovens § 4 er det ikke tilstrekkelig at dokumentene kan gi et ufullstendig eller ubalansert bilde av en sak – det må også være fare for at innholdet kan skade åpenbare samfunnsmessige eller private interesser.

– For å bruke denne paragrafen er det veldig strenge vilkår. Her må det være snakk om noe så alvorlig som at for eksempel rådmannen er beskylt for alvorlig trakassering som er under politietterforskning, og at offentliggjøring av brev om dette kan skade hans interesser. Det gjelder absolutt ikke i en korrespondanse mellom kommunen og en arkitekt om et skolebygg, sier Holm.